En utvidelse av ordningen til å omfatte flere oppgaver har vært diskutert. Kjemikalieberedskap både mot stoff som er funnet i sjøen og mot landbaserte ulykker er en av oppgavene som kan tillegges RITS-ordningen. Her vil Bergen brannvesen være ansvarlig for et prøveprosjekt. En annen ny oppgave vil være slepebåt-assistanse. Oppgaven vil her gå på å bli satt om bord i skip i drift for å kunne feste slepetau slik at skipet kan tas hånd om.
Begge oppgavene forutsetter tett samarbeid med 330-skvadronen for å løse oppgavene raskt og sikkert.
Relevant opplæring viktig
Da ordningen ble opprettet, kjørte Norges Brannskole flere grunnkurs samt ett lederkurs. Senere, i 2003, ble det avholdt nye grunnkurs, også i regi av brannskolen.
For to år siden fikk Lars Olav Kvalsvik forespørsel fra sin arbeidsgiver om han kunne lage RITS-kurs både for mannskap og ledere. Bakgrunnen var at Oslo brann- og redningsetat ønsket å heve fokuset på denne tjenesten.
– Jeg synes at skipsbrann er et veldig interessant fagfelt innen vårt yrke. I Norges Brannskole sine kurs, så var det sjøfolk som lærte opp brannfolk. Det betydde mye fokus på skipskunnskap, noe som utvilsomt er meget viktig, men det var lite fokus på det brannfaglige ved en skipsbrann. Dette ønsket jeg å rette på da jeg lagde RITS-kursene, sier Kvalsvik.
I oppbygningen av kursene ble dette satt som hovedpunkter:
- Brannfolk må kunne forstå hvordan et skip er bygd og hvordan mannskapet er organisert.
- Brannfolk må kunne vite hvordan de skal forholde seg ved brann i skip.
- Egensikkerhet for brannfolk – drakter, evakuering
- Brannfolk må kunne bruke skipets utstyr
På lederkursene er også samhandling med skipets mannskap og taktikk viktige deler.
Men noe av det som har gitt mest effekt både læringsmessig og praktisk, er samarbeidet med rederiene.
– Vi har i flere år hatt et godt samarbeid med DFDS og Stena Line. Vi tok også kontakt med Fred Olsen Lines og fikk en veldig god dialog. Når vi så skulle lage RITS-lederkurs, inviterte vi sikkerhetssjefer og andre fra rederiene til å delta. Dette viste seg å bli en stor suksess fordi de kan fortelle oss om et skips utstyr og organisering mens vi brannfolk kan fortelle dem hvordan vi tenker tiltak mot brann og hvordan vi bør organisere innsatsen deretter, sier Kvalsvik.
Samarbeidet med rederiene har ført til at stadige forbedringer i beredskapen – ikke minst har rederiene tatt innspillene fra brannfolk alvorlig og hevet standarden.
– Rederiene har tradisjonelt basert seg veldig mye på passive brannsikringstiltak. Alle skip har en organisasjon ved brann med brannlag og kommandolinjer, men det har vært liten forståelse for hvordan en brann utvikler og hvilke farer det innebærer. Dessuten kjenner man lite til hvordan brannvesenet arbeider. Her har vi klart å bli mye bedre gjennom samarbeidet og vi har sett helt klare resultater. US Coast Guard godkjenner at alle passasjerskip som skal anløpe USA har brannutstyr og organisering i orden. De har tidligere underkjent skip som vi har kjørt opplæring på og fått godkjent. Det viser at vi er på riktig vei, mener Kvalsvik.
Nå vil Kvalsvik videreutvikle kursene med blant annet en dag engelsk.
– Engelsk er arbeidsspråk på et skip hvor folk fra mange nasjoner arbeider sammen. Derfor må også brannvesenet beherske engelsk i den grad at de kan gjøre seg forstått og forstå andre. Dette vil vi trene på ved neste lederkurs. Blant annet vil vi gjennomgå en del relevante tekniske begreper. Her har for øvrig Salten Brann gjort en god jobb allerede med å lage en liste med oversettelser av vanlige ord og begrep til språkene engelsk, russisk og ??
EU-arbeid
Også de andre brannvesen som er med i RITS-ordningen har vært invitert til RITS-lederkursene. Det har vært nyttig for alle parter å bli bedre kjent og diskutere løsninger.
– Vi har fått et godt samarbeid og en mer enhetlig tenkning om organisering ved brann i skip. Det er viktig den dagen det vi blir kalt ut til brann i skip. Da kan vi stå overfor et stort scenario med opptil 2000 passasjerer og da må vi kunne samarbeide godt både med skipets mannskap og de involverte brannvesen imellom. Ved melding om en større skipsbrann bør forøvrig alle RITS-brannvesen scrambles med en gang.
Lars Olav Kvalsvik har også engasjert seg i EU-arbeid om skipsbranner. Gjennom DSB deltok han og andre norske brannfolk på kurs i regi av Hamburg brannvesen hvor intensjonen var å trene instruktører innen skipsbrann. Kurset ble gjennomført på skip som seilte i Østersjøen med trening underveis.
– Vi fikk en del erfaringer og samtidig fikk vi erfart at vi i Norge har en god standard på opplæring, utstyr og organisering. Jeg fikk også mulighet til å demonstrere mitt system for bruk av farger på safetyplan hvor de ulike fargene viser brann, røykspredning, vindretning og angrepsveier. Det viste mange andre interesse for, sier Kvalsvik.
Realistiske øvelser viktig
– Det er ca. 13 skipsbranner daglig i verden. Med stor skipstrafikk langs kysten betyr det at vi vil bli kalt ut til flere skipsbranner i fremtiden. Da er det viktig at vi har trent så realistisk som mulig i forkant. Det gjør temaet skipsbranner interessant og det gjør brannfolk motiverte selv om det er lenge mellom hver gang vi blir kalt ut til en skipsbrann. Her skal både Color Line, Fred Olsen Lines, Stena Line og DFDS ha stor honnør for at de har stilt opp og lagt til rette for øvelser,
Kvalsvik mener også at nye oppgaver med stor fordel kan tillegges RITS-ordningen.
– De brannvesen som har RITS-ordningen per i dag har også de største ressursene innen kjemikalieberedskap. Når vi vet at fiskemottak og store fiskebåter har store kjøleanlegg med ammoniakk eller freon, må det være nyttig at disse brannvesen kan bistå både ved kjemikalieulykker på land og til sjøs, mener Kvalsvik som har aner fra Norges største fiskerikommune, Herøy på Sunnmøre.
Veldig positivt
– Samarbeidet med Lars Olav Kvalsvik og Oslo brann- og redningsetat har medført at vi er bedre utrustet enn de fleste til å håndtere branner på våre skip. Vi føler at vi er kurset og drillet i forhold til alle situasjoner. Det sier flåtesjef Sigurd Tveitå i Fred Olsen Lines.
Fred Olsen Lines har fem cruiseskip som seiler rundt hele jorda. Mannskapene på skipene har alle fått lik opplæring og trening.
– Lik opplæring av mannskapene betyr at det er lettere å bytte mannskap. Nå vet alle hvordan organisasjonen skal fungere uansett hvilket skip de er på. Vi vet også hvordan en RITS-gruppe vil opptre og hvordan samarbeidet skal fungere. Og det er alltid kjempegøy å jobbe med Kvalsvik som er utrolig engasjert, sier Tveitå.
COMMENTS