Brannen ved flyktningemottaket på Storslett

HomeBrann

Brannen ved flyktningemottaket på Storslett

Søndag 27. februar kl. 05.35 ble full alarm sendt til Nordreisa brannvesen. 110-sentralen i Tromsø hadde mottatt melding om brann i asylmottaket like ved Statoilstasjonen på Storslett. Storslett Motell ble bygd høsten 1994, ved gjenbruk av OL-brakker fra Lillehammer. Motellet ble i 1999 tatt i bruk som asylmottak.

Brannvesenet ankom brannstedet kl. 05.45. Politiet kom like etter. Begge brannvesenets biler samt brannbilen ved Sørkjosen lufthavn ble tatt ut. Samtlige biler var på brannstedet i løpet av 10-20 minutter etter alarm. Det ble lagt ut slangeutlegg fra først ankomne brannbil. Deretter ble vannforsyning til brannbilene opprettet fra brannkum på kommunalt vannverk. 
Værforholdene var gunstige med nordlig bris, lett snø og temperatur rundt –5oC. Vindretningen medførte at bilverkstedet/bensinstasjonen 40-50 meter unna brannbygningen ikke var utsatt. 

Ved brannvesenets ankomst var det flammer ut gjennom dør i gavlvegg mot nord i 2. etasje. Det sivet  røyk ut gjennom dør i gavlvegg mot sør og fra flere av vinduene i 2. etasje. Begge dørene i gavlveggen mot sør og nord sto åpne, i begge etasjer.  
Brannvesenet fikk beskjed om at to personer var savnet, senere ble dette rettet til en savnet person.  Vedkommende bodde i sørfløya i 2. etasje, nær nødutgangen mot sør, og var observert her under rømningen av bygget. Røykdykkere startet derfor søk fra nødutgangen i 2.etasje i sørvendt gavlvegg. 

Døra til rommet der savnede bodde var åpen. Imidlertid fikk røykdykkerne ikke døra opp på grunn av møbler som sperret for den. Røykdykkerne antok at vedkommende hadde barrikadert seg og tok seg derfor inn gjennom vinduet til rommet hvor den savnede bodde. Han ble ikke funnet på rommet sitt.  
Før søk i resten av sørfløya, fikk røykdykkerne tatt seg fram til og lukket branndøra mellom sørfløya og midtfløya for å hindre antenning i branngassene. Deretter startet de søk fra rom til rom. Begge etasjene i sørfløya ble gjennomsøkt uten funn.

Samtidig foretok de øvrige mannskaper slukking fra utsiden. På grunn av brannutviklingen i 2.etasje i nord- og midtfløya, var det ikke mulig å gå inn i disse fløyene uten fullstendig røykdykkerlag. Det ble derfor forsøkt slokket fra utsiden, inntil søket etter savnede i sørfløya var gjennomført.
Straks søket i sørfløya var gjennomført, gikk røykdykkere inn i midtfløya med formål å slokke i 2. etasje.  Den savnede personen ble funnet kl 07.40 i 2. etasje i midtfløya. Rommet som den omkomne befant seg i hadde vært overtent og var mye utbrent. 

Slokkearbeidet fortsatte fram til kl 10.30. Etterslokking foregikk fram til ca. 14.30.
Det ble benyttet åtte strålerør fordelt på begge sider av nord- og midtfløya og under innsats med røykdykkere. Brannvesenet hadde alle tilgjengelige ressurser i virksomhet, herunder noe materiell lånt fra Sivilforsvaret.
Politiet ba om vakthold fra brannvesenet fram til neste morgen. Bygget ble avsperret slik at uvedkommende ikke skulle ta seg inn i bygningen. Brannvesenet forlot stedet etter avsluttet vakthold 28. februar kl. 09.30. 

Brannvesenets utfordringer under innsats
Branndører mellom de tre seksjonene i bygget var bundet opp slik at de ikke lukket seg da brannalarmen ble løst ut. Dette gjorde søk- og slukkearbeid mer krevende enn det ville vært dersom dørene hadde fungert etter hensikten. Dører bundet i åpen stilling var sannsynligvis en del av årsaken til at brannskaden ikke ble begrenset. 
Begrenset tilgang til røykdykkerutstyr gjorde også at slokkearbeidet tok lengre tid og medvirket til at nord- og midtfløya fikk så store skader at disse delene av bygningene ansees som utbrent.

Værforholdene var gunstige vinterforhold slik at slokkearbeidet ikke ble påvirket av været.  Derimot ble etterslokkingen på ettermiddagen påvirket av frost da temperaturen etter hvert falt til under – 10 oC.
Brannen medførte store oppslag i Nordlys om at asylmottaket var en brannfelle. Dette stemmer ikke med virkeligheten slik Nordreisa brannvesen oppfatter det. Asylmottaket var opprinnelig bygd som hotell og det var ikke søkt om bruksendring til bolig, derfor ble det ført tilsyn med bygget som et overnattingssted. Det betyr at kravene til bygget var høyere enn det normalt ville vært. Deler av asylmottaket var sprinklet og et brannvarslinganlegg dekket hele bygget og dette fungerte da brannen oppsto. Det har forøvrig ikke vært branntilløp tidligere i asylmottaket. Det kritiske ved brannen var at branndørene var bundet i åpen stilling.

Roy Jørgensen, brannsjef og
Hilde Henriksen, varabrannsjef
Nordreisa brannvesen


Nordreisa brannvesen

  • Nordreisa kommune i Nord-Troms har ca  4700 innbyggere der om lag halvparten bor i de to tettstedene Sørkjosen og Storslett som nærmest har vokst sammen.
  • Nordreisa brannvesen er et deltidskorps bestående av brannsjef, 5 personer som deltar i rullerende overordnet vakt/utrykningsledere, 5 personer som deltar i rullerende vaktordning som sjåfør på brannbil, og 11 konstabler. Vaktordningen er organisert som hjemmevakt.
  • Brannstasjonen er lokalisert til Sørkjosen. I dag disponerer brannvesenet en Unimog med 1500 liter vann, en innleid mannskapsbil med 2400 liter vann samt en motorsprøyte innleid fra Sivilforsvaret.
  • Nordreisa brannvesen har 12 personer som er kvalifisert som røykdykkere, men har bare utstyr til et røykdykkerlag. I tillegg har Sørkjosen lufthavn røykdykkerutstyr til 2 personer som brannvesenet kan benytte seg av når lufthavnas bil er tatt ut.
  • Nordreisa brannvesen har for 2005 fått bevilget 2 millioner kroner til innkjøp av biler, utstyr og til opplæring.  Brannvesenet er i anskaffelsesfasen av tankbil og av mannskapsbil.

COMMENTS