Bergensalliansen la 22. november fram sin rapport om et mulig samarbeid mellom 32 kommuner i Hordaland organisert etter IUA-modellen. Modellen vil gi et fortsatt lokalt eierskap, men regionen skal være bedre rustet opp mot fremtidens utfordringer gjennom samarbeidet.
Målet med et slikt samarbeid er å etablere et fagmiljø med høy kompetanse, effektiv ledelse og drift, god fleksibilitet og dekke behovet for økt spesialisering og opprettholdelse av nødvendig kompetanse innen fagområdet. Prosjektet fikk i fjor status som nasjonalt pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningstjenesten.
Arbeidet som Bergensalliansen startet opp i 2014 har sin bakgrunn i føringer fra myndighetene om bedre utnyttelse av ressursene i beredskapsorganisasjonene, evalueringsrapporter fra store og krevende innsatser og økte forventinger og krav til brann- og redningstjenesten.
Seks arbeidsgrupper har vært satt ned og de har gitt sine faglige anbefalinger.
Arbeidsgruppe 1: Styring og vedtekter
Arbeidsgruppen har utredet et samarbeid basert på kommuneloven § 27 – interkommunalt samarbeid mellom selvstendige kommunale brannvesen. Med en god kommunal grunnberedskap som utgangspunkt, får kommunene gjennom samarbeidet tilgang til forsterkning, spesialtjenester og spisskompetanse innen alle relevante fagområder.
Arbeidsgruppe 2: Brann- og redningsberedskap og nødmeldingstjenesten
Arbeidsgruppen forutsetter at alle kommuner selv har nødvendig utstyr og kompetanse for å opprettholde en god grunnberedskap. Gruppen anbefaler at utrustning av biler og utstyr standardiseres mer enn tilfellet er i dag. Beredskap utover basisbemanning, kompetanse og utstyr må baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse.
Gruppen har sett på en rekke spesialområder som vil være hensiktsmessig å etablere regionalt, som hver enkelt kommune kan få tilgang til ved behov.
Gruppen anbefaler at 110-sentralen skal være en fagsentral for innbyggere, personell i stab og ledere på skadested.
Arbeidsgruppen fremhever at hvert enkelt brannvesen normalt håndterer hendelser på en god måte, men at håndtering av store eller komplekse hendelser er utfordrende. Det anbefales derfor å etablere en beredskapsplan for store hendelser, og det bør opprettes en regional ELS-stab for lederstøtte ved større hendelser.
Arbeidsgruppe 3: Brannforebyggende arbeid
Brannforebyggende arbeid er en kommunal oppgave, som innebærer at kunnskap om den enkeltes kommunes risiko må ligge lokalt. Likevel er det viktig at man har god oversikt over risikoforhold som går på tvers av kommunegrenser og som inngår i et regionalt risikobilde.
Arbeidsgruppen har vurdert fagområder som krever spesialkompetanse, og som vil være viktig å kunne dra nytte av for kommunene. Disse skal bidra til god utnyttelse av ressurser, kompetansebygging, erfaringsoverføring og læring for brannvesenene i regionen. Det bør legges opp til faggrupper med spesifikke fag-, ansvars- og kompetanseområder.
Arbeidsgruppen har også identifisert en rekke områder med behov for spesialkompetanse. Det bør etableres kvalitetsteam som setter en standard med formål å gi innbyggerne lik behandling og informasjon uavhengig av hvilket brannvesen de tar kontakt med.
Arbeidsgruppe 4: Kompetanse og treningsfasiliteter
Gruppens kartlegging viser store variasjoner i organisering, tjenestetilbud, portefølje, øvelser og avstander mellom kommunene i regionen. Alle har behov for økt koordinering og bedre øvelsesfasiliteter.
Arbeidsgruppen peker på at rekruttering kan bli en utfordring i fremtiden og at det vil bli utfordrende å kreve fagutdannelse av personell i marginale prosentstillinger. Det er også behov for strengere krav både når det gjelder grunnkompetanse og vedlikehold av kompetanse. En bedre samordning i regionen vil styrke hele regionens kompetanse.
Et regionalt treningssenter vil kunne løse det formelle kravet for kurs- og utdanning, samtidig som det kan være nyttig for å gjennomføre de daglige øvelsene, særlig ved bruk av mobile løsninger (containere og andre mobile enheter) i kombinasjon med
treningssenteret.
Arbeidsgruppe 5: Kommunal beredskap
Arbeidsgruppen mener at brann- og redningsvesenet bør ta større ansvar innenfor
kommunal beredskap da det i dag blir utført stadig flere oppgaver utover det brann- og
redningstekniske. Det bør også være en kompetanseutveksling på tvers av sektorene i kommunen for å få til en best mulig ressursutnyttelse av personell innen brann- og redningstjenesten.
Arbeidsgruppen mener at et av suksesskriteriene for å kunne spille mer på brann- og
redningsvesenet innenfor kommunal beredskap vil være en likere tilnærming i kommunene i regionen og etterlyser en standardisering med mer spesifikke krav til hvordan brann- og redningsvesenet skal brukes iden kommunale beredskapen.
Arbeidsgruppen har identifisert en rekke fagområder (utover brann og redning) hvor brann- og redningstjenesten kan bidra til den kommunale beredskapen. Gruppen fant store forskjeller i måten å jobbe med kommunal beredskap på i de ulike kommunene, og pekte på at det er et potensiale for bedre samarbeid.
Arbeidsgruppen ser en mulighet for å redusere ressursbruk i den enkelte kommune ved å etablere en felles beredskapsmal som kan gjøres tilgjengelig for alle kommuner.
Arbeidsgruppe 6: Materiell og anskaffelser
Arbeidsgruppen ser et behov og en gevinst i å utveksle erfaringer, samt bygge kompetanse og et felles dokumentgrunnlag knyttet til større investeringsprosjekter. Gruppen anbefaler derfor felles maler for konkurransedokumenter, spesielt for spesifikasjoner. Det bør etableres et forum, gjerne en digital plattform, hvor maler og dokumenter som har blitt benyttet i utlysninger kan samles og formidles. Plattformen eller portalen bør også være av en slik karakter at den kan benyttes til erfaringsutveksling og akkumulering av kompetanse. Løsningen vil også kunne fungere som informasjonskanal om planlagte anskaffelser i regionen. Gjennom en formalisert kanal vil man også ha mulighet til å bli kjent med kompetanse knyttet til spesielle utstyrsgrupper innen de forskjellige brannvesen. Andre fordeler er utveksling av markedskunnskap og koordinering av demonstrasjoner fra leverandører.
Tverrpolitisk enighet
Bergens ordfører Harald Skjelderup, fylkesmann i Hordaland Lars Sponheim og statssekretær Gudmund Hagesæther deltok da rapporten fra Bergensalliansen ble lagt fram. I tillegg deltok et stort antall fra brann- og redningstjenesten samt politikere og tillitsvalgte fra hele fylket.
Bergensalliansens leder Terje Søviknes pekte i sitt innlegg på at samfunnet må ta inn over seg at det uforutsette vil skje og brann- og redningstjenesten vil være avgjørende for samfunnssikkerhet med sin lokalkunnskap og korte innsatstid. Søviknes sa at modellen som er lagt fram ikke er noen revolusjon, men en modell som gir økt håndteringsevne uten noen store kostnadsøkninger. Han mente at hvis kommunene ikke går med i samarbeidet vil de få større kostnader for å kunne tilfredsstille fremtidens behov.
Fylkesmann Lars Sponheim sa i sitt innlegg at beredskap dessverre er et vekstområde. Han viste til de utfordringer fylket har med klimatiske forhold, geografi og mye folk og betonte viktigheten av samarbeid for å løse utfordringene.
Det har i prosessen vært tverrpolitisk enighet om å jobbe mot en formalisert samarbeid i regionen. Nå er rapporten avlevert og saken går til de respektive kommunestyrer for videre behandling.
Delte meninger
Det foreligger en mindretallsinnstilling fra Fagforbundet. Her viser de til at et samarbeid vil bety en markant forskjellsbehandling mellom de som med og de som ikke deltar, blant annet økonomisk ved bistand. De samme argumenter gjelder også finansiering av 110-sentralen ved at det blir dyrere for de som ikke er med i samarbeidet.
Mindretallet mener at det ikke er de store gevinstene å hente på innkjøpssamarbeid da det allerede er etablert samarbeid på området og det er god kompetanse på området. De er også bekymret for at økonomien i et regionalt kompetansesenter ikke er utredet og er redd dette kan bli en stor kostnadsdriver.
Brannmannen spurte noen brannfolk fra regionen om hva de ser som største gevinster og utfordringer ved et samarbeid.
Kjell Langeland fungerer som brannsjef i Hordalands minste kommune, Modalen med sine 360 innbyggere. Han viser til at de i dag har et godt fungerende samarbeid med nabokommuner og opplæring og utstyr.
• Jeg tror den største gevinsten vil være på opplæring og et større fagmiljø, mens utfordringen ligger i at man kan miste følelsen av lokalt eierskap.
Lasse Westby er hovedtillitsvalgt i Bergen brannvesen. Han mener modellen er gunstig da den ivaretar lokalt eierskap og engasjement samtidig som regionen styrkes.
• Med denne modellen er vi bedre rustet til å håndtere større hendelser. Vi vil ha spesialressurser tilgjengelige rundt om i fylket og en bedre ledelsesstruktur.
• Den største utfordringen ligger i å etablere et øvelsessenter. Situasjonen i dag er veldig dårlig og vi trenger sårt et øvelsessenter for regionen som kan kombineres med mobile løsninger. Det vil gi alle i regionen et stort faglig løft.
Egil Holven er brannsjef for Ulvik, Eidfjord og Granvin kommuner som har totalt ca. 3000 innbyggere. De vil få en vesentlig kostnadsøkning med den nye modellen fra dagens kostnad på 250.000 til 620.000 kroner med den nye modellen.
• Vi har i dag felles bistandsavtaler og samarbeider godt med nabokommunene så jeg kan ikke se at vi får det store utbyttet med tanke på den store kostnadsøkningen.
• Gevinstene vil være etablering av fagnettverk, ELS-stab ved behov og fordeling av spesialressurser rundt om i fylket. I tillegg kan samarbeidet gi økt kompetanse, men her samarbeider vi i dag godt med blant annet Bergen. Det negative er økonomien og distanseringen fra demokratiske prosesser, sier Holven.
Børge Presthaug er brannsjef på Stord som har rundt 20.000 innbyggere. Han er veldig positiv til samarbeidet. I en ny modell vil Stord spare nærmere 300.000 kroner.
• Jeg ser bare positive ting ved samarbeidet. Vi opprettholder lokalt eierskap samtidig som vi får fordeler av blant annet bedre innkjøpsordninger. I tillegg får vi en opplæring som blir samordnet for hele fylket og vi får bedre samarbeid innen det forebyggende arbeidet. Alt i alt tror jeg dette blir veldig bra. Ikke minst er vi veldigfornøyd med å bli lagt under 110-sentralen i Bergen, sier Presthaug.
Publisert: 02-02-2017
COMMENTS