Øyvin
Pensjonert brannmester og leder Bergen Brandkorps Historielag
Bergensbrannen var selvfølgelig en tragedie for mange av dem som opplevde brannen. Den ødela 384 bygninger, hvorav 1300 forretningslokaler strøk med, derav 388 butikker og 319 kontorer. 2700 ble husløse. To omkom, begge egentlig unødvendig, da den ene som var med i slukningsarbeidet neglisjerte advarselen om gå for nær et brennende bygg og den andre gikk inn igjen i et brennende hus for å få med seg eiendeler. Sett i et hundreårsperspektiv var brannen til velsignelse for utviklingen av Bergen sentrum, da man fikk en arkitektkonkurranse om hvordan bygge sentrum planlagt opp igjen, og byggestilen på 1920- og 30-tallet var mer stilig enn mange mener senere epoker har vist. Slik bebyggelsen var i brannområdet ville det trolig uansett kommet flere ødeleggende storbranner på senere tidspunkt.
Bergen Brandvæsen 1916
Ut fra datidens forhold hadde Bergen er godt og slagkraftig brannvesen. Mens Kristiania brukte kr. 1.30 pr innbygger på brannvesenet, brukte man i Bergen nesten det doble – kr. 2.55. Brannvesenet hadde 88 fast ansatte. Med en ukentlig arbeidstid på 130 timer pr. uke – mer enn 5 døgn vakt pr. uke – var mer enn 70 på vakt til enhver tid, det dobbelte av dagens minimumsbemanning på 37.
Flesteparten var fordelt på Hovedbrandstasjonen (den gamle som var i drift til 2007) og Sandviken, mens bistasjonene Skansen og Fredriksberg var bemannet med 5 mann hver. Solheimsviken og Fløens Redningscorps kunne stille 40 utskrevne mannskaper som bemannet handvogner, mens byens «faste» arbeidere kunne stille 220 og Underoffiserskolen 120 hjelpemannskaper. Brannvesenet disponerte 20 hester, 12 i Hovedstasjonen, 4 i Sandviken og 2 i hver av bistasjonene. Det ble rykket ut både med enspente og tospente slangevogner, i tillegg til mekaniske stigevogner fra Hovedstasjonen og Sandviken. Ord og uttrykk fra tiden med hestevogner lever fortsatt i beste velgående i brannvesenet. Tiden fra alarm til utrykning kalles fortsatt forspenningstid, den tid det tok å spenne hestene for vognene ved alarm. Sandviken stasjon fra 1903 var bygget slik at det skulle rykkes ut på under 30 sekunder ved alarm. Maks forspenningstid i dag er 90 sekunder. Ved brannmeldinger i sjønære områder ble en eller flere av de 3 sjødampsprøytene sendt avgårde. Den største og nyeste av disse leverte 11 000 liter/min. Da dampkjelene ble forvarmet med gass, trengtes bare 10 minutter for å være klar til utrykning.
Ved enhver brannutrykning var det med 500 meter slange, og ved storbrann straks 1.000 meter. I tillegg var det rikelig på lager – til sammen 11.000 meter slange. Likevel ble det rekvirert brannslanger fra Kristiania og Haugesund brannvesen, henholdsvis med damptog og dampskip i forbindelse med Bergensbrannen.
Brannen
Forfatter Gunnar Staalesen har på en utmerket måte dramatisert det som skjedde 15. januar i 1916. Nøkternt, men også dramatisk er brannsjef Bernt Rolland sine rapporter som ble skrevet 19. og 20. januar. Brannen startet kl. 17:15 da 3 ansatte skulle foreta lageropptelling i Berstad sin sjøbod ved Østre Murallmenning. Et levende lys kom borti en rull med tjæredrev, som straks tok fyr. Med håp om å slukke brannen åpnet man en dør ut mot Vågen for å skubbe denne på sjøen, men et vindkast slo inn i boden, og få strakser etterpå sto hele boden i full fyr.Brannsjef Rolland skriver: «Kl. 5.15 ettermiddag meldtes gjennem signalapparatet i Strandgaten nr. 50, samt fra utkiksvakten på Skansen brandstasjon stor brand i Strandgaten. Det foretoges straks utrykning til «Stor» brand. Da vognene passerte Smaastrandgaten – Torvet, laa der over hele Strandgaten et dekke av tyk røk, saa man allerede da skjønte, at ilden hadde grepet adskillig om sig, og at man i den orkanaktige nordenvinden vilde faa et mer end almindelig haardt arbeide». Og det fikk de. I tillegg til Hovedbrandstasjonen ble Sandviken og Fredriksberg stasjoner sendt til brannstedet, mens Skansen ble beordret i beredskap til Hovedbrandstasjonen. Imponerende 3 minutter etter alarmen gikk, var man på plass på brannstedet og 3 minutter deretter hadde man satt ned (Bergens)stender og fått vann på 6 stråler mot den brennende bygning. Samtidig ble sjødampsprøytene alarmert, men de slet sterkt i den sterke vinden.
Nr. 1 fra Sandviken måtte gå oppunder Heggerneset og ri på bølgene og vinden inn mot Vågen, mens Sprøyte nr. 3 på Vågen kom i posisjon etter å ha måtte slukke flere branntilløp i taket på sprøyteskuret. Sprøyte 2 på Nøstet hadde ingen mulighet til å komme ut av sprøyteskuret og rundt Nordnespynten.
Værforholdene var vel på mange måter som i Lærdal for et par år siden, men med den forskjell at mens det i brannområdet i Lærdal var spredt eneboligbebyggelse, var det i Bergen i 1916 sammenhengende sjøbodbebyggelse hele veien inn til Torget, og i strøkene bak trange smug og gater med stor grad av trehus. Selv dagens brannvesen ville fått store problemer med de vær- og bygningsmessige forhold man sto ovenfor i 1916. Vinden under brannen var så sterk at det var uråd å reise stiger, som blåste over ende. Så for å stoppe brannen i Hotell Norge måtte man ty til innvendig slukking med sidebarter som eneste røykbeskyttelse. Man lyktes i stor grad.
Reddet brannstasjonen
Det er enighet om at brannsjef Bernt Rolland kunne ikke har gjort ting stort annerledes, og han er i ettertid berømmet for måten brannen ble ledet på med datidens utstyr og de rådende forhold med storm fra nord. Mannskapene fra Skansen måtte se på at hjemmene sine antente, uten å få rykke ut. Dette viste seg taktisk svært klokt. Da man begynte å få kontroll med brannen fikk man en ny brann flere kvartaler unna, i Sunde & Hansens Reperbane i Strømmen, antent av flygende gnister, og med stor fare for en ny stor kvartalsbrann. Skansen med enspent hestevogn og fem mann, samt noen hjelpemannskaper ble sendt avgårde og etter store anstrengelser fikk de slukket brannen så kun fire bygninger strøk med, for deretter å måtte ta seg av takbrann i Skandinaviske Aktie – Tylgardinfabrikk. Overbrandmester Dale fikk kongens fortjenestemedalje for å ha ledet denne innsatsen, visstnok den hurtigst opptjente kongelige medalje i Norge noensinne.
Brannen ble stoppet i området ved Hovedbrandstasjonen, som med nød og neppe og store anstrengelser ble hindret fra å bli flammenes rov. Brannsjef Rolland skriver: «Nu gjaldt det at bevare Hagerupsgaarden og brandstationen og i den hensigt blev så meget materiell som mulig samlet foran disse bygninger. Tre slanger blev dradd op paa Hagerupsgaardens tak. I Rådstusmuget anbragtes 6 slanger for at hindre luen fra at slaa over i fængselsbygningen og i brandstationen, som begge hadde vinduer til smuget, der på sine steder ikke er mere end 2 meter bredt. Fra brandstationens snekkerverksted sendtes 3 slanger ut mot de like ovenfor liggende take, og nu maatte det briste eller bære. Gnistregnen var så tæt som det tetteste snefok; men efter en times anstrængelser kunde man endelig se, at brandstedets grænser var fastslaat.»
Markeringen
Det var i 2004 en storstilt 100-årsmarkering av Ålesundsbrannen. I motsetning til Ålesund har vi i Bergen 3 av brannstasjonene som var i bruk i 1916 intakte; Hovedbrandstasjonen fra 1888, Skansen og Sandviken stasjoner fra 1903, sistnevnte landets eldste brannstasjon i drift. I tillegg til dette har vi bevart flere av utrykningsvognene fra 1916 i operativ stand.
Derfor kom det allerede i april 2015 sammen en komite, som under ledelse av Bymuseet i Bergen startet planlegging av en 100-årsmarkering som ikke skulle stå tilbake for den i Ålesund. Undertegnede var med som leder i Bergen Brandkorps Historielag, seksjonsleder Frode Bødtker representerte Bergen Brannvesen, og forfatter Gunnar Staalesen har også vært med hele veien. Etter hvert kom andre til, blant annet tidligere brannsjef Einar Gjessing og pensjonert hestekyndig brannmester Åge Rosendahl. Bergen kommune og Norsk Kulturråd bevilget midler til markeringen.
Hovedelementet i markeringen var historisk utrykning til dit brannen startet i 1916 – Østre Holbergsallmenning ved Muren, med enspent og tospent slangevogn, samt tospent stigevogn fra Hovedbrandstasjonen, pluss enspent slangevogn fra Sandviken og enspent stigevogn fra Fredriksberg (nedlagt i 1926). Fra de to sistnevnte stasjonene ble det rykket ut med vogner lånt fra Kristiansund brannvesen, fraktet med Hurtigruten. Alle mannskaper var utstyrt med tidsriktig utstyr. Historielaget har overtatt Musikkens uniformer sydd til 100-årsjubileet. I India fikk vi laget 20 kopier av hjelmene brukt i 1916, og i Pakistan lærstøvler. Mer enn nok mannskaper med brannsjef Johnny Breivik i spissen meldte seg til å være med på moroen. Vi var opptatt av å vise hvordan det kan ha vært i 1916, så derfor var det kun to (spreke) pensjonister med blant de 15 mannskapene, 5 kuskene og 7 hestene som rykket ut.
Tross vinterens største snøkaos timene i forkant av arrangementet gikk alt etter planen. Både Strandkaien og Strandgaten ble sperret. Ca. 5.000 møtte fram, mens over 10.000 ville kommet om ikke trafikkaoset hadde hindret folk. 4 politifolk i historiske uniformer var med og holdt orden, mens statister fra Bymuseet illustrerte fortvilte byborgere anno 1916.
Klokka 17.14 ble det påtent en minikopi av Berstadboden fra 1916, laget av mannskaper i Laksevåg stasjon, og ordføreren trykte inn brannmelder som for anledning igjen var opphengt på Muren. Utplassert brannkonstabel i tårnet på Skansen meldte på slaget 100 år etter klokka 17:15 om stor brann til brannvakten, som over høyttalere så alle hørte det meldte: «Skansen melder stor brann i Strandgaten ved Muren.
Det rykkes ut som i 1916. Hovedbrandstasjonen, Sandviken og Fredriksberg rykker ut til brannstedet. Skansen kommer til Hovedbrandstasjonen». Ved framkomst fikk mannskapene sine ordrer av brannsjefen, stendere ble satt ned og utlegg lagt ut mot «Berstadboden» i full fyr og Blaauwgården opplyst med flammer. Opp etter Blaauwgarden ble den mekaniske stigen fra 1895 reist og mannskaper klatret opp med utlegg. Alt dette til stor begeistring for de frammøtte og godt dekket av både lokale og nasjonale medier. Etter en stund beordret brannsjefen innsatsen avsluttet og innrulling satt i gang.
Brannvandring
Da startet en byvandring i brannens spor ledet av tidligere brannsjef Einar Gjessing og Gunnar Staalesen, som brukte vår American La France 1920 brannbil som talerstol og brannvesenets lastebil fulgte med som høytalerbil innover Strandgaten og over Torgalmenningen til Ole Bullsplass og videre til Festplassen. Her ble utrykningsvognene fra 1916 oppstilt ved siden av Bergen Brannvesens biler anno 2016. 4.000 porsjoner «storbrannsuppe» ble utdelt gratis fra et stort telt med god hjelp fra brannvesenets idrettslag, mens byrådsleder avsluttet det hele med tale og deretter ble Bergenssangen avsunget til tonene fra Bergen Brandkorps Musikkorps.
De involverte ble invitert til storbrannsuppe og slukking av tørsten i Hovedbrandstasjonen. Her avduket brannsjefen utstilling som er laget til med motto Bergen Brannvesen anno 1916 og 2016. Bryggens museum har for øvrig en utstilling som heter «Byen opp av asken – om Bergensbrannnen». DVD – film fra markeringen kan kjøpes gjennom Bergen Brandkorps Historielag.
Frivillighet og stolthet
70 frivillige fra Bergen Brannvesen og dets organisasjoner Historielaget, musikken og idrettslaget bidro til planlegging og gjennomføring av arrangementet. I tillegg stilte brigade A opp med 3 stasjoner. Gledelig er det at så mange unge meldte seg og syntes det var stas å være med. Det at man er stolt av etatens historie og det som er bevart av den, hindrer ikke at man er fokusert og ser framover. Bergen Brannvesens anseelse vokste om mulige enda noen hakk fredag 15. januar.
Publisert: 29-02-2016
COMMENTS