Skadene etter brannen er anslått til flere hundre millioner kroner. Flere hundre mennesker mistet eiendeler som var lagret i utleiebodene i bygget, som tidligere var en fabrikk.
SP Fire Research evaluerte brannen på oppdrag fra DSB og DiBK og konkluderte med at det hadde vært et gjennomgående manglende fokus på brannforebyggende arbeid.
Flere alvorlige mangler
Forelegget er utstedt for overtredelse av brann- og eksplosjonsvernslovens paragraf 42 og 6.
Grunnlaget er at eier av BASA-bygget i tiden før brannen 23. Juli i 2015 unnlot å sørge for at kvalifisert personell foretok jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av bygningens sprinkleranlegg samt unnlot å sørge for at flere dører og vegger mellom brannseksjoner og brannceller i bygningen var i forskriftsmessig og forsvarlig stand, blant annet ved at det var huller og/eller andre mangler i brannveggene og at branndører sto åpne.
Eier unnlot også å iverksette kompenserende tiltak for å hindre/begrense brann, da virksomheten koblet av bygningens sprinkleranlegg for å skifte pakninger og foreta vedlikehold på dette.
Eier av bygget har per i dag ikke vedtatt forelegget.
Straffereaksjoner sjeldne
Straffereaksjoner fra påtalemyndighetene etter brudd på brannvernloven har vært en sjeldenhet.
Brann- og eksplosjonsvernloven var for første gang oppe til behandling i Høyesterett i januar i 2008 da en domfelt anket anvendelse av brann- og eksplosjonsvernloven § 42 jf. § 6 og Forskrift om forebyggende tiltak og brannsyn §§ 2-1 og 2-3
Prinsipielt gjaldt behandlingen i Høyesterett spørsmålet om hvilke krav som kan stilles til oppgradering av brannsikkerheten i eldre bygg.
Bakgrunnen for saken var en brann i Bergen i august 2004. Ved brannen ble to kvinner reddet av røykdykkere først etter at situasjonen var blitt livstruende.
Brannen var i en bygning opprinnelig fra 1700-tallet som har blitt tilbygd og ombygd flere ganger.
Grunnlaget for tiltalen var:
”I egenskap av eier av eiendommen, hvor det ble drevet ubetjent treningssenter og solstudio, unnlot han å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, idet der ikke var installert noen form for brannvarsling. Av brannslukkingsutstyr på eiendommen, som består av fem bygg, fantes et 6 kilos pulverapparat
og en brannslange som ikke var tilkoblet vannledning. Det var i lokalene ikke plassert eller hengt opp branninstrukser eller planer og rømningsveier var ikke merket.
Den 4. august 2004 oppsto det brann i solstudioet. Manglende brannvarsling førte til at to av brukerne av solstudioet ikke ble oppmerksom på brannen før etasjen (3. etasje) de befant seg i var fylt med røyk samt at eneste rømningsvei fra denne etasjen, en rettløpstrapp uten rekkverk, ikke var merket, slik at de ikke kom seg ut av bygningen på egen hånd, men ble i bevisstløs tilstand og sterkt kullosforgiftet, reddet ut av røykdykkere fra Bergen brannvesen ca. en halv time etter at brannen oppsto”.
Domfelte ble i 2006 i Tingretten dømt til fengsel i 60 dager samt erstatning med henholdsvis 5.000 og 10.000 kroner og oppreisning på 50.000 kroner til hver av kvinnene. Denne dommen ble anket til Gulating lagmannsrett som i september 2007 avsa enstemmig dom. Domfelte anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjaldt lovanvendelsen og saksbehandlingen. Lovanvendelsen ble henvist til Høyesterett mens saksbehandlingsanken ble avvist. Anken ble forkastet.
Vestfold interkommunale brannvesen (VIB) anmeldte eieren av BASA-bygget for brudd på brannvernlovens paragraf 6 etter brannen. Politiet hadde da henlagt saken, men VIB mente at bruddene på brannvernloven var så grove at de valgte å anmelde eieren.
Hva er VIB sin reaksjon forelegget som nå er gitt til eierne – betyr et slikt forelegg at det settes mer fokus på eier og brukers ansvar for brannsikkerheten ?
Brannsjef Per Olav Pettersen i VIB svarer:
– Vi er veldig fornøyd med at politiet har prioritert å gjøre en grundig etterforskning i saken. Det oppfatter vi som at eier og brukers ansvar for brannsikkerheten er viktig. Straffereaksjonen tar vi til etterretning.
Seksjonsleder Jo Tangedal på brannforebyggende avdeling i Oslo Brann- og redningsetat er bekymret for at signaleffekten av et forelegg er for svak.
– Størrelsen på forelegget er ikke det avgjørende, men straffereaksjonen må være så sterk at bygningseiere forstår at det lønner seg å forholde seg til lovverket. Hvis ikke signaliserer man at det får små konsekvenser. Samtidig etterlyser jeg at forsikringsbransjen kommer sterkere på banen. Det må svi økonomisk at bygningseiere ikke opprettholder brannsikkerheten, sier Tangedal.
Han etterlyser også at politiet prioriterer sterkere å avdekke brudd på brannvernloven og ikke bare etterforsker brannårsak når det har brent.
– Det skal ikke være nødvendig at brannvesenet skal anmelde bygningseier for brudd på brannvernloven når det er åpenbare brudd på lovverket. Politiet må kunne stille spørsmål om hvorfor brannen ble så stor helt uavhengig av slokkeinnsatsen.
En brannkommisjon har tidligere vært foreslått for å kunne se fellestrekk ved branner og bidra til at lovverket kontinuerlig blir tilpasset risikoene.
– Jeg tror en brannkommisjon med representanter fra brannvesen, forsikring, politiet, DSB og DiBk ville hatt god effekt. Kommisjonen ville kunne se ting i et større perspektiv og samvirke til en bedre brannsikkerhet gjennom bedre etterforskning og samordnede tiltak.
Samtidig ser Tangedal en bedring i samarbeidet med forsikringsbransjen.
– Vi må bidra til at forsikringsbransjen kan være tøffere mot useriøse bygningseiere. Da vi hadde risikovurdert bygårdene i Oslo oversendte vi kontrollskjemaene til Finans Norge som fordelte informasjonen videre til sine selskaper. De tok tak i dette og vi merket en bedring i brannsikkerheten.
– Men brannvesenet må også tøre å ta kritikk for at saker ikke følges opp. Det kan bero på ressursmangel, men også på svikt i interne systemer, sier Tangedal.
Publisert: 20-02-2017
COMMENTS