Flodbølgen rammet landene i Sørøst-Asia om morgenen 26. desember og allerede samme dag gikk det ut melding til de som er tilknyttet Emergency Response Unit (ERU) i Røde Kors med forespørsel om deltagelse i mulig katastrofehjelp.
Ole Åker jobber til daglig som branninspektør i beredskapsavdelingen i Asker og Bærum brannvesen og har 12 års erfaring derfra samt 14 år på ambulansen ved Bærum sykehus. For to år siden var Åker med på arbeidet med å bygge opp ambulansetjenesten i Kabul i Afghanistan. Ifjor deltok Åker på et internasjonalt delegatkurs som er et krav for å delta på utenlandsoppdrag for Røde Kors.
På kurset blir man nøye testet for å være best mulig forberedt på å arbeide utenlands under vanskelige forhold, og ofte i konfliktområder Han gjennomførte i 2004 også ett studie ved Høgskolen i Buskerud – helserettet arbeid ved katastrofer og krig
Etter å ha fått tilbakemeldinger fra deltagerne i ERU foretar Norges Røde Kors en utvelgelse av de personer som skal inngå i gruppen. Umiddelbart etter katastrofen sender Røde Kors et team som skal analysere situasjonen og klargjøre behovene. På forhånd har Røde Kors søkt arbeidsgiver om fritak for personer tilknyttet ERU for en 3 – 6 ukers periode.
Etter å ha avklart med sin familie, svarte Ole Åker ja til forespørselen og han ble plukket ut til å inngå i det 35 personer store ERU-temaet som i løpet av 72 timer skulle være underveis.
4. januar reiste temaet til Indonesia med 130 tonn utstyr og målet var å opprette et tungt feltsykehus som erstatning for de ødelagte lokale sykehusene. Det 35 manns store temaet dekker alle funksjoner på et feltsykehus og består av blant annet to kirurgiske team, jordmødre, anestesisykepleiere, leger, radiologer, laboranter og teknikere.
Det er i jobben som tekniker Ole Åker hadde sin funksjon sammen med bl.a en annen brannmann, den meget erfarne Terje Paulsen fra Harstad som var sjef for teknikerne. Paulsen har hatt 20 utenlandsoppdrag for Røde Kors siden 1990. Teknikernes jobb er å ”rigge” sykehuset og drifte dette.
I tillegg fikk Åker ansvaret for å bygge opp en ambulansetjeneste lokalt i Banda Aceh, da transportbehov for pasienter oppsto nesten fra dag 1.
Ubeskrivelige syn
Det første problemet som oppsto i Indonesia var å få ned utstyret som var sendt med eget fly fordi mange hjelpeorganisasjoner skulle benytte flyplassene. Neste problem var at en militær avdeling på 1200 mann hadde lagt beslag på det stedet hvor det var planlagt å opprette feltsykeshuset. Dermed måtte man raskt finne et nytt egnet sted. I tillegg er Banda Aceh ett konfliktområde, noe som medvirker til ekstra sikkerhetsmessige tiltak.
– Det første vi gjorde etter å ha kommet på plass, var å reise rundt for å se skadene og derved forstå noe av hva innbyggerne hadde vært utsatt. Det vi så kan kort sagt bekrives som et enormt krigsområde hvor alt var ødelagt. Enkelte steder var det flatt hele syv kilometer inn i landet. Synet og luktene vi møtte var ubeskrivelig, sier Åker.
Vel på plass i i Banda Aceh-provinsen startet arbeidet med å bygge sykehuset som skulle inneha mange funksjoner, alt fra legevakt for mindre skader til sengeposter for personer med mer komplisert behandling. Feltsykehuset har en kapasitet på 100 pasienter. I løpet av to døgn var sykehuset bygd og de viktigste funksjonene i drift. 200 – 400 lokale pasienter benyttet daglig legevakten på sykehuset.
– I tillegg var vi mottakende avdeling for helikoptere som kom daglig med skadede pasienter fra øyer og områder som ikke var tilgjengelige med biler. Det var nesten som å oppleve TV-serien ”MASH” i virkligheten.
– Første fødsel kom etter fem dager, noe som oppleves positivt i forhold til at livet går videre.
Til ulike servicefunksjoner som helsepersonell, sjåfører, kokker m.m. ble over 100 lokale ansatt. Senere rigget teamet flyktningeleir på en fotballstadion med plass til 500 ferdigbehandlede pasienter og eventuell familie som ikke hadde noe sted å bo.
– Lokalbefolkningen hadde vært utsatt for ufattelige tragedier, men indoneserne er et arbeidsfolk som sto på maksimalt i hjelpearbeidet. De var på tilbudsiden hele tiden, og ”smilet” var på plass. En gutt vi hadde ansatt på kjøkkenet hadde for øvrig mistet 37 slektninger og sto igjen alene familiemessig.
– I tillegg til å behandle masse skader, greide vi å redde livet til barn som var bevistløse og som hadde fått vann i lungene, Dette er den største ”lønnen” for oppdraget, sier Åker.
Indoneserne har kultur på å beholde sorgen for seg selv. Åker er av den oppfatning at det lå en felles trøst i at stort sett alle hadde mistet noe eller noen
– Vi bodde i telt på en egen camp rett ved siden av feltsykehuset og var stort sett selvgående på alt. Det var regntid i det tidsrommet vi var der med voldsomme regnskyll, noe som gjorde blant annet redningsarbeidet vanskeligere og vi hadde temperaturer opp mot 50 grader på dagtid.
Viktig å ha rett fokus
Etter fem ukers arbeid ble teamet avløst av nytt team fra Røde Kors. Under tiden hadde temaet god kontakt med dansk feltsykehus som tok kirurgiske skader og Norway Support Team som rigger og drifter leir for FN-personell. Norway Support Team organiseres av DSB og flere brannmenn har jobbet i teamet i Indonesia.
Franske brannfolk i organisasjonen Brannfolk uten grenser var tidlig på plass i Banda Aceh. Franskmennene bygde og driftet leir for lokalbefolkningen og sikret bygninger. Også amerikanske hjelpeteam hadde med brannmenn som hadde ansvar for blant annet å sikre bygninger. Men etter at en 20 – 30 meter høy flodbølge hadde slått innover landet, var det lite å redde.
– Når man jobber på et sted med så mange tragedier, så er det ytterst viktig å være resultatorientert og ha fokus på det arbeidet man skal utføre og oppdraget. Her fungerer ingen arbeidsmiljølov og arbeidet foregår døgnet rundt. Dette krever også gode samarbeidsevner, men samtidig er det veldig positivt og lærerikt å jobbe i en tverrfaglig gruppe med så mange erfarne og flinke folk.
Ole Åker anbefaler sterkt brannfolk å prøve dette.
– Teknikerfunksjonen i et slikt team er perfekt for brannfolk som er vant til å håndtere praktiske løsninger.
– Det viktigste man må gjøre før en melder sin interesse og reiser ut, er å avklare dette med familien og arbeidsgiver. Man bør dessuten ikke reise på slike oppdrag uten noen tidligere erfaring, det kan fort bli for tøft.
Ole Åker er også opptatt av mulighetene for å etablere en internasjonal styrke bestående av blant annet brannfolk som kan rykke ut raskt og redde og sikre bygninger i områder som har vært utsatt for naturkatastrofer. Sammensetningen kan være slik NORSAR-gruppen er med brannfolk, hunder, hundeførere og personell fra Norsk Luftambulanse som rykket ut til jordskjelvet i Iran i julen 2003.
– Jeg mener at DSB bør ha dette som et satsningsområde. Brannfolk kan redningsarbeid, de er praktikere og vant til å håndtere kriser. Har man en ferdig oppsatt gruppe, så kan disse redde liv hvis varsling går raskt og avstandene ikke er for lange. En tverrfaglig gruppe bør være på mellom 15 og 20 mann som innen seks timer skal sitte på fly til kriseområdet. På sikt bør det også vurderes et nordisk samarbeid om dette. Et slikt samarbeid med blant annet brannfolk vil bety en homogen gruppe med mer slagkraft fordi man kan spesialisere hvert lands deltagere innen et arbeidsfelt,.
– Inntrykkene etter fem uker i Banda Aceh gir en ny dimensjon i livet og man får et annet syn på ting, sier avslutter Ole Åker.
COMMENTS