Den første meldingen om brann i Urtegata kom in til 110-sentralen i Oslo klokka 03.43 natt til 13. desember. I samsvar med rutiner, ble det sendt slokkegruppe med mannskapsbil, røykdykkerbil og stigebil fra Hovedbrannstasjonen samt mannskapsbil og røykdykkerbil fra Bryn brannstasjon og stigebil fra Briskeby brannstasjon. I tillegg ble brigadesjef varslet.
Allerede noen kvartaler før bilene kom frem til Urtegata, merket de røyken. Fremme i Urtegata, som ligger på Grønland, ble de møtt av et dramatisk scenario.

– Det satt eller hang mennesker i nesten alle vinduene på fasaden mot Urtegata og vi så at røyken veltet ut over hodene på dem. Det betydde at vi måtte igangsette en livreddende innsats med en gang, sier brannmester på Hovedbrannstasjonen, Bjørn Arnesen.
Mannskapene på stigebilen, underbrannmester Odd Sønsterud og sjåføren Øivind Meland fikk plassert bilen i den trange gata slik at de kunne få tatt ned de fleste av beboerne fra vinduene. De som ikke var mulig å få ned først og som ikke var direkte truet av røyken, fikk beskjed om å forholde seg rolig til man fikk flyttet stigebilen.
Samtidig reiste mannskaper mindre bærbare stiger for å ta ned folk i de nederste vinduene. Totalt ble 15 personer tatt ned med stigebil eller bærbar stige fra fasaden mot gata.

Optimal innsats
På baksiden av bygget var situasjonen like dramatisk. Brannen, som herjet i trapperommet og bortover korridoren i tredje etasje, kunne bare ses fra baksiden. Her hang også folk i vinduer. Det var ikke mulig å komme til med stigebil i bakgården – derfor ble hoppepute båret inn for å redde personene, men det viste seg umulig å bruke denne fordi det var smale nedbygde kulverter foran bygget. Skyvestige ble dermed alternativet. Tre mennesker ble tatt ned med skyvestige fra baksiden.

– Redningsarbeidet gikk helt av seg selv ut at vi burde korrigere noe. Mannskapene gjorde en optimal innsats, sier både brannmester Arnesen og brigadesjef Jørn Areklett Omre.
Mens redningsarbeidet foregikk fra hovedbygningen, oppfattet Arnesen rop fra taket av tilbygget i bakgården. Det viste seg at to personer hadde tatt seg opp på taket av bygningen. Her var de ikke i fare og de fikk beskjed om å forholde seg rolige der til mannskaper kom opp til dem.
På vei opp en trapp i hjørnet mellom bygningene for å assistere personene på taket, fant mannskaper tre personer liggende ved dør i andre etasje. To av dem, en yngre kvinne og en mann ble hurtig båret ut. Kvinnens tilstand ble vurdert som kritisk der og da, men hun kom seg på et mirakuløst vis (se egen sak).

Slokkeinnsats ble raskt gjennomført mot trappen og brannen ble slokket på veldig kort tid. Da mannskapene etter dette kunne bevege seg opp trappa og innover i korridorene, fant de til sammen fem omkomne. Alle ble funnet i rømningsveiene.
Brannmester Bjørn Arnesen var ansvarlig for redningsinnsatsen mens brigadesjef Jørn A. Omre hadde det overordnede ansvaret. De er som alle involverte andre preget av brannen.
– Da vi kom til stedet var brannen i trapperommet fullt utviklet og røyk veltet ut fra leilighetene. Det betydde en stor utfordring, men alle mannskapene gjorde det som kunne forventes og vi fikk totalt reddet ut 21 mennesker som var i livsfare. Det må vi ta med oss selv om det selvfølgelig er veldig tragisk at seks mennesker dør i en brann, sier Omre.

Omre tar også med seg mye lærdom av brannen videre.
– Det var en uvirkelig følelse å høre at røykdykkerne først rapporterte at de hadde funnet en omkommet person og deretter meldte de om tre omkomne til og så enda to omkomne. Da fryktet jeg at det kunne bli enda flere omkomne fordi bygningen var uoversiktelig og vanskelig å søke med mange leiligheter og halvetasjer.
– Dagene etter brannen medførte et enormt mediatrykk. Nær sagt alle TV-stasjoner og aviser skulle ha intervjuer med til dels ulike vinklinger. Å håndtere dette krever mye ressurser.

Operativt har Omre også flere klare erfaringer etter brannen.
– En klar prioritering av førsteinnsatsen er avgjørende. I dette tilfellet ga det seg sjøl og alle mannskapene er så rutinerte at de forsto at livredning var første prio. Men skal livredning kunne foregå raskest mulig så må man tenke oppmarsj på skadestedet og plassering. I trange byområder er det helt avgjørende at brannbilene plasseres raskt og riktig. Prioritet her er at stigebilen får det arbeidsrommet den trenger. Feil plassering kan gi fatale konsekvenser. Så vil det nok alltid i de første minuttene være ønskelig med enda flere biler og mannskaper. I denne brannen hadde vi 21 mann der i løpet av få minutter, sier brigadesjef Omre.

Fakta:
Urtegata 31
Hovedbygningen ble bygd i 1902 som nonnekloster. Yttervegger er i tegl. Bygget har korridorer fra hovedtrappeløp. Korridorene har mur i gulv, vegger og tak, mens leilighetene har etasjeskiller i tre. Hovedbygningen har fire etasjer.
Bygget ble tilbygd i 1922 med fløy i vinkel bakover. Dette bygget har fem etasjer pluss underetasje.
Totalt var det 57 boenheter.
Bygget var tidligere brukt som asylmottak og hadde da direkte varsling til brannvesenet.
Bygget er nå eid av Thon-gruppen og brukes til utleie. Bygget hadde internt varslingsanlegg.