Internkontrollforskriften i forhold til røyk- og kjemikalieforskriften: (RD–veil. side 9)
- at arbeidstakeren gjøres kjent med helsefarer og andre risiko som kan være forbundet med arbeidet
- at arbeidstakeren får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig
- personell som ikke har gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel, må kunne dokumentere at de har tilstrekkelig kompetanse til å inngå i et røykdykkerlag.
- Brannsjefen er ansvarlig for å vurdere om kompetansen er god nok (tre dagers røykdykkerkurs kan være nok, hvis brannsjefen mener det).
- Den som leder innsatsen har ansvaret for å påse at røyk- og kjemikaliedykkernes sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen før og under gjennomføringen av innsatsen.
Definisjon på slagkraft: (RD-veil. side 30)
- Et røykdykkerlag fører med seg en angrepsslange/1 strålerør. Laget sikres med en egen sikringsslange. Vannforsyning fra et strålerør må som et minimum raskt kunne økes til 200 – 300 liter/min.
Brukes det et strålerør – mellomtrykk som gir mindre vannmengde, men gir god vannforstøving, må det lages en rutine som forteller noe om type objekt som det kan tenkes brukt imot. Det vil si nok vann i forhold til brannareal – brannstadier.
- Et strålerør som gir store mengder vann, det vil si 1000 liter/min. eller mer øker, sikkerheten ved enhver innsats. Store vannmengder kan settes inn umiddelbart for å sikre røykdykkere ved lange innsatsveier eller der hvor overtenning kan bli så kraftig at vanlig normalutlegg ikke strekker til.
- Slangetrommel med formstiv slange eller vanlig brannslange (forenklet utlegg med ø38(ø42)mm direkte fra brannpumpen) kan benyttes dersom dette ut i fra vurderinger gjort av utrykningsleder og røykdykkerne på stedet er forsvarlig.
Alle brannslanger som har dimensjon 38 – 42 mm kan brukes på lik linje med formstiv slange under forutsetning at man har laget en rutine på det.
Framkomst til brann -skadested
Hvilket ansvar har utrykningsleder / røykdykkerleder og røykdykkerne før de går i innsats?
Utrykningsleder/røykdykkerleder (RD-veil. side 37)
- Skal alltid gjennomføre en risikovurdering før røykdykking iverksettes
- Risiko ved all innsats skal alltid vurderes forhold til forventet utbytte av innsatsen.
Den som leder røykdykkere har som hovedoppgave å:
- Lede røykdykkerlagets innsats
- Vurdere risiko og om nødvendig avbryte innsatsen
- Sikre røykdykkernes retrettvei
Røykdykkere:
- Plikter selv å ta ansvar for egensikkerhet gjennom egne vurderinger, både før og i innsats- og øvelsessituasjoner
- Har ansvar for å vurdere risiko fortløpende
Definisjon basepunkt (RD-veil. side 57)
Sted nær opptil skadestedet der innsatsen ledes fra. Den som leder innsatsen befinner seg på basepunktet i «sikkerhet» i forhold til farlige omgivelser , men samtidig så nær opptil dykkerne at han å korrigere innsatsen, og om nødvendig unnsette dem. Sikringsslange skal ligge på basepunktet. Basepunkt(ene) skal være kjent for innsatsens ledelse. Basepunkt bør være i tilnærmet røykfrie omgivelser.
Angrepsteknikk (RD-veil. side 35)
Røykdykkere anbefales følgende angrepsteknikk:
- edning prioriteres fremfor slokking, men dette må vurderes i hvert tilfelle fordi det noen ganger vil være riktig å slokke først. Søk etter mennesker og dyr gjennomføres på planlagt måte.
- ved behov for inntrenging i rom med høy temperatur og der det er fare for at branngasser kan antenne, bør røykdykkerne holde alle kroppsdeler lavere enn røyk- og branngassenes «null»-sjikt.
- branngassene kjøles med støtvis spredt stråle for å redusere faren for antennelse, samt hindre gassvandring ut av brannrommet.
- av sikkerhetsmessige hensyn bør det systematisk foretas nedkjøling/slokking og kontrollert utlufting av hvert rom før videre inntrenging skjer.
Under forutsetning av at alle brannvesen følger anbefalt angrepsteknikk vil risikoen for at noe uforutsett kan skje, være minimert.
Kan basepunktet forflyttes etter hvert som røykdykkerlaget jobber seg innover mot brannstedet?
- Røykdykkernes angrepsslange bør maksimalt bestå av to slangelengder, det vil si 50 meter. Det vil si at de kan teoretisk bevege seg 50 meter fra basepunkt og inn i brannrommet. Brannskolen ser det som en stor fordel at basepunktet kan forflyttes etter hvert som dykkerne jobber seg innover i objektet. Ved bruk av riktig angrepsteknikk vil basepunktet bestandig være i tilnærmet røykfrie omgivelser. Sikkerheten til dykkerne vil bli enda bedre ivaretatt når den som leder innsatsen befinner seg på basepunktet i «sikkerhet» i forhold til farlige omgivelser, men samtidig så nær opptil dykkerne at han kan korrigere innsatsen, og om nødvendig unnsette dem.
Innsatsnivå 1
Hva er hensikten med tabellen? (RD-veil. side31)
Tabellen kombinerer areal og brannstadier og er en enkel beskrivelse av slagkraften til innsatsen med et røykdykkerpar. Slagkraften beskrives som stor, middels og liten, og er en indikator på at aktsomheten til innsatsmannskapene (inkludert ledere) når det gjelder retrettmuligheter, må skjerpes ettersom arealet øker og antatt slagkraft synker.
Hvis røykdykkerne registrerer at den mengde vann de har med seg inn ikke har noen effekt på brannareal og brannstadier, synker slagkraften og risikoen øker. Dykkerne må anmode om mer vann fra f.eks. det store strålerøret, eller trekke seg ut.
Er det så noe problem for røykdykkerleder å klargjøre en 65 mm slange med stort strålerør og eventuelt ta det inn i objektet? Brannskolen bruker tørr slange som blir sendt inn til dykkerne og deretter trykksatt. Dette fungerer meget bra.
Noen rutiner som må være på plass
– Alle brannvesen bør ha rutine som sier noe om hva vi gjør fra vi tar imot melding til vi er på brann/skadestedet.
– Alle brannvesen bør ha rutine på bruk av storrøret.
– Alle brannvesen bør ha rutine på redning av egen røykdykker.
– Alle brannvesen bør ha rutine på hvordan de definerer førsteinnsatsen vedrørende normalutlegg. Brannskolen vil presisere at en ferdig lenket brannslange (angrepsslange) på 50 meter også kan brukes, på samme måte som den formstive. Et slikt angrep vil kunne iverksettes under forutsetting av at vurderinger gjort av utrykningsleder og røykdykkerne på stedet er forsvarlig. Normalutlegget må umiddelbart etter legges ut og trykksettes.
– Røykdykkerveiledningen sier at røykdykkere plikter selv å ta ansvar for egen sikkerhet gjennom egne vurderinger, både før og i innsats- og øvelsessituasjoner og at de har ansvar for å vurdere risiko fortløpende.
Alle brannslanger som har dimensjon 38 – 42mm kan brukes på lik linje med formstiv slange.
Ordregiving:
På tur til skadestedet må røykdykkerne få en midlertidig innsatsordre. Det vil være en fordel at røykdykkerne kontrollerer hverandre med tanke på bekledning, bar hud, flasketrykk etc. Ved mistanke om at det kan være savnede personer inne, må alt fokus være rettet mot å få røykdykkerne raskest mulig i innsats. Ved bruk av standardrutine som er godt innøvd vet alle på laget sine arbeidsoppgaver. Før innsatsen iverksettes må utrykningsleder gjøre sin OBBO. Han skal observere, bedømme situasjonen, beslutte valg av taktikk og gi ordre. Ordren skal inneholde oppgavens målsetting, basepunktets plassering og hvilken risiko innsatsen innebærer. Før røykdykkerne går i innsats, skal dykkerleder forvisse seg om at røykdykkerne har oppfattet oppgavens målsetting, risiko og hvor basepunktet er.
Det er viktig at leder kontrollerer at ordren er forstått.
For at beslutningsprosessen skal bli optimal med tanke på sikkerheten til innsatspersonellet må lederen ha forståelse av begrepet:
intuitive beslutninger som er:
- beslutninger tatt ut fra erfaringer.
- rasjonelle beslutninger som er:
- mest passende i kompliserte og eller uvanlige situasjoner
Intuitive beslutninger:
Intuitive beslutninger fattes ofte ved mindre ulykker. De deltakende styrker har, foruten sine kunnskaper og ferdigheter, erfaring av den aktuelle situasjon. De taktiske kravene er små, og det er kanskje bare mulig å utforme oppdraget på en spesiell måte. Den intuitive beslutning tas som antydet med ”ryggmargen”. Ved framkomst ser utrykningsleder og kjenner igjen direkte hva som kreves for å snarlig komme i gang med innsatsen. Faren med de intuitive beslutningene er at det ikke er den aktuelle situasjonen som bestemmer hvordan innsatsen utformes, men tidligere erfaringer.
Rasjonelle beslutninger:
Det som legitimerer de intuitive beslutninger – erfaringer, mangler i disse situasjoner, derfor kan en intuitiv handling få alvorlige konsekvenser. En viktig årsak til at det må tas en rasjonell beslutning, er at de taktiske kravene er store. En feilaktig valgt utforming kan bli farlig for eget personale samtidig som sluttresultatet kan bli dårlig.
Redning av egen røykdykker
I henhold til HMS skal et brannvesen ha rutine på hvordan man skal bistå røykdykker som ikke kan komme seg i sikkerhet ved egen hjelp.
Forslag til rutine:
Oppgave: Bistå røykdykker som ikke kan komme seg i sikkerhet ved egen hjelp.
Nødvendig verneutstyr: Brannmannsbekledning med full beskyttelse + ledsagermaske
Nødvendig antall personer: Avhengig av situasjon og innsatsnivå
Nødvendig kompetanse: Godkjent som røykdykker
Verktøy utover normalt: Avhengig av situasjon
Utførelse: Ved bekreftet/mistanke om savnet røykdykker skal følgende tiltak iverksettes:
– Innsatsmannskaper og overordnet ledelse skal varsles via radio med –
”Bulldog- Bulldog – Bulldog”- Røykdykker savnet – møt ved basepunkt (skape oppmerksomhet)
– Fokus og prioritering skal være savnet røykdykker
– Redning, søk og risiko vurderes/planlegges før søk startes
– Søket skal være samlet
– Ambulansepersonell klargjør mottak ved basepunkt
– Gjennomgang/oppsummering av hendelse med de impliserte
Hva gjøres ved uhell
Ved mistanke om røykskade – ut i frisk luft – gi oksygen – transport til sykehus.
Ved brannskade – kjøl ned – transport til sykehus.
Ved skader i forbindelse med gass/kjemikalier – se transportuhellskort.
Hvordan skal et brannvesen unngå å komme i situasjoner hvor det blir snakk om straffeansvar?
Professor Henning Jakhelln ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo sier om det ekstraordinære ved brannmannskapets arbeid:
I likhet med et forholdsvis lite antall yrker, har brannmannskapet et yrke hvor faregraden kan være stor. Når vi snakker om redningssituasjoner, er faregraden enda høyere enn tilfellet vil være i de aller fleste andre arbeidsforhold. Spesielt må det sies å være at utviklingen av redningssituasjoner ofte kan være vanskelig å forutse og dermed også å forbrede og trene seg til. Det ekstraordinære ved brannvesenets arbeid skal tillegges vekt, fremholder professor Jakkheln, men dette overskygger likevel ikke det uomtvistelige faktum at det i norsk rett er et gjeldende prinsipp om at arbeidsmiljøet skal være”fullt forsvarlig”. Når vi vet at dette prinsippet kan være vanskelig å overholde i enhver sammenheng, stiller det desto større krav til gode rutiner og et godt gjennomført HMS – arbeid.
Dette betyr at gode rutiner må foreligge i forkant av redningssituasjoner slik at arbeidsmiljøet blir ivaretatt på best mulig måte under redningsarbeidet og øvelsessituasjoner.
Oppsummering
Forskjellen ifra den tradisjonelle oppfatning vil være:
Slangetrommel med formstiv slange eller vanlig brannslange, forenklet utlegg med ø38(ø42)mm direkte fra brannpumpen, kan benyttes i førsteinnsatsen dersom dette ut i fra vurderinger gjort av utrykningsleder og røykdykkerne på stedet er forsvarlig. Normalutlegget må umiddelbart etter legges ut og trykksettes.
- NBSK vil presisere at en ferdig lenket brannslange (angrepsslange) på 50 meter også kan brukes, på samme måte som den formstive. Normalutlegget må umiddelbart etter legges ut, og trykksettes (det kreves en egen rutine når du går fra formstiv slange til for eksempel armtex).
- Ved bruk av riktig angrepsteknikk vil risikoen for røykdykkerne være liten hvis de
av sikkerhetsmessige hensyn foretar systematisk nedkjøling/slokking og kontrollert utlufting av hvert rom før videre inntrenging skjer. - Brannskolen ser det som en fordel at basepunktet kan forflyttes etter hvert som dykkerne jobber seg innover i objektet. Ved bruk av riktig angrepsteknikk vil basepunktet bestandig være i tilnærmet røykfrie omgivelser. Sikkerheten til dykkerne vil bli enda bedre ivaretatt når den som leder innsatsen befinner seg på basepunktet i «sikkerhet» i forhold til farlige omgivelser, men samtidig så nær opptil dykkerne at han kan korrigere innsatsen, og om nødvendig unnsette dem.
Røykdykkerleder skal bestandig bruke maske etter hvert som basepunktet blir forflyttet.
Røykdykkerleder skal ikke delta som aktiv røykdykker. Han skal hele tiden stå i tilnærmet røykfritt miljø og lede innsatsen , vurdere risiko og sikre røydykkernes retrettvei.
Vurderinger som må gjøres på stedet under innsatsen vil være avgjørende for sikkerheten til røykdykkerne. Rett kunnskap bidrar til redusert risiko
Steinar Hustad, fagansvarlig brann/redning
Norges brannskole
Forflytning av basepunkt
Erfaringer fra Beredskapsutdanning trinn 1 (kurs 3 – 2005) med å forflytte basepunktet.
Elevenes erfaringer som røyk- og kjemikaliedykkere:
– samtlige godkjent som dykkere i eget brannvesen
– kommer ifra både deltids- og kasernert brannvesen
– gjennomført øvelser ved brannskolen med blant annet fokus på å forflytte basepunktet
– har fått god kjennskap til røykdykkerleders arbeidsoppgaver
Fordeler med å forflytte basepunktet:
- Sikrer røykdykkerne bedre ved lange innsatsveier
- Lettere å lede innsatsen
- Bedre oversikt
- Lettere å mate etter slange
- Stor fordel å ha på maske på med tanke på beskyttelse mot røyk
Risiko ved å forflytte basepunktet:
- Liten oversikt fra yttersiden ved bruk av kun fire mann
- Fare ved å gå for langt inn
- Krever mer oppfølging fra utrykningsleder
COMMENTS