Julen kunne blitt alt annet en hyggelig for mannskapene på stasjon Øst da de i desember i fjor var nær ved å miste en god venn og kollega. Tragedien ble unngått takket være gode rutiner, en rask respons og ikke minst en lite oransje koffert som inneholdt en hjertestarter.
Det var hektisk aktivitet rundt mannen som falt sammen på gymsalen, det var umulig å få kontakt med ham og kollegaer konstaterte at han verken pustet eller hadde puls. De startet øyeblikkelig med innblåsninger samtidig med at hjertestarteren ble rigget og koblet til. Maskinen ga ett støt hvorpå den ga beskjed om å starte hjerte lunge redning. Etter ca. tre runder med innblåsninger og komprimeringer begynte, til mannskapenes store lettelse, pasienten selv å puste.
Pilotprosjekt
Hjertestarteren har vært en del av førstehjelpsutstyret til Oslo Lufthavns beredskapsavdeling siden opprettelsen i 1998. Det hele startet som en forsøkordning etter en god dialog mellom Overlege på SiA (Sentralsykehuset i Akershus) Terje Stand, Sjef for AiA (Ambulansetjenesten i Akershus) Steinar Olsen og ledelsen ved lufthavnens beredskapsavdeling. Etter en gjennomgåelse av hva slags førstehjelpsutstyr beredskapen burde være utstyrt med kom man fram til at brannmannskapene kunne betjene en hjertestarter så lenge visse kriterier ble fulgt. AiA har ambulanse med mannskap fast stasjonert på lufthavnen og det var aldri meningen at man skulle gå disse i næringen, men snarere være et supplement.
Samarbeid
Seksjonsleder ved beredskapen Kjell Yssenmoen forteller at førstehjelp er blitt en stor og viktig del av hverdagen, det er derfor meget viktig å sørge for en god kvalitetssikring av denne tjenesten. Det er ca. 40.000 mennesker som beveger seg gjennom terminalen i døgnet, mennesker som ofte kan være i uvante omgivelser og i en stresset tilstand. Dette har gitt seg utslag i hele 250 utrykninger i året til alt fra barn som setter seg fast i rullebåndet til mennesker med hjertestans. Samarbeidet med AiA (Ambulansetjenesten i Akershus) har fra dag 1 vært meget bra, noe som gir seg utslag i et godt ”teamwork” på skadestedet. AiA har siden 98 holdt regelmessige kurs for oss slik at brannmannskapene ikke bare kan gjøre en god førstehjelpinnsats, men også være gode håndlangere for ambulansetjenesten. Det er viktig å poengtere, fortsetter Yssenmoen, at det er ambulansetjenesten som har ansvaret for denne typen innsatser, men at det er viktig at også vi kan gjøre en troverdig innsats de gangene vi kommer først fram til den skadede.
Sertifisering
Det var ingen høylydte protester mot at beredskapen skulle få opplæring og betjene hjertestartere, men naturlig nok var det enkelte som var mer interessert en andre i denne formen for tjeneste. Det var aldri noen målsetting at alle skulle sertifiseres, det var det rett og slett ikke behov for, og opplæringen ble fra første stund basert på frivillighet.
Det var opplæringsavdelingen til AiA som sto for utdannelsen og godkjennelsen og beredskapen har pr. i dag 32 sertifiserte mannskaper. Alle disse må opp til re-sertfisering en gang i året, i tillegg kjører beredskapen en selvpålagt øvelse en gang i måneden. Selv om en slik hjertestarter er enkel å betjene så er det viktig å ”ta i” utstyret med jevne mellomrom slik at mannskapene føler seg trygge når de betjener defibullatoren (hjertestarteren).
Godt resultat
Seksjonsoverlege på avdeling for akuttmedisin på SiA Halstein Sørebø er meget godt fornøyd med resultatet av pilotprosjektet.
Beredskapen på Oslo Lufthavn Gardermoen har som brannvesen flest gode rutiner på øvelser og kvalitetssikring, noe som en slik tjeneste er helt avhengig av, sier Sørebø. Det er vanskelig å legge fram et konkret statistisk materiale, til det har det gått for kort tid, men prognosene er meget gode. Prøvetiden på to år er over og vi ser ingen grunn til å avslutte samarbeidet, heller styrke det. Som livreddere har både brann og ambulansepersonell behov for å vite hvordan det gikk med personen de behandlet, fortsetter Sørebø.
Vi ønsker en systematiske debrifingsrutiner etter hendelser slik at vi kan bli informert om pasientens tilstand og samtidig gjennomgå innsatsen for å avdekke eventuelle feil i rutinene. Etter at defibullatoren har vært i bruk kobles den til en PC slik at vi lett kan lese av loggen. Maskinen har også mulighet for å registrere en lydlogg. Det betyr at vi i etterkant kan høre alt som ble sagt mens maskinen var i bruk. Denne funksjonen er ikke satt i drift på de maskinene som brannvesenet har, og vi vil heller ikke gjøre det uten at det er enighet om det, poengterer Sørebø.
Halstein Sørebø som også er lege på Luftambulansen sier at det er flere som kunne ha stor nytte av å ha en defibulator tilgjengelig. Stikkord for en vellykket innsats med hjertestarter er avstand og tid.
I Norge dør mer enn 6000 personer plutselig og uventet utenfor sykehus hvert år. 80% av disse dødsfallene antas å være forårsaket av hjertesykdom. Det er 11 ganger så mange som dør i trafikken hvert år.
Tiden er kritisk
Når en hjertestans inntrer, er tiden kritisk. For hvert minutt som går etter en stans, reduseres sannsynligheten for å overleve med ca. 10%. Det er viktig at Hjerte-Lunge-Redning startes umiddelbart, men HLR alene får ikke hjerte over i normal hjerterytme.
Kilde: NOU 1998-9 ”Hvis det haster” og Trygg Trafikk ”Tall fra år 2000”
COMMENTS