TO OMFATTENDE BRANNER I KOMMUNALE REKKEHUS I TØNSBERG DE SISTE TO ÅRENE 

Tønsberg kommune har hatt to alvorlige branner i kommunale leiligheter på to år.  Begge brannene var i eldre rekkehus. Brannene spredte seg raskt i åpne loft. Brannvesenet mener at det i begge tilfeller var potensiale for tap av liv og helse. 

Tekst: Thor Kr. Adolfsen, KOMBRA AS 

Brannene 

Skogveien 

10. februar i 2020 ble det meldt om brann i et rekkehus i Skogveien i Tønsberg. Rekkehuset hadde seks kommunale leiligheter og var eid av Tønsberg kommune. Bygget ble oppført i 1975. Brannen ble meldt til 110-sentralen av en nabo 09:22. Responstiden var på ni minutter. Når brannvesenet kommer frem, brenner det i fem leiligheter. Ca. 20 minutter senere raser hele taket. Da har brannvesenet vært på stedet i ca. ti minutter. Vindstyrken er 6-12 m/s. Den hurtige brannspredningen skyldes at rekkehuset var bygd i 1975 og ikke var oppgradert slik «Forskrift om brannforebygging» krever. Loftet var uten brannskiller. Opplysningene er hentet fra Vestfold Interkommunale Brannvesen (VIB) sin evalueringsrapport etter brannen.

I evalueringsrapporten kommer det også frem at innsatsstyrken hadde god kommunikasjon i BAPS på vei ut. BAPS står for Brann-Akuttmedisin-Politi-Samvirke og er en talegruppe i nødnettet. Seks minutter etter at førsteinnsats er iverksatt, er 15 mannskaper på plass. Brannvesenet ba om bistand fra Sandefjord brannvesen ved vaktlag fra Stokke samt tankbil fra brannstasjon i Sandefjord. Det blir etablert beredskap på skadestedet. Brannen spredte seg ikke til naborekken. Det var tilstrekkelig med slokkevann på stedet. I evalueringsrapporten vurderte brannvesenet at brannen hadde potensiale for å medføre tap av liv og helse. 

I et intervju forteller brannsjef Per Olav Pettersen at beboerne kom seg ut ved egen hjelp. 

• Ved brannen i Skogveien hadde beboerne selv, og ved hjelp av naboer, evakuert. Det ble i den grad det var mulig gjort søk for å verifisere at det ikke var noen i bygget, sier Pettersen. 

Brannen i Skogveien. Taket raste få minutter etter brannvesenets ankomst (foto: VIB). 

BRANNEN I GRANATVEIEN 

10. desember i 2021 ble det meldt om brann i et rekkehus i Granatveien. Dette var også kommunale leiligheter eid av Tønsberg kommune. Husrekken hadde seks leiligheter. Bygget ble oppført i 1981. Evalueringsrapporten fra brannen er ikke ferdig ennå, men brannsjef Per Olav Pettersen gir informasjon om innsatsen:

• Brannen ble trippelvarslet av AMK kl. 03:49. Responstiden var ca. ni minutter også for denne brannen. Ved ankomst til brannstedet var det kraftig røykutvikling og flammer over tak. VIB fikk bistand fra Sandefjord brann og redning. Mannskaper fra stasjon Stokke rykket ut. Det var tilstrekkelig med slokkevann på stedet. Også ved denne brannen var det fare for liv og helse da flere beboere hadde behov for assistert rømning. 

• I Granatveien ble to personer, fra hver sin leilighet, tatt ut av røykdykkere. De øvrige beboerne hadde evakuert ut selv eller fått bistand til det fra andre, blant annet av politiet som var første nødetat på stedet. I tillegg sjekket røykdykkere leilighetene med ytterligere søk for verifikasjon, sier Pettersen. 

Brannen i Granatveien. Taket raste få minutter etter brannvesenets ankomst (foto: VIB). 

STORE KONSEKVENSER VED BRANN PÅ LOFT I REKKEHUS 

Brannsjef Per Olav Pettersen i VIB mener det er få muligheter til å begrense og slokke omfattende branner på loft der det mangler brannskiller. 

• Ved omfattende brannspredning til loft er mulighetene til å begrense brannen små, sier Pettersen. 

REGELVERKET – KRAV TIL BRANNSKILLER 

De to kommunale rekkehusene som det brant i, var bygget etter 1969-forskriften. Forskriften setter klare krav til brannskiller på loftet. Disse manglet i begge rekkehusene. 

Rekkehuset i Skogveien ble oppført i 1975 og rekkehuset i Granatveien ble oppført i 1981. Det betyr at begge rekkehusene er oppført etter byggeforskrift av 1969. I denne forskriften finnes det et såkalt særkrav for trebygninger. I § 55.451 står følgende: 

Rekkehus, kjedehus o.l. av tre hvor veggene mellom husenhetene er minst B30 opp til taktekkingen, kan oppføres med grunnflate inntil 800 m2 for bygning med én etasje og 600 m2 for bygninger med to etasjer uten brannvegg. 

Ingen av rekkehusene hadde brannskiller mellom leilighetene. Dette var også hovedårsaken til den raske brannspredningen, ifølge VIB. 

Bildet viser et loft fra et tilsvarende nabobygg i kommunale leiligheter i Skogveien i Tønsberg kommune. I følge evalueringsrapporten antar VIB at loftet i huset som brant var omtrent likt dette loftet (foto: VIB). 

KRAV OM OPPGRADERING AV BYGG – ANSVAR  

I 1990 kom kravet om at bygg oppført før 1985 skulle oppgraderes til brannsikkerhetsnivået i byggeforskrift av 1984. Kravet er med andre ord 32 år gammelt. Det er eier av bygningene som har ansvaret for oppgraderingen. Ordføreren, som er kommunens øverste representant er også representant for den formelle eieren. Brannsjefen har hovedansvaret for kartlegging av brannutsatte grupper. Kommunalsjefen har et delansvar internt i kommunen for å sørge for brannteknisk oppgradering. 

Første gang kravet om brannteknisk oppgradering av eldre bygningsmasse kom var i 1990. Forskriften den gangen het «Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn». Denne forskriften har vært revidert flere ganger med varierende titler, men kravet om brannteknisk oppgradering til sikkerhetsnivået i byggeforskrift av 1984 eller senere byggeregler har alltid vært der. I dag heter forskriften «Forskrift om brannforebygging». Kravet om oppgradering er slik: 

• 8 Oppgradering av byggverk

Eieren av et byggverk skal sørge for å oppgradere sikkerhetsnivået i byggverket slik at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av de samlede kravene gitt i byggeforskrift 15. november 1984 nr. 1892 eller senere byggeregler. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Oppgraderingsplikten gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. 

Det er viktig å være klar over at setningen «Oppgraderingsplikten gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme» ikke relaterer seg til eiers økonomi, men til bygningens totalverdi. Dette betyr at dersom man i utgangspunktet må rive store deler av bygget for å tilfredsstille brannsikkerhetskravet i byggeforskrift av 1984, så kan man unngå dette ved andre typer tiltak så langt det er mulig. 

TØNSBERGS KOMMUNALE LEILIGHETER HAR MANGE BRANNTEKNISKE AVVIK 

I 2020 fatter brannsjefen i VIB vedtak om tilsyn i kommunale leiligheter. Det påfølgende tilsynet avdekker mange avvik. 

Brannsjef Per Olav Pettersen forteller at de kommunale leilighetene ikke er registrert som særskilte brannobjekt, men at det er ført systemtilsyn etter brann- og eksplosjonsvernloven § 13 som åpner for å føre tilsyn med andre bygg enn de som klassifiseres som særskilte brannobjekt. 

• Leilighetene er ikke registrert som særskilte brannobjekt. Tønsberg Kommunale Eiendom eier begge byggene. Det er ført systemtilsyn etter lov om brannvern §13 fjerde ledd med virksomheten. Kommunen har en plan for oppgradering av boligene, sier Pettersen.  

KOMBRA har bedt om dokumentasjon vedrørende kartlegging av utsatte grupper beskrevet i Forskrift om brannforebygging § 14. Dette er det normalt brannvesenet som utfører, ifølge veiledningsteksten til forskriften.  

• Vi har sammen med våre eierkommuner gjennomført og gjennomfører kontinuerlig kartlegging og undersøkelser for i samarbeid vurdere egnede tiltak for utsatte grupper. Vi har ikke en egen kartlegging som vi kan sende.  Men vi har en oversikt over adressene fra kommunen i forbindelse med tilsynet, sier Pettersen. 

I oktober 2020 fatter brannsjef Per Olav Pettersen et såkalt enkeltvedtak. Dette skjer altså etter brannen i Skogveien 10. februar i 2020. Vanligvis er det kommunestyret som bestemmer dette, men brannsjefen kan også ta en slik beslutning etter delegert myndighet fra kommunene. Begrunnelsen er at brannvesenet har registrert et økende antall branner i kommunale leiligheter de seneste årene. I evalueringsrapporten for brannen i Skogveien lover VIB å ta tak i oppgraderingsplikten. Dette er altså 30 år etter at oppgraderingsplikten ble vedtatt. I rapporten står det «VIB skal arbeide med å finne gode måter å kommunisere oppgraderingsplikten ut til eiere av byggverk, spesielt med fokus på boligbyggverk oppført før 1985». Rapporten inneholder ingen forklaringer på hvorfor oppgraderingsarbeidet har tatt så lang tid. Det er ingen spor av selvransaking. VIB ble opprettet i 2011 og har dermed eksistert 11 år. 

I januar måned 2021 sender VIB en tilsynsrapport til Tønsberg kommune. Avvikene er mange:  

Avvik 1  

Eier har ikke sørget for at bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt. 

Avvik 2  

Eier har ikke sørget for å oppgradere sikkerhetsnivået i byggverk slik at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av de samlede kravene gitt i byggeforskrift 15. november 1984 nr. 1892 (BF85) eller senere byggeregler. 

Avvik 3  

Eier kan ikke dokumentere at det foreligger rutiner som sikrer at kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverkene blir overholdt. 

Avvik 4  

Eier kan ikke dokumentere at det foreligger rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved det systematiske sikkerhetsarbeidet. 

Hovedkonklusjonen blir at Tønsberg kommune ligger langt etter når det gjelder brannteknisk dokumentasjon og brannteknisk oppgradering. 

Kommunalsjef for eiendom og tekniske tjenester, Jan R. Eide uttaler til Tønsberg Blad i januar 2022 at mye står igjen før oppgraderingen av bygningsmassen er ferdig. 53 leiligheter skal ha slokkeanlegg og automatisk brannalarmanlegg. I tillegg skal det monteres automatisk brannalarmanlegg i 185 leiligheter og 79 leiligheter skal få brannskiller. Det er avsatt 35 millioner kroner hvert år for å fullføre oppgraderingene. 

Hvorfor er ikke oppgradering av boligene gjort tidligere? 

• Slikt arbeid tar tid, sier ordføreren 

Ordføreren har det endelige ansvaret for kommunens virksomhet. KOMBRA har derfor gjennomført et intervju med ordfører Anne Rygh Pedersen som har vært ordfører i Tønsberg kommune siden 2019. 

Hvem har stått for den branntekniske prosjekteringen av rekkehusene? 

• Da bygningene er oppført før 1985 så foreligger det ingen prosjektering for disse bygningene. Teknisk forskrift skal følges og beskrives i søknadene, sier Pedersen.  

Hvem har ført opp byggene? 

• Tidligere Sem kommune ved ansvarlig søker Ole Bjønness Arkitektkontor, sier Pedersen. 

KOMBRA har ikke lykkes med å komme i kontakt med arkitektkontoret. 

Hvilke tekniske brannsikringstiltak er montert i bygget?  

• For bygningen som brant i februar 2020 (Skogveien) var det de vanlige tiltakene som er kravet til alle boliger. Røykvarsler og slokkeutstyr, og ikke minst fungerende rømningsveier. I tillegg var det komfyrvakt i alle leilighetene. Generelt i boligene til Tønsberg kommune, så installeres det røykmelder som kobles til trygghetsalarm hvis tjenestemottaker har trygghetsalarm. Bygningen var under brannteknisk oppgradering. Rør til automatisk slokkeanlegg lå klart i bakken, men brannen kom oss i forkjøpet, sier Pedersen. 

• For bygningen som brant 10. desember 2021 (Granatveien) var det også de vanlige kravene til bolig; røykvarsler og slokkeutstyr, og ikke minst fungerende rømningsveier. I tillegg var det komfyrvakt i alle leilighetene. Ildstedene var fjernet med unntak av ett i en endeleilighet.  Generelt i boligene til Tønsberg kommune installeres det røykmelder som kobles til trygghetsalarm hvis tjenestemottaker har trygghetsalarm. Denne bygningsmassen skulle oppgraderes i 2024, sier Pedersen. 

Hvordan er boligene bygget rent bygningsteknisk særlig med tanke på brannskiller? 

• Hver boenhet er bygget som brannceller med gips på vegger og tak. Dette var en vanlig byggeskikk. Dessverre var det ikke brannskiller på loft, så når brannen kommer ut av brannstartleiligheten, sprer den seg til loft, og da brenner ofte hele rekka, sier Pedersen. 

Dersom boligene er bygget før 1985, er det da foretatt en brannteknisk statusanalyse for å vurdere om boligene må oppgraderes slik Forskrift om brannvern krever i § 8?  

• Norconsult har gjennomført en generell prosjektering av disse bygningene, sier Pedersen. 

KOMBRA ber om dokumentasjon for at § 5 i Forskrift om brannvern er oppfylt. 

• Vaktmestrene på boligavdelingen gjennomfører aksjon boligbrann i desember hvert år. Da sjekkes blant annet røykvarsler, slokkeutstyr, komfyrvakt og rømningsveier. I tillegg til andre boligspesifikke sjekkpunkter. Utover dette var det ingen installasjoner å kontrollere i disse bygningene. Leietaker er selv etter husleieloven ansvarlig for at røykvarsler fungerer, samt egenkontrollen av håndslokkere, sier Pedersen. 

I henhold til Internkontrollforskriften § 5 punkt 6 skal kommunen gjennomføre en risikoanalyse for virksomheten. Jeg ber om å få tilsendt kopi av denne analysen og mulige tiltak som er gjennomført.  

• Det er gjennomført en generell kartlegging av boligene til tidligere Tønsberg kommune. Denne danner grunnlaget for prosjektering og prioritering av tiltak, sier Pedersen. 

Hva slags klientell var det som bodde i boligene? Var det rusmiddelmisbrukere eller andre med særlig stor risiko for brann?  

• Dette var vanlige kommunale boliger. Leietakerne er de som har behov for et bosted. Det er ulik fare for risikoatferd med hver enkelt leietaker, sier Pedersen. 

Kravet om å gjennomføre en brannteknisk analyse av eldre bygg kom i forskrift i 1990. Her kreves det at bygg som ikke tilfredsstiller sikkerhetsnivået for brann i 1985-forskriften skal oppgraderes. Hvorfor er ikke dette gjort for disse byggene? 

• Tønsberg kommune har jobbet systematisk med oppgradering av disse byggene siden 2014. Bystyret vedtok da en brannsikringsplan for å oppgradere bygningene. Slikt arbeid tar tid.  

Følgende tiltak er utført etter 2014, sier Pedersen: 

• Automatisk slokkeanlegg og automatisk brannalarmanlegg med overføring til 110-sentral. Montert i 116 leiligheter fordelt på 15 adresser. 
• Automatisk brannalarm med overføring til 110-sentral. Montert i 36 leiligheter fordelt på 6 adresser. 
• Installert 8 mobile slokkeanlegg 
• Fysiske brannskiller 24 leiligheter fordelt på 6 adresser 
• Avfallsplassering for 105 leiligheter fordelt på 12 adresser 

• Komfyrvakter i de fleste leiligheter, er standard ved inn/utflytting 

KOMBRA har fått oversendt planen for brannteknisk oppgradering av bygningene. Arbeidet ferdigstilles i 2027. Da er det gått 37 år siden kravet om oppgradering kom. 

  STARTET I EL-SPARKESYKKEL 

 
Brannen som la seks boliger i ruiner i Granatveien, Tønsberg 10. desember i fjor startet i eller ved en elektrisk sparkesykkel. Til alt hell ble to beboere reddet ut av politiet som kom først til stedet. Ytterligere to beboere i fare ble reddet ut av brannvesenets røykdykkere.  
 
– Det var svært rask brannspredning i rekka og flere beboere var i fare fram til de ble reddet ut, sa vakthavende brannsjef Einar Flogeland fra brannstedet i desember. 
 
Brannen oppsto rett før kl.04 på natten. Alle de seks leilighetene i rekkehuset ble totalskadet og beboerne mistet så og si alt de eide. Beboeren i leiligheten med el-sparkesykkelen oppdaget brannen. Vedkommende fikk alvorlig brannskade, men klarte å rømme ut med livet i behold og varsle en nabo, som igjen varslet nødetatene. 
 
– Våre krimteknikere konkluderer etter sine undersøkelser at brannen startet i eller ved el-sparkesykkelen som ble oppbevart innendørs i en av leilighetene, opplyser krimsjef Knut Erik Ågrav i Sør-Øst politidistrikt til VIB.