Vannføring og trykktap del 3 av 6

ETTERSYNSRUTINER

Under motorpumpekjøring er det enkelte ting man bør holde øye med:

•  Kontroller at motorpumpen står på et solid og godt underlag
• Kontroller at det ikke er fare for at eksosen antenner underlaget.
• Kontroller regelmessig at du har tilstrekkelig med bensin og motorolje slik at unødvendig driftsstans oppstår.
• Smør lagre etter anvisning fra instruksjonsboken.
• Kontroller regelmessig kjølevannets temperatur.
• Kontroller regelmessig drivremmer til viften dersom motoren er luftkjølt.
• Kontroller manometrene og andre varsellamper regelmessig.
• Kontroller regelmessig sugeslangens sil for rusk og rask.  

Etter bruk bør man: 

• Rengjøre motorpumpen grundig – vent til den er avkjølt
• Smør samtlige smøresteder.
• Bytt motorolje og eventuelt tennplugger dersom dette er nødvendig.
• Tapp pumpen helt for vann. Vær obs på frostskader dersom motorpumpen lagres kalt om vinteren. Vannets volumøkning er ca. 8 % når det fryser.
• Har motorpumpen blitt brukt i saltvann eller annet forurenset vann, bør den gjennomskylles grundig. Da kan det være hensiktsmessig å kjøre vannet inn fra trykkuttakene og ut gjennom sugestussen på motorpumpen. Da har man en mulighet til å få ut småstener og lignende som har satt seg fast i skovlehjulets kanaler.
• Startbatterier bør lades med jevne mellomrom.
• Kontroller at alt tilbehør som tilhører motorpumpen er på plass.
• Gi motorpumpens «siste bevegelser» en omtale i journalen til motorpumpen.   

TØRR SUGEPRØVE

En viktig kontroll av motorpumpen er å kontrollere at evakueringsanordningen, alle sugeslanger, kraner og pakkbokser og er tette og i orden. Dette for at vi ikke skal få uønskede overraskelser den dagen motorpumpen må i innsats. Man kan altså oppleve at det blir vanskelig å få vannet opp i motorpumpen fra en lavere liggende vannkilde dersom motorpumpen og dets øvrige komponenter ikke er tette, slik at uønsket luft trenger inn i sugeslange og pumpehus mens vi benytter evakueringsanordningen med hensikt å fjerne luften fra motorpumpen og sugeslangene. Slike mindre lekkasjer kan også virke negativt på sugesiden under drift.

Da er det vanlig at vi med jevne mellomrom kontrollerer at dette er i orden.
Man kopler sammen alle de sugeslangene som tilhører motorpumpen, setter blindlokket som til daglig er montert på sugestussen til pumpehuset på enden av sugeslangen, og monterer sugeslangen til motorpumpen. Man må også passe på at alle trykkuttak og tappekraner er stengt.

Man starter så opp motorpumpen, kopler inn evakueringsanordningen dersom ikke dette gjøres automatisk, og gir motoren det turtallet som er normalt for den evakueringsanordningen som er påmontert motorpumpen.
Etter kort tid skal man se at det på vacummetret bygger seg opp et undertrykk, og dette bør minst gå med mot 8 -9 mVS i løpet av ca. et halvt minutt. Hvis dette oppnås skal en kople ut evakueringsanordningen og se om undertykket ikke faller mer enn ca. 1 mVS det første minuttet. Holder motorpumpen seg innefor disse grenser, kan vi trekke den slutningen at motorpumpens evakueringsanordning, sugeslanger og øvrige kraner funksjonerer slik de skal.

KAPASITETSPRØVE

Under brannslokking av en hver art bør vi ha god kjennskap til vår motorpumpes egenskaper i form av vannlevering og muligheten til å bygge opp trykk. Dette er særs viktig i forbindelse med brannslokking der man er nødt til å sette flere pumper inn i samme utlegg for å tilføre trykkforsterkning ettersom trykket faller pga. vanntransport over lange avstander.
Da må vi ha en formening om hvor mye vann (l/min.) den aktuelle motorpumpen leverer ved forskjellig trykk. I denne sammenheng har motorpumpeleverandøren utstyrt denne med et ytelsesdiagram som forteller oss dette. (Se artikkelens del I).
Etter mange års drift eller med kjøring med forurenset vann, vil dette på sikt medføre skade/slitasje på motorpumpen i form av at flere av «kanalene» i skovlehjulet kan være tette, eller at klaringene mellom skovle og pumpehus har blitt større. Dette vil redusere motorpumpens evne til å levere både den opprinnelige vannlevering og trykk. Derfor er det viktig at vi med jevne mellomrom tar for oss motorpumpens ytelsesdiagram og kontrollere at denne stemmer med motorpumpens opprinnelige trykk- og vannlevering.

Dette foregår ved at alle sugeslangene påmonteres, og man tilstreber seg til å få plassert motorpumpen i de forskjellige høydene over vannflaten som ytelsesdiagramet er utarbeidet etter. Det er utarbeidet tabell over trykk i strålerør og dets vannføring for strålerør med faste trinnmunnstykker. Denne er omtalt som «Diagram 1», og bør være allment kjent innefor brannvesenet. Med denne til hjelp kan vi finne strålerør med stålerørsdiametere som kan påmonteres rett på motorpumpens trykkuttak, og gi oss informasjon om kapasiteten ved et spesielt utgangstrykk.

Tar vi for oss for eksempel en kjent motorpumpe som «Goliath VI» som det finnes mange av, så skal denne etter de «Norske normer» yte en vannlevering på 900 l/min. ved et utgangstrykk på 90 mVS, og minst 1200 l/min. ved et utgangstrykk på 60 mVS. ved en sugehøyde på 2,5 meter. Går vi inn i «Diagram I» med et trykk i strålerøret på 90 mVS, så ser vi at et 19 mm. strålerør leverer ca. 700 l/min., og et 10 mm. leverer ca. 200 l/min., noe som til sammen utgjør en samlet vannmengde på ca. 900 l/min. ved et utgangstrykk på 90 mVS.

Vi påmonterer disse med åpne strålerørskraner på vært av trykkuttakene og starter opp motorpumpen og lar den gå på full gass med stengte trykkuttakskraner. Av pumpediagrammet leser vi at motorpumpen skal kunne gi et maksimaltrykk uten vannlevering på ca. 150 mVS. Dette er det første vi kontrollerer. Deretter begynner vi å åpne trykkuttakskranene, og vi ser at trykket faller jo mer vi åpner. Den energien vi tilfører motorpumpen fra driftsmotoren blir «fordelt» til det å bygge opp trykk og levere vann. Ved full åpning på begge trykkuttakene skal motorpumpen klare å opprettholde et utgangstrykk på minimum 90 mVS. Da vet vi at motorpumpen klarer å levere ca. 900l/min. ved et utgangstrykk på 90. mVS. Vi kan så langt konstatere at motorpumpen holder oppgitte mål. Da motorpumpen også skal kunne levere minst 1200 l/min. ved et utgangstrykk på 60 mVS, påmonterer vi strålerør som samlet gir denne vannmengden ved dette trykket og foretar prøven på ny.
 

FORHOLDET TURTALL, MANOVAKUMMETER OG MANOMETER

De fleste motorpumper er i dag utstyrt med to manometere, det ene er tilkoplet på motorpumpens trykkside – trykkmanometeret – og viser utgangstrykket. Det andre er tilkoplet på motorpumpens sugeside – ofte kalt manovakummeteret – og viser sugesidens undertrykk, maksimum -10 mVS og pumpens inngangstrykk dersom denne får vannet sitt fra en brannventil/hydrant eller fra annen motorpumpe ved seriekjøring.
Ved pumpekjøring finnes det alltid en sammenheng mellom motorens turtall, manovakummeteret og trykkmanometeret. Det bør være en selvfølgelighet at en yrkesskyndig motorpumpekjører skal kunne lese disse signalene.
Ut i fra disse signaler skal man forstå hva som skjer og hva man skal gjøre for å forhindre at driftsforstyrrelser eller andre risikoer oppstår.
Motorpumpekjørerens hovedoppgave blir å sikre sikker tilgang på slokkevann i alle situasjoner. Motorens turtall: Et mål på den belastning pumpens motor utsettes for.
 
Manovakummeteret: Viser to ting.
Manometeret (plussiden) viser inngående vanntrykk fra brannventil/hydrant eller annen pumpe.
Vakummeteret (minussiden) viser det undertrykk som kreves for å ta opp vann til pumpen fra åpnet vann.
 
Manometeret: Viser pumpens utgående vanntrykk.
 
Det er kun gjennom trening og erfaring at man kan lære seg å tyde signalene. Vi skal ta for oss noen av disse signalene og hva som tilkjennegir disse.
Forutsetningene her er at pumpen forsynes fra åpent vann og at det er vannforbruk i utlegget.
For pumper med automatisk evakuering (eks. Trokomat) angis dette i parentes.

Motorturtall stiger, manometerutslaget øker og vakummeterutslaget minsker:
Mindre vannuttak. Kan bety at en stråle har blitt stengt.

Motorturtall synker, manometerutslaget minsker og vakummeterutslaget øker:
Økning i vannuttaket. Kan bety at stråleføreren anvender et større munnstykke, eller at det er åpnet flere stråler.

Motorturtall synker radikalt, manometerutslaget synker mot null og vakummeterutslaget øker stort:
Unormalt stort vannforbruk forårsaket av slangebrudd eller eventuell bruk av stor vannkanon.

Motorturtal stiger, manometerutslaget synker og vakummeterutslaget øker:
Sugesilen begynner å bli tett. Mindre vannførsel og mer arbeid for å få vannet frem til pumpen.
(Automatiske evakueringsanordninger kan koples inn dersom utgangstrykket blir lavt nok).

Motorturtal øker, manometerutslaget minsker og vakummeterutslaget minsker:
Luftlekasje på sugesiden. Vannet kan ha blitt borte.
(Automatiske evakueringsanordninger kan koples inn dersom utgangstrykket blir lavt nok).

Under kjøring der vanntilførselen til motorpumpen kommer fra brannventil/hydrant eller fra annen motorpumpe under seriekjøring, vil manovakummeteret vise trykket inn på motorpumpen.
Etter mer vann man tar ut fra motorpumpen, vil manometerviseren på sugesiden som viser et positivt trykk gå mot null. Når viseren har kommet til null har man oppnådd maksimal tilgang på vann fra motorpumpens tilførselskilde. Det hjelper ikke med andre ord å prøve å få mer vann ut av pumpen ved økning av turtallet, samme «hvor stor» motorpumpen er.

Det samme forholdet har vi når vi føder motorpumpen fra åpent vann. Etter mer vann man tar ut fra motorpumpen, vil manometerviseren på sugesiden som viser et undertrykk gå ned mot
– 10 mVS, og vi har da også her oppnådd den maksimale tilgang på vann fra motorpumpens tilførselskilde.