Synet som møtte meg, fikk alle sansene mine i full alarm – det utenkelige hadde skjedd -knappe 150 meter fra min bolig var det full fyr i Nordhaug maskins lokaler. I minuttene som gikk fra jeg sprang inn for å få på meg skoene og til jeg var på tur ned på brannstasjonen som ligger knappe 800 meter fra brannstedet, kom det full alarm om at det brant hos entrepenørbedriften Norhaug maskin A/S.
Fra alarmen gikk til brannvesenet var på plass med mannskaper og utstyr på brannstedet, tok det ca 11 minutter. Prioriteringer ble tatt og brannmannskapene begynte raskt med å berge biler/lastebiler som sto inntil bygningsmassen, samtidig med at befalet fikk samlet inn informasjon – var det mennesker i bygningen – hva var lagret i bygningen o.sv.
Verkstedsbygningen på ca. 300 m2 var allerede herjet av en voldsom eksplosjon. Ca. 25 kilo dynamitt granulat som var mellomlagret i en låst bil på området hadde antagelig detonert, noe man kunne anta ut i fra skadebildet. Den ene veggen og taket på lokalet var blåst ut og i de nærmeste bolighusene var vindusruter knust. Men man kunne ikke si med sikkerhet om alt hadde detonert derfor ble førsteinnsatsen ble satt inn på å berge de tilstøtende kontorlokalene.
Endring av taktikk
Da det ble klart for befalet at det i tillegg var lagret flasker med acetylen i den eksplosjonsherjede bygningen, fikk innsatsbildet og prioriteringene en helt annen vending. En øyeblikkelig endring av slukkings- og bergingsarbeidet ble foretatt fra å være indirekte slukking til å evakuere overflødig personell samt få unna skuelystne som hadde kommet til brannstedet. Lokalisering av flaskene ble foretatt og disse ble raskt satt under kjøling ved at det ble plassert ut fire slangeutlegg som ble satt med spredt stråle for å nedkjøle de tre gassflaskene som vi kunne lokalisere. Vannforsyning ble ivaretatt fra hovedutrykningsbilen, som på dette tidspunktet var tilkoblet det lokale vannverk.
Kontakt med 110-sentralen i Tromsø ble opprettet for innhenting av opplysninger o.s.v. for å sikre oss en best mulig informasjonsflyt om det videre slukking- og bergings arbeidet.
Gassflaskene ble satt under nedkjøling og sto til nedkjøling på brannstedet i ca 20 timer før vi fant det forsvarlig å flytte disse til ytterlige nedkjøling i en bekk like ved brannstedet. Bekken ble demmet opp med sandsekker fra sivilforsvaret. Gassflaskene ble kjølt ned i ytterligere 24 timer før gassen ble sluppet ut og flaskene ble sendt til leverandøren.
Det ble satt ut to brannkonstabler på brannstedet for for å hindre skuelystne i å komme inn på området og for å følge med at gassflaskene var under kontinuerlig kjøling.
Mange faktorer avgjørende
I ettertid gjør man seg selvfølgelig opp sine personlige og faglige meninger:
– Ble sikkerheten til bergingsmannskapet godt nok ivaretatt?
– Ble personvern/hjelp/informasjon til skadelidte godt nok ivaretatt?
– Ble sikkerheten til skuelystne ivaretatt?
– Kunne man ha prioritert annerledes?
Det er mange faktorer som avgjør skadeomfanget og i ettertid er det lett å tenke seg om noe kunne ha vært gjort annerledes. Det viktigste vil alltid være å hindre at menneskeliv går tapt. Forebyggende arbeid som kan hindre gjentagelse med tragisk utfall er kanskje like viktig som å lære å slukke branner. Og kan vi som utøvende myndighet klare å forhindre slike ulykker og hvordan?
Ved branner i verksted eller andre lokaler hvor det kan benyttes sveiseutstyr, vil vi alltid være oppmerksomme på faren ved brannutsatte acetyen- og oksygenflasker. Idette tilfellet var det tilstede, men i tillegg var 25 kilo dynamitt lagret i en bil på området. Brannen startet i bilen og detonasjonen av dynamitt skjedde dermed raskt, men hadde brannen startet et annet sted på området kunne detonasjonen skjedd da brannmannskapene var i nærheten. Dette ville utvilsomt fått et fatalt resultat.
COMMENTS