Suldal brannvesen

HomeMateriell/Stasjoner

Suldal brannvesen

Med sine knapt 4.000 innbyggere er ikke Suldal kommune i Rogaland av de største befolkningsmessig. Det tar de igjen i areal, noe som også gjenspeiler seg i brannvesenet. Seks brannstasjoner og 56 mann skal håndtere alt fra husbranner til innsatser i Norges største kraftanlegg.

Suldal kommune ligger nord i Ryfylke som nabo til Sauda og Hjelmeland kommuner. Kommunen er blant annet kjent for sin gode lakseelv og flere av lakseslottene som engelske lorder bygde tidlig på 1900-tallet står fortsatt. Arealet på hele 1752 kvadratkilometer betyr flere sentre og mange skoler, barnehager og omsorgssenter. Friluftsliv enten langs den 30 mil lange strandlinja, ved sjøer og elver eller på høyfjellet er attraktivt for både fastboende og båt- og hyttefolket. Kommunesenteret ligger i Sand som blant annet har Norges eneste sandvolleyballhall. Største bedrift i kommunen er Norsk Stein med 120 ansatte. Fra anlegget skipes det ukentlig ut 280.000 tonn stein. Statkrafts produserer hele 7 prosent av Norges totale forbruk fra sine anlegg i Suldal. 
Suldal brannvesen har brannsjef i 60 prosent stilling og brannmester i 50 prosent stilling. Brannstasjonene i Sand, Suldalsosen, Nesflaten, Jelsa, Erfjord og Vatlandsvåg er bemannet med hele 56 mann. Stasjonene i Sand, Suldalsosen og Jelsa har røykdykkertjeneste. Det har sine klare utfordringer å drifte et brannvesen med så mange brannstasjoner og deltidsmannskaper. Det vurderes derfor i disse dager om det skal kuttes ned til to eller tre brannstasjoner.

Leiv Trevland er foruten brannmester i halv stilling, også hovedverneombud i 20 prosent stilling. Resten av arbeidstiden jobber han med å utplassere hjelpemidler til kommunens brukere. Allsidigheten trives han med og det gir han mulighet til å komme tett inn på mange av kommunens innbyggere som er i risikogruppene. Trevland er også leder av Rogaland Brannbefalslag, noe som gir han et stort kontaktnett.

Godt samarbeid med Statkraft
Risikoer i kommunen er kraftanleggene, Norsk Stein, veitunneler, institusjoner, hoteller pluss noe tungtrafikk. 
–    Kraftanleggene utgjør risiko, men her er sikkerheten så høy at jeg bedømmer faren for stor brann som veldig liten. Det er store mengder olje til kjøling av transformatorer, men dette er sikret godt og det jobbes kontinuerlig med bedre løsninger. Vi har hatt et stort fokus på seksjonering og muligheter for ansatte til å ta seg ut eller rømme til sikre rom. Samarbeidet vi har med Statkraft er meget godt og vi øver sammen minst to ganger i året. Det er nødvendig for anleggene har enorme dimensjoner og vi må ha god kjennskap til dem hvis noe skulle skje, sier brannmester Leiv Trevland.
Brannvernleder i Statkraft, Karl Skjelsvik er veldig godt fornøyd med samarbeidet.

– Vi har egne røykdykkere, men brannvesenet er en støttestyrke ved hendelser på anlegget. Ved at Trevland gjennomfører øvelser for både egne og våre røykdykkere blir alle bedre forberedt, sier Skjelsvik.  
Norsk Stein har en stor maskinpark som forbruker 22.000 liter diesel daglig i utvinningen av stein. Her finnes også store dynamittfyllingsstasjoner og det er svære skip som flere ganger i uka laster stein her. 
–    I våre trange fjorder er det fare for oljeutslipp etter sammenstøt og det vil innebære en stor utfordring. Hendelser i bruddet vil også bety problemer fordi det ligger slik at vi ikke kommer dit lett, men bedriften har et industribrannvern som er oppegående. 
Kommunen har mange gamle veitunneler, hvorav åtte er over 500 meter. Det vil også komme flere nye tunneler. 
–    Vi har jobbet aktivt med opplegg for øvelser i tunnelene samt bedre belysning og tildekking av PE-skum. Her har vi en god dialog med Vegvesenet, sier brannmesteren.

Viktig å vise seg fram
På den forebyggende fronten arbeides det med å sprinkle eldre overnattingsbygg. I de siste år har stadig flere sprinklet bygg og den branntekniske tilstanden i forsamlingslokaler og omsorgsboliger anses å være god. Kommunen har flere hyttefelt og brannvesenet har krevd brannhydranter og noe enkelt brannmateriell der for at folk kan starte en innsats selv. Med bønder er det inngått avtaler om transport av slokkevann, noe som særlig er aktuelt ved skogbranner. 
I tillegg jobbes det aktivt på flere fronter med kampanjer rettet mot barnehage- og skolebarn, eldre, båtfolk, transportbransjen, bedrifter m.fl. 
– Jeg synes det er viktig at brannvesenet viser seg frem på aktuelle steder. Selv synes jeg det er veldig morsomt og det gir meg masse tilbake å kunne møte folk og spre budskapet, sier Trevland.

Med så mange deltidsmannskaper er det en utfordring å gi alle tilstrekkelig opplæring. Hvordan er dette løst:
–    Fem av våre mannskaper har gjennomført deltidsreformen og tre er i gang. Vi har for øvrig mange mannskaper som er inkludert i overgangsbestemmelsene. Brannsjefen har bestemt at alle nye mannskaper skal gjennomføre deltidsopplæringen, men det vanskelig å stille for høye krav til mannskaper i 0,58 prosent stilling. Dette er gjerne unge menn i etableringsfasen som ikke har mer tid. Derfor vil jeg ønske en løsning med mer lokal opplæring med fokus på det vi skal være gode på her i Suldal; husbranner, skog brann, landbruksbrann og innsatser i tunnel. 
Mannskapene har seks vanlige øvelser årlig mens røykdykkerne har seks øvelser til. Varme dykk øves en gang årlig i Stavanger eller Haugesund. I tillegg gjennomføres øvelser med røykdykkerne i kraftstasjonen to ganger i året. 

Er det tanker om regionalt samarbeid i regionen? 
–    Vi har mye å hente på mer samarbeid selv om avstandene er lange og kommunikasjonene vanskelige. Spesielt gjelder dette på organisatorisk plan som for eksempel med felles HMS. Det har allerede vært noe prat om samarbeid mellom Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal og vi må se hva vi kan få ut av dette.

Hva er de største utfordringene fremover:
–    Kravene vil bli større og vi kan møte større og mer komplekse ulykker. Samtidig bygges andre beredskapsorganisasjoner ned og brannvesenet vil få en stadig større rolle. Det vil kreve større profesjonalitet og forberedelser. ELS er et system som vil være kunne bidra til bedre håndtering.

Hvilke mål har dere i Suldal:
–    Vi får nå en ny mannskapsbil og ønsker oss ny kommandobil. Så vil vi prøve å lage et opplegg for debriefing av mannskaper. Vi har ikke så mange alvorlige hendelser, men i en liten bygd som Suldal er muligheten stor for å kjenne de som er rammet. Så må vi øve og være enda bedre forberedt på de hendelsene som kan skje i kommunen, avslutter brannmester Trevland. 
 
Fakta:
Suldal kommune
3850 innbyggere. Arealet er 1752 kvadratkilometer.
43 særskilte brannobjekter, hvorav 18 A-objekter.
Budsjett brannvesenet: 3,4 millioner kroner.
12 utrykninger i 2011 hvorav fire husbranner.

Older Post

COMMENTS