Søndag 6. november 1938 kl. 02.25 fikk Oslo brannvesen signal fra en utvendig brannmelder. På stasjonene Hegdehaugen og Solli kom det signal fra melder i krysset Hegdehaugsveien og Josefinegaten. På Hovedstasjon som den gang lå i Karl Johans gate 11, kom det signal fra melder i Verksgaten, Rodeløkka bydel, på andre siden av byen.

Brannen viste seg å være i Hegdehaugsveien 32. I Verksgaten var det ingen brann og ved hjelp av melderens ”sveivetelefon” ble Hovedstasjonens biler omdirigert til brannstedet. Brannvesenet hadde den gang ikke radiosamband.
Brannen er beskrevet saklig og nøkternt i boka ”Fra håndkraft til høytrykk” fra 1961. Her heter det blant annet:
” I et fotoatelier på loftet var det laget i stand til et stort selskap. Lokalene var blitt utsmykket med til dels meget brennbare materialer som vatt, papir og papp.

Selskapet besto av 29 personer. Alle dører inn til lokalet var fjernet. Utgangen til bitrappen var sperret av en provisorisk vegg og møbler. Av en eller annen årsak var de lett antennelige dekorasjonene blitt antent og brannen utviklet seg med eksplosiv hastighet. I løpet av ganske få sekunder var atelieret omspent av flammer. Det oppsto panikk og som følge av dette stormet de fleste av gjestene mot atelierleilighetens eneste farbare dør med resultat at døren ble sperret. Samtlige 29 personer omkom. De fleste brant i hjel mens fire personer ble dødelig kvestet ved utsprang fra fjerde etasje”.
Historielaget for Oslo brann- og feiervesen har en del dokumentasjon som kan fortelle enkeltheter fra brannen. Grunnleggeren av fagtidsskriftet ”Brannmannen”, Alf Bakken hadde vakt dette døgnet og han forteller i et lydbåndopptak blant annet følgende:

” Signal om brann kom fra utvendig melder samt med bud, en drosjesjåfør. Vi på Hegdehaugen stasjon var først fremme og Solli stasjon kom like etter. Brannstedet var Hegdehaugsveien 32, en hjørnegård i krysset Hegdehaugsveien og Oscarsgate. Her fant vi to personer liggende på fortauet og ytterligere to personer i en forhage. Alle var døde eller døende. De hadde tydeligvis hoppet fra den brennende bygningen. To eller tre drosjebiler var kommet til stede og derved kunne de kvestede straks kjøres til legevakten.

En kvinne ropte om hjelp fra et vindu i tredje etasje. Fra Hegdehaugsveien reiste vi en maskinstige og kvinnen ble tatt ned uskadd. Vi forsøkte med røykmasker å trenge opp hovedtrappen, men å komme opp her var umulig fordi trappeløpet sto i full brann. Vi gjorde klart til utlegg”.
Kvinnen som ble reddet med stigebilen var ikke gjest i selskapet, men bodde på hybel i tredje etasje.
Brannsjef Hagen hadde sjefsvakt dette døgnet. Fra hans tjenesteleilighet i Møllergata 23 var det lagt en direkte telefonlinje til sambandsvakta. Etter at feilmeldingen var avklart, beordret han henting av ordonnans. Hagen ankom brannstedet noen minutter før Hovedstasjonens biler og han ga straks ordren ”Utrykning til stor brann”.

Nå rykket også stasjonene Grønland, Sagene og Grunerløkka ut. I alt var 39 mann med ti brannbiler i aksjon. Et massivt slokkeangrep var nå iverksatt. Brannen ble angrepet fra hovedtrappen, fra takene på naboeiendommene og fra to maskinstiger. Brannsjef Hagen og brannmester Sofus Haug ledet arbeidet. Etter 1,5 time var brannen under kontroll. Etter hvert ble 25 tjenestefri mannskaper utkalt til avløsning. I alt ble det lagt ut 1380 meter slanger fordelt til åtte strålerør.

Ut på formiddagen begynte det tunge og vanskelige arbeidet med å ta ut de omkomne.
Brannrapporten viser at brannvesenet hadde foretatt en meget hurtig utrykning. I løpet av tre minutter etter mottatt signal, var Hegdehaugen og Solli stasjoner fremme med 14 mann og tre biler. Denne korte utrykningstid kan forklares med kort kjøreavstand – 600 meter fra Hegdehaugen stasjon og ingen trafikkhindringer.

Feil ved branntelegrafen

Brannsignal kom fra flere forskjellige meldere samtidig. Derved oppsto såkalt ”overslag” og slik fikk Hovedstasjon feil signal. Denne svakheten ved branntelegrafen var ukjent for brannvesenet. Det hadde tidligere aldri skjedd og branntelegrafen hadde vært i drift siden 1866. At Hovedstasjonens biler, med blant annet røykdykkerlaget, kjørte til en melder på Oslos østkant viste seg å være uten betydning for brannens forløp. Da signalet kom kl. 02.25 var det allerede for sent for enhver redningsaksjon.

Eksplosiv brannspredning

Hvorfor gikk det så galt? Brannen må ha utviklet seg eksepsjonelt hurtig. De brannfarlige dekorasjonene er allerede nevnt. Videre at eneste rømningsvei var en dør hengslet slik at døren vendte innover. Et tredje moment var lokalets overlys. Fotoateliet ble, for å skaffe tilstrekkelig lys, innredet i loftsetasjen og med såkalte ”sky-light”. Dette er store glassvinduer innfelt i selve hustaket. Trolig sprakk disse store glassflatene allerede i brannens startfase og slik kan brannen ha fått rikelig tilgang på oksygen. Eksakt når brannen brøt ut, er ikke kjent. Brannvesenet regnet med at brannen startet en gang etter kl. 02.18.

30 gjester

I ettertid har det vist seg at det var 30 gjester og ikke 29. En ung kvinne, den 30. gjesten, forlot festen ca. en halv time før brannen brøt ut. Hennes kavaler denne kvelden hadde viet en annen kvinne litt for mye oppmerksomhet. Sjalusi kan føre til så mangt. I dette tilfellet ble et liv reddet.

Publisert: 03-09-2003