Dykkerlogg 4: Redningsdykkertjenesten i Tromsø

7. januar får Brannmannen æren av å besøke Tromsø Brann og Redning. Vi blir hentet av mannskapsbilen på flyplassen av tre imøtekommende og trivelige mannfolk. Med nordnorske sleivspark og vitser føler vi oss raskt som en del av gjengen der oppe. ”Brannmannen” blir kjørt til brannstasjonen hvor vi blir brakt inn i ei stor kantine med god kaffe og rom for å ordne seg selv. Vaktlaget kjører på butikken for innkjøp av dagens middag: mølje, lever og torskerogn. Alt for å teste den nyankomne søringen med kamera rundt halsen og skriveblokk under armen. Etter hvert som handlingen er overstått fylles kantina sakte, men sikkert opp av alle brannmenn som er på vakt dette døgnet.

Vaktlagets organisering
I Tromsø er de satt opp med 11 mann på hvert vaktlag og en minimumsbemanning på 10 mann i døgnet. Sånn sett er de satt opp med to vaktlag på fem personer, hvor man bytter på å sitte på første og andre utrykningsenhet. Dette betyr så vidt vi forstår at man praktiserer en ordninghvor man har én femmanns mannskapsbil som tar av for de fleste utrykninger, og én i reserve ved større, eller samtidige hendelser. Ved at man bytter på hvem som sitter på hvilken bil, foregår det en naturlig rullering innad på lagene.

I Tromsø foreligger nå en ROS-analyse som forteller om en økning av minimumsstyrken fra 10 til 14 personer. Dette er ennå ikke vedtatt i kommunestyret, til tross for at man allerede har vedtatt å kjøpe ny lift og tankbil.

Redningsdykkingens oppstart
Vi tok en prat med fungerende brannsjef Kaj Christiansen. Han kunne underrette oss om hendelsen som fikk i gang redningsdykkertjenesten i Tromsø:

Ifølge Christiansen fikk man i 2004 en utvarsling på en person som var falt utfor kai i Breivika. Personen var gått under uten å komme opp igjen. Man kunne se personen fra land, men overflatereddere fra brannvesenet kom ikke ned i tilstrekkelig grad til at de klarte å redde vedkommende. Man ble derfor stående å vente på rekvirerte yrkesdykkere. Dette førte til at man gikk i dialog med Høgskolen i Bergen for å utdanne egne redningsdykkere i Tromsø.

I 2005 fikk man satt i gang første kurs hvor man utdannet 16 brannkonstabler innen redningsdykking. Dette var starten på en hardere innsats i forhold til redningsarbeid i vann.

Alarmen går!
Tilbake med gutta på vakt, får vi plutselig en drukningsalarm. Melding om person i vannet. Varslingen kommer fra politiet som er på stedet. ”Brannmannen” får være med på utrykningen. Vi kommer frem og bevitner en god håndtering fra redningsdykkerne på bilen. Forulykkede er fremdeles i overflaten. Markus Ottosen går i vannet iført overflateutstyr, og får hentet vedkommende person inn på land. Det hele går raskt og effektivt og jenta blir tatt videre hånd om av ambulanse som ankommer kort tid etterpå.

Spesielle hendelser
Hver høst/vinter mellom november og januar, fylles fjordene opp med knølhval og spekkhoggere som skal spise sild. Dette gir gode vilkår for turistbransjen som blant annet driver hvalsafari, men det provoserer også frem ett og annet redningsoppdrag som ikke alle redningsdykkere i Norge nødvendigvis er like vant til.

16. november 2014, får brann- og redningsmannskapene i Tromsø melding om en knølhval som sitter fast i ei fiskeline. De sender tre mann ut i båten for å se hva de kan gjøre med saken.

Oddbjørn Hanssen, Vidar Paulsen og Markus Ottosen kommer frem til en knølhval som står dønn i ro, tydelig preget av utmattelse. Å dykke med hval er ikke noe man gjør hver dag, og det kommer frem for Brannmannen at gutta ville ta en grundig rekognisering av tingenes tilstand før de begynte å dykke i nærheten av hvalen. Dette fremkommer som svært fornuftig ut fra størrelse og potensiell kraft på dette enorme dyret.

De kler opp én mann som tar på seg overflatedrakt og halvmaske med snorkel før han hopper i vannet. Angivelig er det omtrent 10 meter dypt der hvalen befinner seg. Det besluttes å svømme rundt hvalen for å sjekke hvalens tilstand og hvor godt den sitter fast.

Øvrig informasjon: Når silda kommer inn i fjorden, er det flere enn bare spekkhoggere og knølhval som er interessert i fangst. Det er også mennesker i fiskerinæringen som setter ut fiskeliner basert på hvor sildestimene befinner seg. 

Knølhvalen er en bardehval. Den har ikke tenner i munnen, men barder som fungerer på følgende måte: Den svømmer inn i sildeflokken med åpen munn. Når silda er på innsiden av bardene, lukker den munnen. Bardene gjør det umulig for silda å finne veien ut igjen. Hvalen tømmer deretter munn og svelg for vann ved å blåse ut vannet. Sild og annen fisk blir da liggende igjen før de svelges og går ned i magen.

Knølhvalen som Vidar, Oddbjørn og Markus skal redde, har svømt imot en sildestim med kjeften åpen. Deretter har ei horisontal fiskeline lagt seg inni munnen. Dette har resultert i at hvalen har satt seg fast i lina, og surret seg inn ytterligere i sitt forsøk på å komme seg løs.

Det er også et faktum at Tromsø ligger langt mot nord og at de i november derfor ikke er velsignet med mye dagslys av gangen. Tiden begynner derfor å løpe fra redningsmannskapene ettersom det blir mørkere. 

Redningsdykkerne i båten blir enige om å frigjøre de punktene som lar seg lettest tilnærme uten fare for egen liv og helse. Dette gjøres med en kniv som festes til ei båtshake. Når mørket senker seg og forsøkene har blitt mange, klarer de i et siste forsøk å frigjøre hvalen, ved å skjære over fiskelina som går gjennom hvalens munn. Det er tydelig at hvalen nå er frigjort, men den blir liggende på samme sted. Den har mest sannsynlig et stort behov for å hente seg inn etter den tøffe påkjenningen som har fulgt en slik opplevelse.

De tre konstablene bestemmer seg for å forlate plassen, til tross for at hvalen fremdeles ligger rolig i overflaten. Vi vet dessverre ikke hvordan det gikk med den, men antar at den har overlevd.

Lufttransport
Tromsø Brann og Redning har egen pickup-avtale med Lufttransport AS. Lufttransport er et datterselskap av Knut Axel Ugland Holding AS og er godt etablert innen redningstjenesten i Norge, med til sammen åtte baser over hele landet, samt én base på Svalbard.

Tromsø blir tilkalt ved drukningstilfeller i store deler av Nord-Norge. På grunn av at dette er et enormt område, har de sørget for godt samarbeid med Lufttransport, som stiller med helikopter og lege om bord. Mannskapene fra brann- og redning stiller med tre mann i helikopteret. Dette for å kunne gjøre en fornuftig og god innsats fremme på skadested, men også for å følge arbeidsinstrukser og prosedyrer fra sentralt hold.
 
Utstyr
Avslutningsvis bruker vi bestandig å nevne litt om dykkerutstyret hos det respektive brannvesenet. Denne gangen skal det nevnes at utstyret er i en utskiftingsprosess, og at det som gjengis i denne artikkelen nødvendigvis ikke stemmer helt overens med status etter endt prosess. Dette er allikevel utstyret som ble presentert for ”Brannmannen” under vårt besøk:

    –    Bil: Mercedes Sprinter 4×4, 2009-modell.
    –    Dykkerigg:
    o    OMS-vinge
    o    Bakplate fra Poseidon med modifisering på seletøy
    ▪    Nylonplate tillagt bakplate for enklere å bytte flaskesett
    o    Halcyon blylommer
    o    Batteripakke til LED-lykt
    o    Interspiro:
    ▪    Helmaske
    ▪    300 bar 2×4 Liter flaskesett

Vi vil få lov til å takke for et fint opphold med mye humor og gjestfrihet! Takk for flott besøk hos Tromsøs tøffeste! En sannhet med modifikasjoner, ettersom ikke alle spiste mølje?