TEK10 angir at «Brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei». Følgende forutsettes for bruk av denne løsningen: «For boenheter forutsettes at minst ett vindu eller balkong er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats». Dersom det er behov for høyderedskap sier veiledningen at øverste gulv ikke må være over 23 meter over oppstillingsplass.
I utgangspunktet er dette en forlengelse av tidligere ordninger der man kunne bruke brannvesenet som sekundær rømning – der brannvesenet hadde innsatsmuligheter. Dette måtte man da avklare med det lokale brannvesenet i hvert enkelt tilfelle.
Det som skjer i bolig-bygge-næringen nå er at det nesten bare bygges høye boligbygg med ett trapperom – siden man allikevel må installere sprinkleranlegg. Det er besparende for prosjektet kun å bygge ett trapperom som følge av lavere byggekostnader, samt at man får flere salgbare kvadratmeter. Det angis ikke, verken i forskrift eller veiledning, at det er en forutsetning at brannvesenet faktisk har slik høyderedskap som kreves ved bruk av kun ett trapperom i høye boligbygg – tilsynelatende antas det at alle brannvesen har dette. Den tilretteleggingen prosjektet er pålagt bygger da på forutsetningen om at slikt utstyr faktisk finnes i alle norske brannvesen.
De fleste brannvesen har ikke slikt utstyr. Høyderedskap er en absolutt nødvendighet for å kunne bedrive effektiv rednings- og slokkeinnsats i «høye» byggverk. Noen kommuner har høyderedskap, men oppgir at den tekniske tilstanden er slik at man ikke kan bruke det i dag – og det er ikke sikkert at dette blir verken reparert – eller fornyet. Noen opplyser også at det ikke vil være tilgjengelig hele døgnet.
Håkon Winterseth, senioringeniør
Skansen Consult
Avklaring med DiBk
Vi har derfor hatt en avklaringsrunde med DiBk (Direktoratet for Byggkvalitet – tidligere BE). Avklaringen gikk på vår rolle som prosjekterende og om det er prosjekterendes ansvar å ta hensyn til om den enkelte kommune har høyderedskap som sikrer rednings- og slokkeinnsats (hvor forutsetningen er at minst ett vindu eller balkong er tilgjengelig). Dette direkte relatert til benyttelse av løsningen i TEK §11-13, 2.ledd; med ett Tr1 trapperom og automatisk slokkeanlegg (ofte sprinkler) i høye boligbygg – eller er det den enkelte kommune som plikter å dimensjonere brannvesenets beredskap etter de byggene som tillates oppført i henhold til Pbl / TEK?
Vi mottok følgende svar fra DiBk:
«Brannvesenet skal dimensjoneres i forhold til den risiko bebyggelsen representerer. Dette framgår av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, som sier at kommunen skal ha et brannvesen som er organisert og dimensjonert på grunnlag av den risiko og sårbarhet som foreligger. Dersom forutsetningene endres, for eksempel ved at kommunen åpner for en annen type bebyggelse enn den tradisjonelle på stedet – og som brannvesenet er dimensjonert for – må organiseringen og dimensjoneringen av brannvesenet vurderes på nytt basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Konsekvenser av at det tillates å bygge høyere byggverk enn tidligere i en kommune, bør derfor vurderes av kommunen – inkl. brannmyndigheten – på planstadiet, slik at man unngår denne problematikken i forbindelse med konkrete byggesaker. Spørsmål knyttet til krav i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen må rettes til DSB» (min uthevelse).
Dette betyr at man i et byggeprosjekt ikke trenger å ha noe forhold til brannvesenets dimensjonering. Det er med andre ord slik, juridisk, at det er brannvesenet som skal dimensjoneres etter de byggene som lovlig kan oppføres – ikke byggene som skal oppføres etter hvordan brannvesenet er dimensjonert.
Brannvesenet feildimensjonert
Egentlig er dette logisk, men vi er ganske overbevist om at man i mange kommuner ikke har tatt dette innover seg. Denne typen boligbygg oppføres i dag over hele landet. Det er svært få kommuner, hvis noen i det hele tatt, som har med brannvesenets høydemateriell i reguleringsplanen. Byggesakskontorene sjekker ut prosjektene mot reguleringsplanene (hvor tillatte byggehøyder fremgår) og når ikke brannvesenets dimensjonering med eller uten høydemateriell fremkommer, så blir ikke dette hensyntatt i praksis.
Dette betyr at det finnes mange brannvesen som i praksis har forskriftskrav om at de skal ha (fungerende) høydemateriell på grunn av den bebyggelsen som bygningsmyndighetene har tillatt oppført i kommunen.
Slik vi har forstått det, så finnes det kun ett 50-talls lifter og ett 20-talls stigebiler i norske brannvesen. Dette betyr at det rundt omkring i Norge oppføres boligbygg med forutsetning om tilkomst for innsatsmannskaper – som på ingen måte er mulig å gjennomføre med dagens dimensjonering.
I praksis så betyr dette at man i reguleringsplanene må få inn dette som moment. Det betyr også at mange brannvesen må dimensjoneres på nytt – ROS-analyser må oppdateres og da må sannsynligvis høydemateriell anskaffes.
Inntil dette er på plass vil man lovlig kunne oppføre boligbygg hvor løsningen (tilkomst for innsatsmannskaper), som er i tråd med VTEK og TEK, ikke lar seg gjennomføre siden brannvesenet mange steder er feildimensjonert i forhold til de byggene som tillates oppført.
DSB svarer
Kunnskap om brannvesenets beredskap er viktig i kommunale planprosesser og risikoanalyser.
Brannsikkerheten for beboere i høyhus skal være ivaretatt gjennom de bygningstekniske tiltakene. For høyhus inntil åtte etasjer er sikkerheten lagt inn i et brannkonsept, hvor brannceller og automatisk slukkeanlegg er viktig for beboernes muligheter for selvredning. Slukkeanlegget skal slukke eller begrense brannen slik at beboerne får forlenget tid til rømning eller skal kunne oppholde seg i boligen/egen branncelle til brannvesenet eventuelt bistår dem ut.
DSB mener det utvilsomt er utfordringer for kommuner uten høyderedskap når det bygges høyhus med kun ett trapperom, men med automatisk slukkesystem. DSB mener likevel det er galt å hevde at brannvesen er feildimensjonert fordi de mangler høydeberedskap. Det er ikke slik at brannvesenet automatisk må endre sin dimensjonering etter bygg som bygges.
Konsekvenser
I areal- og reguleringsplaner tar kommunene valg som er avgjørende for risikoforholdene. Følgelig er det kommunestyret som i prinsippet bestemmer hva slags bygg som skal bygges, og hva slags beredskap kommunen skal ha. Kommunens politikere må da også innse at hvis de i reguleringsplaner åpner for bygging av høyhus, kan det få konsekvenser for brannvesenets beredskap. Samtidig er det viktig at bygningssjefer og brannsjefer har et våkent blikk på hvilke følger reguleringsplaner kan få.
DSB vil ta med seg problemstillingen inn i videre arbeid. For det første er den aktuell inn i arbeidsgruppen som skal se på hvordan ressursene i brannvesenet kan utnyttes best mulig. Dernest kan det arbeides mer med blant annet informasjon til Fylkesmenn og kommunene om hva som bør tas hensyn til i planprosesser og ROS-analyser.
Kari Jensen, utredningsleder
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
COMMENTS