Lindås og Meland brann og redning trodde heller ikke at ulykken skulle ramme dem, men velten med brannbilen i januar 2014 ble en hendelse som har satt fokus på bedre sikkerhet.
Brannbilen, en Scania 4×4 fra Lindås stasjon med tre mann, var på utrykning på vei til en gressbrann da den kjørte av veien. Ingen av mannskapene ble skadet, men hendelsen har satt spor og ført til tiltak.
– Vi var opptatt av risiko ved utrykningskjøring også før hendelsen og var flinke til å bruke sikkerhetsbelte. Vi hadde også igangsatt reopplæring for mange år siden så tilstanden var ikke verst før utforkjøringen, sier varabrannsjef Nils Medaas.
Medaas var selv med på utrykningen som sjåfør på tankbilen som kom etter brannbilen og han fikk en sterk opplevelse.
– Da jeg hørte på sambandet at en brannbil hadde kjørt av veien trodde jeg først det var noen andre. Men da jeg forsto at det var mine kolleger som hadde kjørt av veien, oppfattet jeg det som utrolig dramatisk. Det eneste jeg tenkte var å gjøre klar for hurtigfrigjøring. Selv når jeg hadde kommet fram og så at mannskapene var ute av bilen og uskadet, fortsatte jeg å prate om hurtigfrigjøring, sier Medaas.
Mannskapene ble sendt til sykehuset for kontroll, men ingen fikk men av ulykken. Ulykken var et rent arbeidsuhell da veien var smal og nyasfaltert. Farten var rundt 50 km/t.
Slår av blålys oftere
Etter ulykken har Lindås og Meland gjort flere grep for å redusere risikoen ved utrykningskjøring.
– HMS handler ikke bare om tall, statistikk og dokumentasjon, men om folk. Å redusere skader må være topp prioritet. Vi har derfor innført nye retningslinjer for å vurdere risikoen ved utrykningskjøring, sier Medaas.
Tettere intervall på utdanning, retrening på stor bil og gradering av utrykninger er noen av tiltakene. All klage på utrykningskjøring uansett alvorlighetsgrad, tas også opp for å diskutere kjøringen og nødvendigheten av den. Resultatet er at man slår av blålys oftere fordi man er bedre på å vurdere fordelene med å kjøre utrykning opp mot risikoen.
Andre tiltak går på å sikre seg bedre hvis ulykken er ute.
– Alt løst utstyr inne i brannbilen var sikret mot bråstopp, men ikke det å rulle rundt. Da bilen rullet rundt åpnet skap på gulvet seg slik at løse flasker med pusteluft falt ut. Det kunne gått skikkelig galt.
Dette er nå sikret.
Men det viktigste er ikke utstyr eller utdanning – men holdninger, mener Medaas.
– Det viktigste er at alle nivåer i organisasjonen er opptatt av dette, bare da kan vi unngå ulykker.
Vesentlig høyere risiko
Utrykningskjøring med brannbil har 8-10 ganger så stor risiko som normal kjøring. Ved ulykker og velt er det stor fare for at den som ikke er sikret kan få arm eller ben ut av et sidevindu som er knust.
– I Norden har flere brannmenn omkommet i ulykker med brannbiler de siste årene, sier Jørn Davidsen fra Bergen brannvesen som er kjøreinstruktør.
Davidsen peker på flere tilfeller hvor brannfolk har blitt siktet for uaktsomhet etter å ha forårsaket ulykker under utrykning.
– Man kan også bli siktet for uaktsomhet hvis kjøringen kunne ført til en ulykke. Men uansett vil det verste være å skade eller drepe kolleger eller trafikanter under utrykningskjøring. Og besparelsen i tid på å øke farten er minimal, det viser alle forsøk vi har gjort, sier Davidsen.
COMMENTS