Underkapasiteten har lenge vært tema spesielt i større brannvesen. Oslo brann- og redningsetat (OBRE), får årlig kun åtte plasser på beredskapsutdanning II, noe som ikke er tilstrekkelig for å oppfylle kompetansekravene i en tid hvor det er store avganger. OBRE søkte derfor DSB tidligere i år om å få avholde beredskapsutdanning II på Lahaugmoen. Søknaden ble avslått av Norges Brannskole (NBSK) som i sitt svarbrev peker på at med hovedvekt på økonomiske forhold ser ikke NBSK mulighet til å tildele OBRE kurset.
Avdelingssjef Ragnar Kvenodd ved markedsavdelingen i OBRE har lang erfaring med utdanning og opplæring og han stiller spørsmål ved en rekke forhold rundt dagens utdanning.
– I 1993 ønsket DBE at OBRE skulle bidra med kunnskapsoverføring til brannskolen og i en periode var vi veldig aktive. På det meste avholdt vi årlig seks regionale kurs for NBSK. Neste år er vi tildelt to kurs og da må man kunne stille spørsmålet om søkermassen er mindre eller om vi har fått nye konkurrenter i sivilforsvarsskolene? Og er vi i så fall kommet i en situasjon hvor NBSK må føye DSB som ønsker en satsing på disse skolene? Det er også grunn til å stille spørsmål ved NBSKs samarbeid med Avinor om opplæring. Har NBSK kapasitet til dette når de ikke klarer å ta unna den kompetansegivende opplæringen?
OBRE gjennomførte i 1999, 2000 og 2001 et prøveprosjekt med grunnkurs i tre deler. Etter dette ble det nedsatt en læreplankomite hvor ikke OBRE ble forespurt om deltagelse.
– Etter prøveprosjektet sendte vi våre rapporter til NBSK, men fikk vi ingen tilbakemelding. Hvis brannmiljøet skal bidra med gjensidig erfaringsoverføring, må vi kunne forvente en skikkelig dialog med NBSK, sier Kvenodd.
Kostnader er også et viktig element og for OBRE som for tiden har stor avgang, blir opplæringskostnadene store.
– Det er ikke urealistisk at vi bør utdanne 20 mann årlig på beredskapsutdanning II og andre kurs i Tjeldsund. Skal vi sende 20 mann hvert år til Tjeldsund betyr dette en million kroner bare i reise- og oppholdsutgifter. Hvis vi skal sende tilsvarende antall til Starum betyr det kr. 700.000. For meg holder da ikke argumentet om å avvise vår forespørsel om kurs med å skylde på brannskolens økonomi. Vi holder nå beredskapen oppe med et generelt avvik på kompetansen. De manglende skoleplassene er en uholdbar situasjon som ikke brannmiljøet kan leve med. Dessuten må vi kunne spørre om kostnadene våre ved å sende folk til Tjeldsund er forenlig med kommunal økonomi så lenge vi har ressurser og lokaliteter til å utføre dette selv, spør avdelingssjef Ragnar Kvenodd.
Frustrasjon
Flere større brann- og redningstjenester har i mange år arrangert regionale kurs på vegne av NBSK. For disse har regionale kurs vært et viktig fundament både med hensyn til økonomi og stillinger på opplæringsavdelingene.
Trondheim brann- og redningstjeneste er blant disse, og de søker hvert år om nye kurs.
Tildeling av de regionale kursene foretaes av brannskolen, og det sendes bekreftelse på dette i god tid før kurskatalogen for neste år blir trykket. En slik bekreftelse forelå våren 2004 for alle kurs som arrangeres i 2005.
Stor var overraskelsen da det helt uten forvarsel dukket opp et brev om at kurset i Trondheim var avlyst.
– Vi har planlagt beredskapsutdanning trinn I til høsten med elever fra eget brannvesen, og mange av søkerne kommer vanligvis i fra andre brannvesen i vår region.
– Når vi får et brev fire måneder før kursstart om at det er avlyst, synes vi dette er arrogant, sier leder av ekstern utdanning, Leif Gunnar Smistad, i Trondheim brann- og redningstjeneste til ”Brannmannen”.
I brevet oppgis at de økonomiske rammene til NBSK er endret, og det medfører tilpasninger og derfor avlyses kurs i Trondheim og på Starum. Gjennom telefonisk kontakt med brannskolen begrunnes beslutningen videre med at sivilforsvarsskolene er en del av DSB, og dermed blir konsekvensen at de rammer sine egne.
– Det finner vi forunderlig i og med at det er Trondheim brann- og redningstjeneste som er ansvarlig kursarrangør, og vi leier sivilforsvarsskolens fasiliteter og øvingsanlegg.
– Vår økonomi er avhengig av disse kursene, og når kurset blir avlyst medfører det store konsekvenser, og dessuten et stadig større etterslep i den lovpålagte utdanningen.
Det vil også ramme andre brannvesen i regionen som har basert seg på daglig reising til og fra kurs i Trondheim for å holde kostnadene nede. Dette kan medføre at disse ikke har økonomi til å få utdannet sine ansatte.
– Når det gjelder utdanning for branntjenesten, så er nok behovet større enn søkerstatistikken gir inntrykk av. De økonomiske betingelsene i de kommunale brannvesen er begrensende for hvor mange kursplasser det søkes om, sier en frustrert Smistad som etterlyser en bedre dialog mellom NBSK og regionale kursarrangører.
Uenighet om kostnader
Frustrasjonen deles også i Bergen brannvesen som har hatt en opphetet debatt med NBSK om dekning av kostnader ved gjennomføring av kurs. Da Bergen brannvesen skulle avholde et grunnkurs i 2004 etterlyste de en kostnadsramme uten å få svar på dette. I henhold til kontrakt kunne de sendt regning umiddelbart, Men de sendte først et overslag på kr. 570.000 uten at de fikk svar på dette. Regningen gikk deretter til rettslig inkasso.
NBSK hadde selv kalkulert kurset til kr. 400.000. Saken endte i et forlik hvor Bergen brannvesen fikk kr. 500.000.
– Bergen brannvesen har ikke fått tildelt grunnkurs neste år og vi har fått høre at grunnkursene vil konsentreres om sivilforsvarsskolene. Dette synes vi er betenkelig når skolene ikke har tilstrekkelig materiell for å avholde et kurs som er mye praktisk rettet, sier overbrannmester Johnny Ekanger i Bergen brannvesen.
Ekanger er enig med sin kollega i Trondheim om at NBSK utviser en arroganse og etterlyser også en bedre dialog med NBSK.
Redusert selvstendighet
I årsmeldingen til NBSK for 2004 pekes det på at skolen har fått en redusert selvstendighet under det nye DSB og at hverdagen ved skolen oppleves som mer detaljstyrt, byråkratisk og ressurskrevende enn tidligere.
På undervisningssiden har nye læreplaner og lengre kurs blitt testet ut i full skala. Antall elever som har gjennomført utdanningen ved skolen har gått ned, men på grunn av lengre kurs har antall produserte elevdager økt med 6,5 %. Elevene er i sum fornøyd med tilbudet som skolen gir. Andelen elever som gir tilbakemeldinger om at forventningene er innfridd ”mindre bra” har imidlertid økt. Denne økningen skriver seg kun fra elever på 110-kurset.
Totalt har 2536 elever i 2004 gjennomført kurs for brann-, feier- og redningspersonell.
I løpet av året fullførte 342 deltagere deltidsutdanning inkludert praksisuke. I tillegg startet 302 deltagere opp med lokal opplæring på høsten. De manglende forskriftskravene for deltidspersonell gjør at målsetningen om 700 elever årlig ikke er oppnådd.
Arnstein Pedersen er leder av kompetanseenheten i DSB og ansvarlig for NBSK og sivilforsvarsskolene. ”Brannmannen” stilte han følgende spørsmål:
Med bakgrunn i de store sprikene mellom søkermasse og elevplasser, vil mange ikke få den kompetansegivende utdanningen som forskriftene krever. Hva vil DSB gjøre med dette etterslepet?
Det kan stilles spørsmål ved om påstanden om at det er store sprik mellom søkermasse og elevplasser ved NBSK er riktig. I henhold til det tallmaterialet DSB sitter inne med er etterslepet gradvis redusert de seinere år. For å få en mest mulig oppdatert og kvalitativ vurdering av kompetansesituasjonen og kompetansebehovet, vil vi imidlertid høsten 2005 gjennomføre en ny kvalifikasjonsundersøkelse for å bringe klarhet i det faktiske opplæringsbehov. Den forrige kvalifikasjonsundersøkelsen ble gjennomført i 2000.
Direktoratet er for øvrig nå i startgropen med å utrede en utdanningsreform innenfor brannutdanningen, noe som på sikt vil få innvirkning på både rekruttering til brannutdanning og brannyrket, utdanningsform, utdanningslengde, utdanningskrav osv. Når dette arbeidet starter opp for fullt vil det bli en aktiv brukerinvolvering hvor en bred dialog med fagmiljøene vil ha sin naturlige rolle.
Vil utdanningen bli mer dreid over mot sivilforsvarsskolene og er dette et løft for brannmiljøet all den tid mange brann- og redningstjenester har lang erfaring og gode ressurser til å utføre utdanningen?
Det er et krav fra Justisdepartementet at skolevirksomheten innenfor samfunnssikkerhet og beredskap skal være koordinert og innrettet slik at kompetansen og undervisningskapasiteten utnyttes optimalt. Dette innebærer bla. at deler av NBSKs regionale opplæringsvirksomhet fortrinnsvis skal legges til Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesentre. Vi har i den sammenheng stor tillit til at beredskaps- og kompetansesentrenes pedagogiske og faglige ressurser er velegnet også til å gjennomføre regionale kurs for NBSK. Det ligger heller ikke noe dramatikk i at det tidvis leies inn både spisskompetanse og materiell til deler av opplæringen. Per i dag ligger det imidlertid ikke an til en omfattende dreining i retning av at all regional opplæring skal legges til beredskaps- og kompetansesentrene, men det er som sagt et mål at virksomheten utnytter sin opplæringskapasitet på en ressursmessig god måte. DSB har heller ingen umiddelbare planer om store investeringer ved beredskaps- og kompetansesentrene for å skreddersy disse til å kunne å gjennomføre kompetansegivende kurs for brannpersonell. Det er NBSK som skal være den ledende utdanningsinstitusjon innen brann og redning også i fortsettelsen.
Vi tror for øvrig at det er flere forhold som bidrar til løft for brannmiljøet og størst forhåpninger i den sammenheng har vi til en utdanningsreform innenfor brannutdanningen, hvor brannutdanning blir et studietilbud på linje med annen utdanning. Allikevel må vi i dag og i den nære fremtid fortsatt arbeide for at kurstilbudene som gis ved NBSK, eller som regionale tilbud ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesentre og ulike brannvesen, har høy faglig og pedagogisk kvalitet og med en god utnyttelse av de økonomiske og menneskelige ressursene. Ulike debatter i forskjellige fora om hvem som er best eller minst egnet til å gjennomføre regionale kurs, bidrar ikke til dette. Jeg tror det er sammen vi er gode og sterke, ikke når fokuset er for mye rettet mot egen bakgård. Mitt ønske er derfor at vi videreutvikler den gode dialogen og det gode samarbeidet og arbeider mot et felles mål; gode brannvesen med trygge og kompetente medarbeidere.
NBSK avlyser planlagte kurs på kort varsel. Bør ikke brann- og redningstjenestene kunne forvente en bedre forutsigbarhet og dialog med NBSK?
For hele DSBs virksomhet er økonomien i 2005 meget stram. Dette gjelder også de økonomiske rammene for NBSK. De fire skolene under Brann, redning og sivilforsvarsavdelingen (BRS) er i 2005 pålagt et inntektskrav på ca 19 millioner kroner, hvorav nærmere 9 millioner kroner gjelder NBSK. En av de mest utfordrende konsekvenser av inntektskravet er at dette påvirker brannskolens muligheten til å gjennomføre opplæring innenfor skolenes prioriterte områder, nemlig kompetansegivende kurs for brannvesenene. Dette er vi meget oppmerksomme på og har kommunisert vår bekymring for dette til departementet.
Alle ønsker mest mulig forutsigbarhet i forhold til bla. kompetansevirksomheten og vi er de første til å beklage at NBSK av økonomiske hensyn har besluttet å kansellere disse to kursene. Samtidig må NBSK forholde seg til de økonomiske rammene de er tildelt og prioritere strengt ut fra disse. Imidlertid er det neppe dramatisk å kansellere et kurs med fire måneders varsel, selv om det langt fra er en ønskesituasjon.
Generelt om kommunikasjon og brukerinvolvering
Tilbakemeldinger vi mottar fra NBSK tyder på at kommunikasjon og brukerinvolvering mellom NBSK og brannvesenene er god. Når det for eksempel gjelder læreplanarbeidet er dette også organisert med bred brukerinvolvering, både gjennom at de ansattes organisasjoner er representert i læreplangruppen og at alle læreplaner sendes på høring til en rekke brannvesen av ulik dimensjonering. Imidlertid kan alltid kommunikasjon og brukerinvolvering bedres, noe vi også oppfordrer både NBSK og brannvesenene til.
COMMENTS