Situasjonsbeskrivelse
Kl. 01.19 25. februar 2005 går brannalarmen hos mannskapene i Mosseregionens interkommunale brann- og feiervesen (MIB). Fire mannskaper fra den kasernerte styrken på Mosseregionen brannstasjon og syv mannskaper fra deltidsstyrken på Rygge brannstasjon rykker ut på brannmeldingen sammen med varabrannsjefen som har overordnet vakt. Brannstedet ligger nord for Kambo, noen hundre meter innenfor grensen til Vestby kommune og i den brannvernregion hvor Søndre Follo brann- og redningsvesen IKS (SFB) har ansvaret.
Politi og ambulansepersonell er raskt på brannstedet. Det er fremdeles ikke avklart hvorvidt det befinner seg personer i den brennende bygningen.
To røykdykkere fra MIB gjennomfører et søk i bygningens 1. etasje uten å gjøre funn. Under søket blir vinduer åpnet for ventilering av røykgasser og brannen blir forsøkt lokalisert og redusert med vanntåke opp i røyksjiktet. Dette ser ikke ut å ha noen avgjørende virkning, verken på sikt eller temperatur. Røykdykkerne sanser brannen, men ingen sterk varmeøkning. Utrykningsleder beslutter at røykdykkerne skal trekkes ut. Overordnet vakt har akkurat kommet frem til brannstedet og er i ferd med å sette seg inn i situasjonen. Det er ingenting i situasjonen på brannstedet som tilsier umiddelbar og ekstrem fare for mannskapene. Brannen fører naturligvis til røykutvikling fra bygningen, men røyken har ikke farge og karakter som indikerer at noe er unormalt.
Røykdykkerlederen møter røykdykkerne i gangen rett innenfor inngangsdøren – og plutselig eksploderer alt rundt de tre som befinner seg inne i bygningen. I et kort øyeblikk står hele huset i flammer og flammene slår ut gjennom alle åpninger. Røykdykkerne ble blåst ut av bygningen og havnet på grusen foran hovedinngangen. Ambulansepersonellet som er i umiddelbar nærhet av bygningen, ser at personellet er skadet og tar mannskapene under behandling øyeblikkelig. En har brannskader på venstre hånd, en annen har et mindre brannsår ved høyre tinning og den tredje er fysisk uskadd. De to som har pådratt seg fysisk skade kjøres med ambulanse til Moss sykehus for videre behandling, mens slokkearbeidet blir reorganisert og fortsetter på Nordre Røed gård utover natten og formiddagen.
Varsling om hendelsen
Brannsjef blir varslet om nattens hendelse og kl. 08.00 iverksettes en gjennomgang av hendelsen. Mannskapet med brannskade på hånden er fremdeles til behandling på sykehuset, hvor ansatte i MIB har vært til stede sammen med den skadde i løpet av natten. Øvrige mannskaper deltar sammen med brannvesenets ledelse, personell fra bedriftshelsetjenesten og ambulansepersonell som deltok på brannstedet. I forbindelse med gjennomgangen av hendelsen klarlegges videre tiltak. Varsling om arbeidsulykke gis i første omgang telefonisk til politi og arbeidstilsyn og følges senere opp skriftlig. I løpet av formiddagen varsles alle ansatte i MIB om hendelsen.
Presse og media
Presse og media var tidlig på brannstedet og hendelsen var raskt et innslag både på radio og på tidlige TV-sendinger. Avisene, både lokale og riksdekkende, sørget for omtale av hendelsen på sine nettsider og fulgte dette opp i papirutgavene. Varabrannsjefen, som var overordnet vakt denne natten, stilte til flere intervjuer og presset fra media var til tider svært merkbart. Spørsmål om intervju med den skadde som fremdeles var på sykehuset ble av MIBs ledelse i samråd med den skadde avslått, men respektert av pressen. Også øvrige av de ansatte som var sterkt involvert ble skjermet for pressen i løpet av dagen, ut fra deres eget ønske. Samarbeidet med presse og media var godt på alle områder og det ble tatt hensyn til hverandres situasjon og behov.
HMS-krav
Kort tid etter hendelsen ble det gjennomført et møte mellom representant fra Arbeidstilsynet, brannsjef, varabrannsjef og hovedverneombud i MIB, hvor krav til dokumentasjon av HMS-tiltak og rutiner ble drøftet i forbindelse med hendelsen. MIB har, sammen med MOVAR IKS som MIB er en del av, utarbeidet en databasert internkontrolldokumentasjon. I tillegg til de fellesområder som gjelder for hele MOVAR IKS, har MIB utarbeidet en aktivitetsstyrende håndbok (AH) som kun gjelder forhold i MIB.
Dette er nødvendig av flere årsaker, mest fordi ulike virksomhetstyper har ulike arbeidsområder hvor spesielle rutiner må utarbeides. Ut i fra tidligere erfaringer ved skade på ansatt personell, vet MIB at det er en utfordring å utarbeide rutiner for alle de forhold og hendelser et brann- og feiervesen kan komme ut for. Selv om mange forhold og situasjoner er ivaretatt, er det fremdeles områder som gjenstår. HMS-arbeidet er og skal være, en stadig pågående prosess hvor hensikten er å forbedre system og rutiner for å unngå skader og uønskede hendelser. I MIB vil vi fortsette dette arbeidet, men ser at det kunne vært nyttig med en ”rutine-bank” hvor man kunne utveksle rutiner og erfaringer.
Tiden etter hendelsen
Den ansatte med brannskadet hånd er fortsatt sykmeldt og vil være det en tid fremover. Han er stadig innom brannstasjonen og kontakten mellom den sykmeldte og MIB følger retnings-linjene i forhold til at MIB og MOVAR IKS er en IA-bedrift. Det er fremgang med hensyn til den fysiske skaden, men det knyttes likevel usikkerhet til arbeidsevnen etter at skaden er helt leget. Hånden blir uansett ikke som før – og håndens funksjonsevne risikerer å bli endret. Oppfølgingen av den sykmeldte er for MIBs del også knyttet mot bedriftshelsetjenesten og det virker som om kontakten og tiltakene er fornuftige og relevante.
Den ansatte som fikk en sviskade i tinningen var på brannstasjonen om morgenen etter brannen og var etter kort tid i ny innsats mot flammer og røyk fra en brennende bygning.
Her har jeg kun tatt for meg de synlige skadene på personellet, men vi vet at hendelser som dette kan avstedkomme andre skader og/eller plager. Det føles riktig å kunne ta disse på alvor og erkjenne at de er en del av det bildet som slike opplevelser kan gi. Vi arbeider stadig med å unngå at de usynlige skadene vokser seg store og blir vanskelig å håndtere gjennom gode rutiner og gode kollegiale arbeidsforhold.
Være forberedt på det unormale
Det viser seg stadig oftere at det man forutsetter er en ”normal” bygningsbrann, får et annet scenario enn forventet. Dette kan i fremtiden bety at vi må tenke ny taktikk/metoder eller annet utstyr som reduserer risikoen for mannskapene.
Det er så langt ikke kommet frem ønsker eller problemstillinger i den retning utover det vi har drøftet tidligere vedrørende å være forberedt på at vi kan møte andre forhold enn det vi anser å være normale (kirkebrann i Sandefjord, eksplosjon i tunnel i Drammen mv.). Vi har ved flere anledninger fått demonstrert Cobra skjærslokkeren og ser at den kan benyttes i noen tilfeller til å redusere risikoen for mannskapene før de går inn i bygning. Ellers benyttes de stedlige vurderingene til utrykningsleder og overordnet vakt. Vi drar i alle fall i gang en kraftigere satsning på rutiner og instrukser mv. i forbindelse med hendelser vi mener vi kan komme bort i siden det viser seg at det er dette vi kan bli ”hengt” for.
Gjennom dette arbeidet kan det hende vi må legge inn føringer for handling ved ulike innsatstyper eller antagelser i forhold til hva vi møter. Det som nok var avgjørende i denne brannen var at brannbildet som kunne leses ikke tilsa noen ekstra faremomenter utover ordinær røykdykkerinnsats, samt det faktum at det ikke var avklart om det befant seg personer inne i bygning. Jeg tror spesielt det siste forholdet vil kunne være avgjørende for valg av innsats også i fremtiden, på grunn av brannvesenets sterke fokus på vår eventuelle livreddende innsats.
Når det gjelder overtrykksventilering er vi i MIB i startfasen og har ved noen tilfeller forsøkt dette. Vi mangler innarbeiding av gode rutiner og gode øvelser i bruk av overtrykksventilering foreløpig. Her håper jeg imidlertid at personell som deltar på ulike lederkurs i regi av Norges brannskole fatter interesse for temaet og kommer i gang med utprøving ved hendelser. Dette vil også være tema på fremtidige interne øvelser for overordnet vakt.
Etter en slik hendelse har det lett for å bli utvist ”kreativitet” i en kort periode etter hendelsen, for deretter å falle tilbake til tidligere benyttet strategi og tankegang/metoder. Jeg antar at det vil være en lederoppgave å holde ”kreativiteten” oppe slik at det kan resultere i endringer og tilpasninger i forhold til den virkelighet som møter oss.
Jeg har tro på at den innsatsen som nå planlegges utført innen HMS-rutiner vil komme til å berøre våre fremtidige handlinger og vurderinger i stor grad. Ut fra det ser jeg ikke bort i fra at vår taktikk vil bli endret. I tillegg ser jeg at våre interne øvelser og teoretiske opplæring må dreies i retning av å ta hensyn til mulige ekstreme hendelser i forbindelse med beredskapsarbeidet.
Årsakene
Politiet etterforsker fremdeles saken og vil gjøre det ennå en tid fremover. Når brannårsaken er kjent – og om det er forhold som bidro til den uventede brannutviklingen – vil dette bli fulgt opp av oss gjennom ”Brannmannen”. Vi håper at hendelsen kan gi lærdom og erfaring for flere enn MIB slik at faren for skader på egne ansatte kan reduseres.
COMMENTS