Redigert og oversatt av Lars Brenden
Utdraget er hentet fra boka Taktikk ved brannslokking, utgitt av Magnus Mattson og Linus Eriksson.

Brannene i seg selv er ofte begrensede både i størrelse og tid og er relativt enkle å håndtere. Likevel kan det være bygningsmessige forhold som kan komplisere brannene. Dessuten handler det mange ganger om livreddende innsatser som er tidskritiske.
Konstruksjonen av bolighus er relativt enkel og veldig lik fra bygning til bygning. I de fleste tilfeller kan man forestille seg hvordan bygningen ser ut innvendig, fordi inndelingen er «standardisert». I bygninger fra ulike tidsperioder kan det imidlertid være stor forskjell på bygningskonstruksjoner med hensyn til bjelkelag, veggkonstruksjoner, ventilasjon m.m. En god forståelse av bygningskonstruksjoner hos innsatsledelsen er derfor viktig for et godt resultat.

Fordi branner i leilighetsbygg oftest er den mest kompliserte type boligbrann, har vi valgt å fokusere på nettopp disse brannene. Begrepet leilighetsbygg innbefatter gamle bygårder og moderne boligblokker. Felles for de er at det er mange boenheter i samme bygning.
Variasjonen av disse er stor fra de typiske 1890-gårdene til murhusene, de plasstøpte blokkene i betong, elementbyggene og dagens moderne bolighus.

Generelt kan man si følgende om oppbygningen av typiske leilighetsbygg:

Bærende konstruksjon: Vanligvis et tradisjonelt system med bærende yttervegger der noen av de tverrgående innerveggene også er bærende. I bygninger med betongstamme finnes det også eksempler på at gavlen er bærende. Brannklassifisert bæreevne er normalt R60 i bolighus og noen ganger R90 i høyere bygninger.
Bjelkelag: Tre eller betong. Eldre hus har ofte trebjelkelag, som kan ha store hulrom hvor brannen kan spre seg.
Yttervegger: Tre, mur eller betong.
Innervegger: Ulikt materiale som lettvegg, tegl, betong, gips på stenderverk.
Avskillende konstruksjon: Bjelkelag og skillevegger med klassifisering EI 60. Dører har minst en klassifisering på EI 30.
I eldre leilighetsbygg kan det forekomme dører uten brannklasse, som savner tetting og som har innfellte glasspartier. Loft og kjellere kan være useksjonerte.
Trappehus: I et trappehus uten vinduer skal det være røykventilasjon i toppen. Denne skal enten kunne åpnes fra bakkeplan eller gjennom luke som må åpnes i toppen av trapp. I eldre bygninger kan det være trapper av tre, i slike tilfeller finnes det også en egen kjøkkentrapp som går fra kjeller til loft.
Dører: Dørene blir stadig bedre og nye sikkerhetsdører vil medføre at mye tid brukes på å ta seg inn i leiligheten.

En god forståelse av bygningskonstruksjoner hos innsatsledelsen er viktig for et godt resultat. Eldre bygårder med trebjelkelag og gamle utette dører innebærer en stor fare for rask brannspredning og kan kreve umiddelbare livreddende tiltak (illustrasjonsfoto fra brann i Fredensborgveien i Oslo i 2001).

Ledelse
Fokus: innsatser i boliger, spesielt leilighetsbygg, bør alltid være offensive og baseres på direkte ledelse fordi du må forutsette at det er behov for livreddende tiltak.

Taktisk: en rask innsats kan være en forutsetning for å få et godt resultat, derfor bruker man standardrutiner. Innsatsen har ofte to hovedmomenter:
1. Få kontroll over trappehuset og dermed påvirke de øvrige boligene.
2. Få kontroll over brannen.

Det er viktig, hvis ressursene tillater det, å kunne utføre parallelle innsatser. Det kan være å stoppe en brann som er i ferd med å spre seg via en veranda eller å gjøre klar for livreddende innsats med høydemateriell på baksiden.
Organisering av skadestedet: Det er vanligvis ingen grunn til å innføre en sektorstruktur fordi innsatsene tidsmessig er relativt korte og det kreves ingen stor utholdenhet. Organisasjonen baseres på direkte oppgaveledelse som røykdykkerinnsats i leilighet, ventilering av trapp etc.

Beslutningsmodellen i praksis
Trinn 1: Les brannen og gjør en risikovurdering
Brannen
Lokaliser brannen. Hvor brenner det? I en leilighet? Leiligheten i øverste etasje? I kjelleren? Selve trappehuset? Heissjakten? Hvor kommer røyken fra? Åpne dører? Søppelsjakten? Er brannen ventilasjonskontrollert eller brenselskontrollert? Er det noen spredningsrisiko utvendig? Hvordan er ventilasjonsforholdene i trappehuset?

Er brannen ventilasjonskontrollert, brenselskontrollerteller fullt overtent? Er det spesielle risikoer i bygget? For å kunne ta riktig beslutning er det viktig å kunne vurdere brannforløpet og da spesielt om brannen er ventilasjonskontrollert eller ikke. Årsaken er at de spesielt kraftige brannforløpene kan inntreffe når man påvirker ventilasjonsforholdene i en ventilasjonskontrollert brann.

Dette gjelder ikke minst overtrykksventilering fordi man da aktivt påvirker ventilasjonsforholdene og dermed kan øke risikoen. Det man skal være spesielt oppmerksom på er om leiligheten er tett (dvs. ingen åpninger) samtidig som man ikke kan se tydelige flammer, men den er likevel røykfylt. En overtent brann er også typisk ventilasjonskontrollert, men her er risikoen for backdraft mindre. Likevel er risikoen for en intensivering av brannen tilstede hvis man endrer ventilasjonsforholdene.

Et annet spesielt brannforløp er skorsteinseffekten. Ved enkelte ventilasjonsforhold kan det oppstå kraftige brannforløp fordi brannen istedenfor å være en diffusjonsforbrenning, karakteriseres av en forblandet forbrenning. Dette gir et mer intensivt brannforløp og betydelig høyere temperaturer enn normalt noe som gjør at skillekonstruksjoner ikke holder så lenge som de er klassifisert for.

Bygningen
Hvilken type og alder er det på bygningen? Er det gjennomgående leiligheter? Hvordan er bjelkelaget? Er det sikkerhetsdører? Er det egen nedgang til kjelleren eller er det via trappehuset? Hvordan kommer vi til kaldtaket/kryploftet? Er det røykluker i trappehuset? Er det innbygde verandaer?

Menneskene i bygningen
Hvor er menneskene i bygningen? I leiligheter? Hengende i vinduer? I trappehus eller i en heis? Er det informasjon om at noen savnes? Ulike boområder karakteriseres dels av bygningstypene, men også av innbyggerne i området. I flere byer har vi områder hvor mange av innbyggerne har ulik etnisk bakgrunn og sosiale forhold. Det kan stille store krav til innsatsen og er et viktig parameter å ta hensyn til.

Tilkomsten
Hvordan ser bygningsgeometrien ut? Hvordan kommer man seg inn i gårdsrommet eller rundt bygningen? Tåler underlaget tyngre kjøretøy hvis det er parkeringskjeller under?

Mange faktorer er avgjørende for resultatet av en innsats. Hvor er menneskene i bygningen? Er rømningsveiene røykfylte? Kan det være nødvendig med livreddende innsats med høydemateriell? Det er noen av faktorene som må vurderes (illustrasjonsfoto fra brann i Tønsberg: Peder Gjersøe, TB).

Trinn 2 Identifiser mulige tiltak

Umiddelbare tiltak
Direkte slokking eller demp brannen utenifra. Kan du bryte utviklingen direkte? Slokk eller demp en brann på en veranda, i en takfot m.m. Ventiler trappen. Evakuer ut folk som oppholder seg i trappen. Ellers så er grunnprinsippet at personer i ikke-brannrammede leiligheter skal fortsette å oppholde seg i sine leiligheter.

Forberedende tiltak
Lokaliser angrepsveier: Ved en leilighetsbrann er det ofte enkelt å vite hvor du skal gå inn, men hvordan kommer du til kjelleren eller loftet? Hvordan skal kjøretøy plasseres med tanke på livreddende innsats med høyderedskap?
Trykkavlast: Ved kjellerbrann kan det være aktuelt å trykkavlaste brannrommet gjennom å åpne et vindu og samtidig dempe eller fordrøye utviklingen med tåkespiker eller strålerør.

Endelige tiltak
Avhengig av brannforløpet kan vi se to typiske utganger ved branner i flerfamiliehus. I det ene tilfellet (A) befinner brannen seg i det tidlige brannforløpet eller det handler om en overtent brann. I det andre tilfellet (B) er brannen ventilasjonskontrollert og da er forholdene veldig usikre.

Trinn 2 Tilfelle A
Mål med innsatsen: Skape et røykfritt miljø i trappehuset og søke samt slokke i leiligheten.
Taktisk plan: Sett trappehuset under overtrykk. Deretter innvendig slokkeinnsats og søk med røykdykkere. Vær sikker på at spredning ikke har skjedd til leilighet over.

Sett trappehuset under overtrykk med en gang. Hvis trappen er røykfylt så skap en fraluftsåpning for å ventilere ut røyken og overtrykksventiler deretter. Hvis trappen er røykfylt ved ankomst er det veldig viktig å få kontroll og skape et røykfritt miljø i trappen for å unngå panikkartede situasjoner hvor folk prøver å rømme gjennom røyken. Hvis trappen ikke er røykfylt så kan likevel trappen settes under overtrykk for å hindre at røyk kommer ut når røykdykkerne åpner døra til brannleiligheten.
Innvendig røykdykkerinnsats i leiligheten med formål å søke og slokke. Tenk på ventilasjonsforholdene og gjør nødvendige endringer når røykdykkerne er satt inn.
Kontroller og påbegynn restverdiarbeidet. Kontroller brannspredning til bjelkelag og eventuell røykspredning til leiligheter over i eldre bygninger. Stopp overtrykksventilering hvis man oppdager brann i bjelkelag for å ikke gi glødebranner næring. Påbegynn restverdiarbeidet så snart det er mulig.

Å sette trappehuset under overtrykk er effektivt både for å ventilere ut røyk, men også for å hindre at røyk kommer ut fra brannleilighet (foto: Roy Larsen).

Trinn 2 Tilfelle B
Mål med innsatsen: Slokke brannen i kjelleren og skape et røykfritt miljø i berørt trappehus.
Taktisk plan: Kjøling av branngasser med skjærslokker gjennom kjellervindu. Deretter påbegynn innvendig slokkeinnsats med røykdykkere samtidig som kjelleren trykkavlastes. Vær sikker på at spredning ikke skjer til berørt trappehus gjennom å overtrykksette dette.

Innvendig røykdykkerinnsats i leilighet/kjeller via trappehus. Hensikten er å få kontroll på ventilasjonsforholdene parallelt med søk og slokkeinnsats.
Sett trappehuset under overtrykk når du har kontroll på ventilasjonsforholdene og brannens plassering (hvor blåser jeg brannen?). Hvis trappehuset allerede er røykfylt skal fraluftsåpningen lages for å ventilere trappen. Steng fraluftsåpningen når trappen er røykfri så overtrykk skapes slik at ytterlige spredning av røyk ut i trappen ikke skal kunne skje. Ventiler leiligheten samtidig.
Kontroller og påbegynn restverdiarbeid. Kontroller brannspredning til bjelkelag og eventuell røykspredning til leiligheter over i eldre bygninger. Stopp overtrykksventilering hvis man oppdager brann i bjelkelag for å ikke gi glødebranner næring. Påbegynn restverdiarbeidet så snart det er mulig.

Trinn 3 Sett organisasjonen
Både tilfelle A og B er relativt begrensede hendelser som krever korte kommunikasjonsveier. Sannsynligheten for brannspredning er liten noe og oppgavefordeling er å foretrekke. Den kan være slik. Organisering i tilfelle A:
Ventilering og røykdykkerinnsats ved bil 1.
Kontroll av spredning, røykdykkerforsterkning ved bil 2.
Ledelsesplass kan være på andre siden av gaten så skadestedet kan ses samtidig som man kan kommunisere med utryknings-(sektor)ledere.

Trinn 4 Kommuniser og samvirk
Situasjonsrapport over radio i tilfelle A: ”Leilighetsbrann med offensiv innsats. Målet er å holde trappen røykfri samtidig som vi starter innvendig røykdykkerinnsats. Bil 1 har ansvar for røykdykkerinnsats mens bil 2 kontroller spredning og har røykdykkerforsterkning”.

Trinn 5 Skap utholdenhet
Til en vanlig brann i et bolighus har man vanligvis den utholdenheten som kreves for hele innsatsen, men det er heller ikke mye mer. Derfor er det viktig å være oppmerksom på faktorer som gjør at innsatsen drar ut på tid. Det kan være kjellerbranner som er vanskelige å slokke eller lange angrepsveier som krever ekstra backup. Det er viktig da å kalle inn avløsning tidlig for å ikke få avbrudd i innsatsen.
Worst case scenario:
Mest trolig: Hva skjer hvis det plutselig blir aktuelt med livredning fra et vindu på baksiden? Hva skjer hvis folk begynner å gå i den røykfylte trappen i panikk? Har vi da en ressurs som kan håndtere dette?
Verste fall: En underventilert brann resulterer i en backdraft ut i trappehuset. Hva blir konsekvensene? Hvordan håndterer jeg det?

Tenk på!
Det kan finnes overraskelser også ved hverdagsbranner.

Ved påsatte kjellerbranner kan det finnes flere arnesteder. Et tegn på det kan være at ventileringen ikke gir effekt fordi det fortsatt brenner et sted. Ta hensyn til det når du skaper fraluft. Fraluft skal alltid være bort fra brannstedet i forhold til vifta.
Finnes det gass i bygningen? Hvor stenger man av gassen? Kan det gjøres i leiligheten eller skal det skje ved hovedavstengningen for hele bygget?
Brannspredning i konstruksjoner? Det er ikke bare golvbjelkelag i gamle bygninger som skaper problemer. Det blir også vanligere med plastisolering (cellplast) i yttervegger. Denne plasten smelter i en brann og skaper en luftspalte hvor brannen kan få feste vertikalt.
Hva finnes i kjellerbodene? Ikke sjelden finnes spraybokser, bensinkanner, propanflasker mm. Bør du ta hensyn til dette under innsatsen?
Avlufting fra søppelsjakt kan finnes på taket. Det kan derfor se ut som røykutvikling fra taket på tross av at det er en kjellerbrann.

I neste utdrag av taktikkboken tar vi for oss scenarioet brann i takkonstruksjoner.