Etter en del år som kursleder(regionalt) for Norges Brannskoles grunnkurs, befalskurs, røykdykkerkurs og fem dagers kurs for deltidsmannskaper, har jeg også noen synspunkter i denne debatten.
Dagens utdanning
Dagens opplæringsmodell lider etter min mening under to hovedproblemer:
1. økonomi
2. dårlige øvelsesfasiliteter rundt om i de fleste kommuner i landet.
De regionale kursene som Brannskolen tildeler har for lave kostnadsrammer slik at den enkelte regionale kursholder subsidierer skolen. Resultat av dette kan bli at kommuner / brannvesener ikke har økonomi til å holde kurs for brannskolen.
Har brannskolen kapasitet til, uten regional hjelp å utdanne den mengden brannmenn innen grunnutdanning, og innen for lederutdanningen som allerede i dag har for liten progresjon? Mange av landets kommuner har på utrykningsledernivå dispensasjon fra forskriftenes kompetansekrav på grunn av manglende beredskapsutdanning trinn 2.
Norges brannskole har nylig inngått avtale med Avinor om opplæring av ansatte innen brann- og redningstjenesten på flyplassene. Er dette en fordel for brannutdanningen? Hva med kapasiteten til skolen? Blir den bedre eller vil Avinors forpliktelse om å kjøpe kurstjenester fra skolen gå utover denne?
Skolen mister også i stor grad kontakten med fagmiljøet, og all fagopplæring er avhengig av
lærere/instruktører med bred bakgrunn og erfaring fra yrket.
Lærebøker/kompendier som i dag tilbys er dårlig. Grunnkurset har på grunn av deltidsreformen nå noenlunde bra læremateriell, men på lederkurs er de gamle kopiene som deles ut ikke godt nok oppdatert, og det er langt fra tilfredsstillende.
Målsettingen med deltidsreformen lider også under de økonomiske tilskuddene og målet om at alle deltidsmannskaper skal være ferdig utdannet innen 10 år kan umulig nås.
Noe som vil forsterke dette problemet er at de store korpsene nå går ut og søker etter ferdig utdannede brannkonstabler. Hvor tror brannsjef Vikshåland på Karmøy, som vil beholde dagens utdanningssystem, at disse blir rekruttert fra?
Brannskolen setter som opptakskrav på sine kurs at søker har tilhørighet til et brannvesen, så rekrutteringen må da komme fra andre brannvesen. Her vil nok deltidskorpsene i stor grad være dem som taper og som må utdanne nye mannskaper.
Øvelsesfelt
DSB fører tilsyn med landets brannvesen uten å sette minimumskrav til øvelsesanlegg. Dette bør etter min mening tas med, og det bør opprettes regionale øvelsessenter slik at mulighetene til øvelser blir like over hele landet.
Fremtid
Brann- og redningmannsyrket må i fremtiden få ”fagstatus” på grunnutdanningen, noe
som dagens ordning ikke gir muligheter til. Om det skal ligge på høyskolenivå er etter
min mening et annet spørsmål. Jeg er enig med varabrannsjef Geir Thorsen at vi må se på
hva våre beslektede fag og utdanningsinstitusjoner gjør.
Jeg er ikke enig med brannsjef Liebe i at vi ikke får andre arbeidsoppgaver enn de tradisjonelle. Hva er forresten de tradisjonelle oppgavene for en brannmann?
I Stortingsmelding nr. 39 pekes det jo på en ”bredere” rolle for brann- redningstjenesten i fremtiden. Samfunnet endres og trusselbildet har endret seg og vil fortsette å endre seg. Dermed er det klart at vi får mer krevende oppgaver.
Landets brannvesen får også mer avansert utstyr som krever mer av hver enkelt brannmann.
Er dette gjerne noe som vi etter grunnutdanningen må legge som tilleggsutdanning og lage sertifiseringskrav til?
Så jeg er enig med Geir Thorsen at vi er kommet til et veiskille hvor vi må stoppe opp for å finne veien videre
Johnny Ekanger, overbrannmester
opplæringsavd. Bergen Brannvesen og
medlem av arbeidsgruppen til Norske Brannvesens Undervisningsforum
Ser på ny utdanning
DSB vil på eget initiativ starte et arbeid med å se på mulighetene som ligger i fagskoleutdanning. En ny lov om fagskoleutdanning kom ifjor og den kan være et godt utgangspunkt for en ny utdanning for brannfolk.
– Arbeidet vi nå starter betyr ikke at vi mener at dagens situasjon ikke er god nok, men det er ting som tyder på at mer kompetanse er nødvendig i fremtiden. Brannvesenets oppgaver utvides stadig og andre nødetater har fått skoleutdanning. og da kan en fagskoleutdanning være veien å gå. Målet må være at brannmannen utfører sin jobb med riktig kompetanse og føler seg trygg i jobben, sier leder av kompetanseenheten i DSB, Arnstein Pedersen til ”Brannmannen”.
– Vi vil nå se på alle forhold som er knyttet til en slik utdanning. Det er samtidig viktig å påpeke at vi ikke har noen bastante oppfatninger og at vi vil være veldig lydhøre til brannmiljøets meninger.
– En ny utdanning vil være en stor endring i brannvesenet som er en av de få etatene som fortsatt har intern opplæring. Dette er et lukket system mens en skoleutdanning er åpen og gir lik kompetanse til alle. Sverige startet i 2003 med en toårig fagskoleutdanning og det vil være naturlig å se deres erfaringer. Dette er en modell som er mye praksisbasert, noe som trolig også vil være et ønske i Norge,
COMMENTS