Kurs fra A til Å
Leif var levende interessert og tok etter hvert det som kunne tas av kurs; – kurs fra A til Å, som han bruker si. Han har ifølge han selv brevkurs fra Brannskolen, 5-dagerskurset, forebyggende kurs, befalskurs 1, befalskurs 2, brannsjefskurs, mediakurs, flere kurs fra Tjeldsundsenteret, mange kurs fra Tromsø havarisenter og skadestedslederkurs fra Sivilforsvaret, blant annet.
Leder av utrykningsavdelinga har han vært siden 1991, men nå synes han det er på tide å gi seg.
– Jeg går av på grunn av alderen. Jeg kjenner at kroppen krever fritid nå, sier han, men sier at han gjerne ønsker å være til hjelp for arvtakeren om det er behov for det.
Brannstasjon, bil, mannskapsbygg, utstyr og utdanning
Da Leif begynte i brannvesenet var det ingen brannstasjon å snakke om i Storfjord.
– Vi holdt til i Nürnbergbrakka, ei gammel tyskerbrakke, sier han.
Her var det en liten garasje og bygninga var ulåst.
– Det var et stort problem, sier Leif.
Mange tok seg nemlig til rette og man sleit med å få ting til å fungere. Leif tok initiativet til å få tegnet ny brannstasjon og så fikk man tomt, men ingen penger.
– Vi kjørte fyllmasse på dugnad og hugde tømmer som jeg kjørte fram med en liten traktor, minnes Leif.
Den nye brannstasjonen ble bygd i 1989/ 90 og tatt i bruk i 1991.
– Det var et stort fremskritt, sier han.
Hva med kjøretøy?
– Vi hadde tre biler, alle kjøpt fra Forsvaret, fra Bardufoss flyplass. Det var en International, en Dodge og en Magirus. Disse fikk kommunen kjøpt fordi kommunene hadde prioritet når Forsvaret skulle selge. Bilene var i god stand, men gamle. Fra midten av 90-tallet startet arbeidet med å få penger til ny bil, og i 2004 fikk man endelig penger til det, sier Leif.
I 2005 kunne man kjøpe ny bil, en Mercedes. Det var et svært løft for mannskapene.
– Det økte motivasjonen for å være med videre enormt, sier han.
Det nye mannskapsbygget, som ligger vegg i vegg med brannstasjonen, ble påbegynt i 2006 og er innflyttingsklart akkurat samtidig som Leif gir seg. Den nye lederen kan dermed flytte direkte inn i det nye bygget. Her er det plass for brannmannskapene å trene med tredemølle, trimsykler og vekter, plass til undervising og kontor for både leder og feier.
– Dette er et skikkelig løft i forhold til de 9-10 kvadratmetrene 16-17 mann skulle dele på tidligere, sier Leif, og det kan nok alle som har sett det gamle lokalet skrive under på.
Det er Kjell Moberg og Gunnar Larsen som har stått for bygginga av det nye mannskapsbygget. Årsaken til at det har tatt såpass lang tid, er at de har utført mye annet arbeid for kommunen innimellom.
– Det har vært greit å ha dette bygget å gå til ”mellom andre slag”, sier Gunnar.
Leif sier at det har vært en evig kamp å få penger til bygninger, biler og nødvendig utstyr, og at det har tatt mye av hans tid. Han syns likevel han har lyktes ganske godt.
– Med nytt utstyr nå og da har vi klart å holde på folkene, sier han.
Før Leif slutter har han sørget for innkjøp av tredemølle, trimsykler og vekter som skal plasseres i det nye mannskapsbygget.
– Det er penger jeg fikk som følge av senioravtalen og som jeg egentlig skulle bruke på meg selv, men som jeg heller ser blir brukt til noe nyttig, sier han.
Litt av en gave til brannkonstablene, må man si!
– Utdanning av mannskapene har det vært verre med, men på midten av 90-tallet løsnet det. Da forstod endelig politikerne at utstyr og kompetanse måtte gå hånd i hånd om brannberedskapen i kommunen vår skulle være god. Fra 2001/ 2002 har det vært virkelig bra, og nå må man kunne si at status på mannskapene er veldig god, sier Leif.
– Det er utarbeidet plan videre for alle brannkonstablene, og det er gjerne de mest motiverte som kommer i første rekke når det er snakk om kursplasser, sier han.
– Jeg har nok blitt sett på som ei ”maskråke” av mange, sier Leif, men legger til; – det har vært nødvendig.
Minnes ei fin tid
Hvilke branner og ulykker vil du karakterisere som de verste du har opplevd?
– Den verste brannen er nok dødsbrannen i Kitdalen lille julaften 2004. Det er den eneste dødsbrannen vi har hatt i nyere tid i Storfjord, sier Leif.
I denne brannen omkom en kvinne da huset hun bodde i brant ned til grunnen.
– Ellers var det ikke noe artig da fjøset til daværende ordfører Idar Mikkelsen brant ned til grunnen, og hvor det meste av dyr i fjøset brant inne, sier han.
– Hotellbrannen i Skibotn for noen år siden var også ganske så tøff. Flere av brannkonstablene måtte ha legehjelp etter denne. Ellers har vi jo vært involvert i en rekke trafikkulykker, dessverre, sier Leif med en alvorlig mine over ansiktet. Spesielt husker jeg ei ulykke ved Nordnes hvor et barn og en voksen omkom. Det var en tøff påkjenning for de som deltok i redningsarbeidet. Vi var nok ikke helt forberedt på den slags, sier Leif. – I etterkant måtte det mange runder med debriefing til, sier han.
Han legger til at denne typen mental trening er noe man jevnlig må gjennomføre for å være best mulig forberedt.
– Det har skjedd før, og det vil skje igjen, sier han, – særlig siden vi har Europaveien gående rett gjennom kommunen vår.
Men du har vel gode minner også?
– Jo da, selvsagt.
Når Leif nå gir seg, vil han berømme de av brannmannskapene som har vært med i tykt og tynt, til tross for tider med dårlig lønn, dårlig utstyr og dårlige forhold ellers. Det er flere av mannskapene som har gått av- eller skal gå av for alder.
– Dette er samfunnsbevisste mennesker, sier Leif.
Rekrutteringen ser imidlertid ut til å være rimelig bra, selv om det er en utfordring å finne tak i folk som både bor og arbeider nært brannstasjonen.
– Jeg har trivdes, sier Leif. – Arbeidet har vært allsidig og variert. Det har vært kontorarbeid og verkstedarbeid, og jeg har på mange måter fått være min egen sjef, og det har på ingen måte vært kjedelig, sier han.
Han mener at hans utadvendte væremåte har vært til hjelp.
– Jeg prater med alle, til og med meg selv om jeg er alene, sier han.
Til den nye utrykningslederen vil han gi følgende råd:
– Vær ærlig mot alle. Behandle alle likt og unngå klikker, og vær litt raus innenfor budsjettet. Ta vare på trivselen og det sosiale, avslutter Leif.
Arvtakeren
Den som tar over etter Leif Larsen er en annen Kitdaling, nemlig Per Roger Aronsen. Per fikk stillinga som leder av utrykningsavdelinga/varabrannsjef i konkurranse med tre andre søkere. Han har vært ansatt i Storfjord brann og redning siden 2000, har brevkurs, 5-dagerskurset, røykdykkerkurs, åtte ukers grunnkurs på brannskolen, beredskapsutdanning trinn 1, laglederkurs i oljevern, TAS 1 og TAS 2 (tverrfaglig akuttmedisinsk samarbeid mellom politi, ambulanse og brannvesen). Han har også førerkort klasse C og kode 160 (utrykningsførerkompetanse). Det er med andre ord en godt kvalifisert mann som tar over som ny leder. I starten har Per har fått 67 prosent stilling som leder av utrykningsavdelinga i tillegg til 33 prosent jobb i driftsetaten i Storfjord kommune.
Per er egentlig utdannet murermester, og har hittil pendlet mellom Storfjord og Tromsø for å jobbe.
– Jeg vil slutte med murervirksomheten nå, sier Per. – Det skal bli kjekt med mer fritid nå som jeg slipper så mye pendling, sier han.
Brannstasjonen ligger bare minutter unna der han bor.
Hvilke arbeidsoppgaver vil du få som ny leder?
– Det vil være variert. Jeg skal ivareta brannkonstablene på best mulig måte, kontrollere utstyr og utarbeide kjørerutiner på utstyret, planlegge øvelser og representere brannsjefen i møter når han ikke kan møte, blant annet, sier Per.
Per har vært i arbeid/ under opplæring siden 16. juni, men tiltrådte stillingen formelt 1. juli.
– Det er mye å lære, sier han, – men det virker kanskje mer enn det egentlig er nå i starten, særlig alt papirarbeidet som må gjøres.
Per sier han setter veldig pris på det nye mannskapsbygget og han berømmer Leif for den innsatsen han har gjort for å få det på plass. Når vi spør Per om han har noen slags ”programerklæring” å komme med, sier han at han har tanker om ting som skal forandres på, men at disse ikke har utkrystallisert seg riktig ennå.
Vi ønsker Per lykke til med sitt nye virke og Leif det samme med pensjonisttilværelsen!
COMMENTS