Med feierne i fronten

Surnadal kommune ligger på Nordmøre omgitt av fjell, skog og fjorder. De viktigste næringsveiene i kommunen er jordbruk, skogbruk, møbelindustri og turisme. 
Brannvesenet i kommunen ledes av brannsjef Tor Arne Moen, som sammen med feier/brannmester Jon Nordvik og feier/brannkonstabel Hans Christian Hårstad er i heltidsstillinger. Moen er også brannsjef for Rindal kommune.

Beredskapsstyrken med 36 deltidsmannskaper er fordelt på stasjonene Røtet i sentrum av kommunen samt Kvanne og Todalen stasjoner. Fem av brannmannskapene går dreiende befalsvakt. I tillegg disponerer kommunen en skogbrannstyrke på 133 personer oppdelt på 12 roder.
Alle brannmannskaper har gjennomført grunnkurs, som man har kjørt i samarbeid med kommunene Halsa og Rindal. 
Med mye turisme og stor gjennomgangstrafikk har brannvesenet investert mye i utstyr for å kunne håndtere ulykker i naturen og på veiene. Både overflateredningsutstyr og tungredningsutstyr er anskaffet de siste årene med store bidrag fra Gjensidige Surnadal. Det lokale forsikringsselskapet har totalt bidratt med 1 million kroner til utstyr i løpet av de ti siste årene. Surnadal brannvesen har siden 2014 vært med på ordningen Mens du venter på ambulansen.
De siste tre årene har Surnadal brannvesen deltatt på NM i hurtigfrigjøring. 

Brannvernundervisning fra 5 til 95 år
Det er en motivert og blid gjeng med brannsjef og feiere i spissen som møter Brannmannen i Surnadal. De er ikke lite stolte over hvilke gode resultater de har fått til gjennom et bredt og variert opplegg. Det hele startet for rundt 7 år siden da man gikk vekk fra kun de tradisjonelle feieroppgavene og over til et nytt fokus.
Feierne utfører feiing av alle piper i kommunen hvert annet år mens tilsyn i boliger gjennomføres hvert fjerde år. Den kontakten de får gjennom feiing og tilsyn benyttes godt til å prate forebyggende brannvern.
    –    Vi bruker mye tid på å prate med folk og det gir resultater. Når hjemmetjenesten sliter med å få eldre til å forstå at det er viktig at de ikke fortsatt bør bo på et lite rom i øverste etasje så greier feierne å få de til å flytte ned. Det gjør at de både er sikrere hvis det oppstår en brann og det er mindre sjanse for andre hjemmeulykker som fall, sier brannsjefen. 
Brannvernundervisningen starter med barnehagene i kommunen som får tilpasset undervisning om brann, men også om sikring i bil. Sikring av barn i bil er også et tema feierne informerer om på svangerskapskurs.
På både barne- og ungdomsskolene får alle klassetrinn 1 time årlig med brannverninformasjon samt litt om førstehjelp og trafikksikkerhet for ungdomsskoleelevene. Elever på videregående skole får elevene i tillegg praktiske slokkeøvelser. Det samme gjelder lærere pluss ansatte på institusjoner og i hjemmesykepleien. Elever på byggfag får også sertifikat for varme arbeider. 

Fra fire til null husbranner årlig
Brannvesenet gjennomfører også tilpasset informasjon mot pensjonistlag, landbruket, asylsøkere og sanitetsforeninger.
    –    Vi anslår at vi årlig klarer å informere 750 til 800 elever på skolene i kommunen. Med alle de andre tiltakene så dekker vi totalt ca. 2000 boliger og 3000 personer. Dette står altså to feiere for og det er en ressurs som er uvurderlig. Tidligere hadde vi i snitt fire husbranner årlig. Nå har vi ikke hatt en brann på halvannet år og det mener vi er resultatet av 6 -7 år med godt forebyggende arbeid. I tillegg er folk bedre rustet til å håndtere branntilløp fordi opplæring i bruk av brannslokkingsapparat er en del av tilsynet i boliger, sier brannsjefen.
Feierne er også en del av brannstyrken i kommunen og de ser dermed helheten i brannvernarbeidet. 
    –    Vi er gitt stor frihet i vårt arbeid og det gjør at jobben blir langt mer interessant, sier Hårstad.
    –    Folk blomstrer og det gir resultater, sier Moen som får anerkjennende nikk fra feierne.
På få år har Surnadal brannvesen klart å redusere brannstatistikken.  Kan du kort gi resepten på dette?
    –    Det kan oppsummeres kort med engasjerte medarbeidere, tilpasset brannvernopplæring og et veldig godt samarbeid med barnehager, skoler, institusjoner og andre som jobber med mennesker, sier brannsjefen.

Tro på IUA-modellen for samarbeid
Aldri har brann-Norge vært gjenstand for så mange endringer som står på trappene i årene fremover. Hva betyr det for et brannvesen som Surnadal, spør vi brannsjefen.

Det er foreslått både fylkesbrannvesen og brannvesen organisert etter politidistriktsgrensene. Hva tenker du om det?
    –    Jeg er positiv til samarbeid, og ser helt klart en gevinst på mange områder, men jeg er mer usikker på hvilken organisasjonsform en skal bruke. Store organisasjoner er utfordrende å drive, og det som jeg er bekymret for med «store robuste enheter», er at de sikkert tåler en storm, men det er vanskelig å tilpasse forskjellige behov i mange forskjellige områder. Vi kan også miste den verdifulle kunnskapen som besittes lokalt ved at befalsvakten kombineres med teknisk vakt.  
Moen har stor tro på modellen for Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA).
    –    IUA-modellen fungerer godt, og så lenge brannvesenet skal være et kommunalt ansvar må brannvesenet tilpasses den enkelte kommune. Ved å utvide IUA-modellen til å omhandle forebyggende arbeid, innkjøp, opplæring, lederstøtte etc. vil en oppnå eventuelle stordriftsfordeler uten at kommunene mister «eierskapet» til brannvesenet. 
Brannsjefen er bekymret for at store enheter betyr manglende kunnskap om lokale forhold og fare for nedskjæringer.
    –    Det bekymrer meg at det skrider frem en holdning i de største brannvesen, at ens egen risikovurdering kan gi rom for sprinkling av §13-bygg, med reduksjon av bistasjoner og mannskaper som en konsekvens. Vi må ikke glemme den fantastiske tryggheten disse bistasjonene gir med rask innsats mot brann og ulykker. Mange depot og bistasjoner har i dag en brann-, ulykkes- og førstehjelpsberedskap som ikke kan erstattes med sprinkler. Et eksempel er vår stasjon i Todalen som bidro godt da vegen ble stengt etter raset for to år siden. 

Hva tenker du om fremtidig utdanning – er nivået riktig i forhold til utfordringer?
    –    Jeg skal ikke mene så mye om lokaliseringsdebatten, men jeg synes at fagskole og høyskole for heltidspersonell virker fornuftig. Når det gjelder deltidsutdanningen må det utarbeides et opplegg som kan gjennomføres lokalt. Dagens modell med utdanning i eget brannvesen, og med 1-2 uker praksis på et godkjent anlegg vil trolig også fungere i fremtiden. Det viktigste er at utdanningen er tilpasset deltidsansattes «hverdag», og at mannskapene får skikkelig godtgjørelse for utdannelsen.  

Hvordan er det med rekrutteringen?
    –    Vi har kø av folk som ønsker å være med i brannvesenet så det er ikke noe problem. Det er heller ikke noe problem at de slutter. De har en godtgjørelse på 30. – 35.000 kroner for å bære personsøker, som er noe høyere enn vanlig, men det er mer engasjementet og ønsket om å bidra som er drivkraften, ikke pengene. Det er en god blanding av lærere, snekkere, bønder og andre som kjenner lokalsamfunnet godt og som står på når det trengs.

Dere har akkurat fått nødnettet – er dere fornøyd?
    –    Det er som å komme til himmelen. Dekningen er fenomenalt bra og vi kan kommunisere med politi og ambulanse på vei til ulykker. Minuset er at radioen er litt for stor da mannskapene må bære denne radioen hele tiden.
Brannsjef i Halsa, Kåre Dønheim er også tilstede på intervjuet. 
    –    Vi sliter litt i Halsa med dekningen så langt, men vi opplever en god trygghet med nødnettet. Et stort pluss at vi nå kan raskt få vite hvor mange som møter opp. 
De to brannsjefene er imidlertid enige om at kostnadsfordelingen bør justeres noe. 
    –    Politiet bruker nødnettet klart mest og bør betale mer enn i dag. For Halsa sin del betaler vi 140.000 kroner årlig for nødnettet og det er en betydelig sum for en kommune med 1500 innbyggere, sier Dønheim.

Antall branner går ned mens andre type beredskapsoppgaver øker. Hva tenker dere om brannvesenets rolle i fremtida?
    –    Jeg tror at brannvesenet får en enda mer sentral rolle i den lokale beredskapen. Vi er tilstede i ethvert lokalsamfunn og kan løse det meste med bra utstyr og dyktige folk. Og det betyr mye for folk at man kan få hjelp raskt uansett om det er brann, ulykke eller akutt sykdom. Men det er en grense for hva vi skal gjøre. Å gå inn i PLIVO-aksjoner før politiet er ankommet bekymrer oss. Da kan det fort gå utover rekruttering til brannvesenet, sier Moen. 
Brannsjefen i Halsa er noe skeptisk til ordningen Mens du venter på ambulansen.
    –    Brannvesenet har hjertestarter og vi rykker ut ved hjertestans, men jeg er skeptisk til at vi skal ta så omfattende førstehjelpsoppgaver som det legges opp til. Mannskapene føler det vanskelig og vi skal heller ikke erstatte ambulansen. 
På dette området er det noe uenighet mellom brannsjefene for brannsjefen i Surnadal har kun gode erfaringer med Mens du venter på ambulansen.

Ny forebyggende forskrift er på trappene – hva synes dere om forslaget?
    –    Forslaget er bra, men vi må ikke glemme de særskilte brannobjektene. Erfaringen er at de må kontrolleres jevnlig ellers synker sikkerheten. Det jeg savner er enda mer fokus på boligene for det er her folk omkommer. Feierne bør utnyttes mye mer og boligtilsyn burde inn i forskriften, mener brannsjef Moen.  

Fakta Surnadal brannvesen
60 særskilte brannobjekter.
Utførte boligtilsyn i 2013: 466. Antall feide pipeløp: 1142 
Utrykninger i 2013: 39 totalt hvorav 7 trafikkulykker, 7 pipebranner og 14 unødige.
Materiell:
Røtet stasjon
Mercedes 11200, førstebil med frigjøringsverktøy, 1992-modell. Konkurransegrunnlag for levering av ny bil ligger ute på Doffin. 
Volvo FM 12, tankbil med 12.000 liter vann, 1999-modell.
Mercedes Sprinter, felles bil for Halsa, Rindal og Surnadal utstyrt med frigjørings- og løfteutstyr, oppblåsbart telt, lysutstyr, stiger/plattformer etc. til bruk ved større ulykker og ulykker med tyngre kjøretøy. (Bilen er finansiert av IUA og lokalt næringsliv. Kostnad ca. 400.000 kroner. 
VW Transporter, utstyrsbil/røykdykkerbil, 2008- modell. 
Nissa Pathfinder, røykdykker- og vaktbil, 2012-modell
Todalen stasjon:
Toyota Hiace, utstyrsbil/mannskapsbil, 2002-modell.
Kvanne stasjon: 
MAN mannskapsbil, 1997-modell.