Undertegnede har overfor HRS, sist ved tilsyn av Agder LRS høsten 2004, gitt uttrykk for at jeg som oppnevnt fagleder brann, i alle år har oppfattet min rolle i LRS som rådgiver, både brannfaglig og med hensyn til brannressurser/-kontakter i regionen. Myndigheten/mandatet til å rekvirere de ressurser hendelsen krever, basert på de råd politimesteren mottar, tilligger politimesteren. Jeg har oppfattet at hele poenget med den den norske organiseringen av redningstjenesten var nettopp denne forenklingen i praktisk utførelse og gjennomføring av livreddende redningstjeneste. Det virker etter min mening meningsløst hvis jeg skal, bare for Agders 29 kommuner med noen færre brannsjefer, fremskaffe fullmakter i form av skriftlige avtaler fra alle disse. Ser en det på landsbasis blir det enda verre (og byråkratisk).
Det hevdes i artikkelen at DSB har anbefalt en slik løsning i brev november 2003.
Skal jeg være konkret vil jeg hevde at løsningen ikke ligger i det som hevdes fra HRS/DSB. Poenget er at politimesteren kan om det er formelt påkrevd, gjennom den myndighet som allerede er gitt i dennes lovverk innen redningstjenesten, delegere myndighet til den aktuelle fagleder, det være seg brann eller andre.
En standardformulering utarbeidet av justisdepartementet hadde løst ”problemet” for alle LRS’ene samt kommunale myndigheter i løpet av ”no time”.
Når det gjelder offentlige etater er jo disse pliktige til, uten godtgjøring, å stille de egnede ressursene de har, til disposisjon for LRS i livreddende redningsinnsats.
Hvilke synspunkter har brann-Norge på dette?
COMMENTS