STORE RESSURSER I INNSATS VED TERRENGBRANNEN I ÅLESUND 

Tirsdag 17. mars kl. 14.16 ble det meldt om brann i gress og lyng nær gangvei nedenfor Sukkertoppen i Ålesund. Det ble starten på en innsats som foregikk over flere dager og som truet bebyggelse.  

Lars Brenden
Brann & Redning

 Da meldingen om brann innkom til 110-sentralen for Møre og Romsdal ble stasjon Spjelkavik og Hovedstasjon med ti mannskaper samt innsatsleder og vakthavende brannsjef utalarmert.    

• Det ble raskt vurdert at spredningsfaren var stor med den sterke vinden. Derfor ble ytterligere to enheter pluss reservemannskaper utalarmert. Drone ble i tillegg etablert og kom raskt i luften, sier innsatsleder brann, Kjartan Molvær. 

Klokka 14.28 var første enhet fremme i området ved startbrannen og startet slokking. Kun få minutter ble det meldt om store flammer opp mot Sukkertoppen.  

Klokka 14.33 ble det slått stor alarm og flere ressurser fra brannstasjoner i regionen ble rekvirert. Noe senere ble kommunens krisestab etablert, Sivilforsvaret rekvirert og det ble gitt anmodning om behov for skogbrannhelekopter.  

Stab ble etablert allerede klokka 14.30 på hovedstasjon i Ålesund etter ELS-modellen. 

TRUET ATLANTERHAVSPARKEN 

 Utover kvelden tok brannen seg opp. Atlanterhavsparken var truet av brannen, og den sterke vinden gjorde det vanskelig å begrense brannspredning. Værmeldingene meldte vind fra sørvest, men realiteten var kraftig «nordavind fra alle kanter». Brannen spredte seg raskt oppover vegetasjon både mot bebyggelse i Skarbøvika, men også oppetter Sukkertoppen. Brannvesenet startet slokking mens de ansatte ved Atlanterhavsparken jobbet med forebyggende tiltak gjennom å grave grøfter og spyle fasaden og terrenget rundt. Etter hvert snudde vinden og man unngikk katastrofen som en brann i Atlanterhavsparken ville utgjort. 

 Et kommunikasjonstårn på Sukkertoppen sto i fare for å bli rammet av flammene, men iherdig innsats gjorde at dette ble reddet.  

Etter som mørket seg på utover kvelden var det lite å gjøre med slokking og brannen gikk rundt Sukkertoppen fra nordsida. Da brannen kom rundt tok vinden tak og truet bebyggelsen på sørsida i Hessa.  

I løpet av natten spredde brannen seg og truet bebyggelsen på Hessa, sør for Sukkertoppen (foto: Ålesund brannvesen). 

300 PERSONER EVAKUERT 

Evakuering hadde blitt igangsatt tidlig og 300 personer fikk beskjed om å evakuere sine boliger. På det meste sto flammene 40 -60 meter nærme husene.  

• Vi hadde tenkt hva som kunne være worst case og det var om alt nord for veien på sørsida av Sukkertoppen kunne brenne. Det vil betydd at mange boliger hadde gått med i flammene. Vårt tiltak her var å sette en begrensningslinje naturlig lenger bort i et skar i retning Slinningen.   

• Dette var det mest kritiske tidspunktet mens brannen foregikk, men jeg synes vi likevel hadde god kontroll, sier brannsjef Egeness.  

Utover natten kom noe regn som dempet brannutviklingen noe. Allerede første dag var et brannhelikopter satt inn for å bistå med slokking i fjellsida. Utover onsdagen ble enda et brannhelikopter satt inn, men vindkast opptil 50 m/sek. gjorde at innsatsen fra lufta ble noe begrenset. I den grad det fikk sluppet vann ble det ofte i form av regn på grunn av den kraftige vinden. 

Slokking foregikk videre frem til og med torsdagen med etterfølgende kontroll også i dagene etter det. Fredagen fikk de evakuerte flytte tilbake.  

Opptil 80 mannskaper fra Ålesund brannvesen deltok i førsteinnsatsen med ulike oppgaver.  

• Totalt i løpet av hendelsen hadde vi mannskap fra alle 13 stasjoner i ÅBV i drift. I tillegg til Sivilforsvaret sine daglige 30 mannskap som gjorde en kjempejobb i vannforsyning og trykkforsterkning. Pilotene på de to skogbrannhelikoptrene dro strikken langt i de dagene de deltok i slukkearbeidet og måten jobben de utførte må berømmes, sier innsatsleder Molvær. 

Ca. 800.000 kvadratmeter brant.  

Brannvesenets kostnader er beregnet til ca. 2 millioner kroner. 

Store ressurser fra Ålesund brannvesen ble satt inn for å stanse brannspredningen (foto: Ålesund brannvesen). 

LÆRINGSPUNKTER FRA TERRENGBRANNEN 

Terrengbranner er relativt sjelden på Sunnmøre. Hvor godt forberedt var dere? 

• Skogbrann er aktualisert i vår ROS-analyse fra fjor og vi ser behovet for mer kompetanse og utstyr ift. skogbrann. Jeg mener vi gjorde en god jobb med det scenarioet vi hadde denne gangen, men vi må organisere oss bedre og få mer kunnskap om tiltak som motbrann, sier brannsjef Egeness.  

• Samtidig må vi tenke regionalt samarbeid også om skogbrann. Antall utmarksbranner øker så vi må være forberedt. Vår skogbrannsesong er fra januar til mars hvor det er mindre nedbør og tørrere vegetasjon. På sommeren er det mer nedbør, men vi har også perioder med sterk varme. Det kan innebære scenarioer som ingen brannvesen i Møre og Romsdal kan håndtere alene. 

Dere etablerte egen innsatslederfunksjon for vel ett år siden. Hadde det en god effekt ved denne brannen? 

• Egne IL brann var helt nødvendig for å håndtere situasjonen. Uten det hadde vi ikke klart å ha den oversikten og plan for innsats. Etter hvert utover i hendelsen fikk vi lederstøtte på plass og fordelte operativt ansvar på to sektorledere, en på nord og en på sør. De igjen ivaretok sine sektorer og vurderte behov og innsats. På den måten hadde IL Brann kun to sektorer å forholde seg til i tillegg til en lederstøtte som jobbet i Ravyn opp mot stab. Men vi ser at vi kunne vært tydeligere med sektoriseringen. Vi er vant til oljevernaksjoner eller industribranner med «tradisjonell» sektorisering og bruk av talegrupper, men ved skog- og lyngbranner går alt mye fortere, sektorer forflytter seg raskt, mannskap og biler bytter sektor og da blir det utfordringen å skape en lik situasjonsforståelse mellom innsatsleder, 110-sentralen og stab.  

BEHOV FOR MER SAMORDNING 

Brannsjef Egeness peker på spørsmålet rundt hvordan en stab bør organiseres best mulig.  

• Skal vi klare å håndtere større hendelser er det viktig å organisere stab regionalt, men spørsmålet er om stab bør etableres på 110-sentralen som har den fullstendige ressursoversikten. Da kommer imidlertid problemstillingen rundt myndighetsoverføring. Det vi ser fra mindre kommuner er at uten et mer robust system så blir de personene som inngår som vakthavende brannsjef bli «spist opp» som innsatsledere ved større hendelser. Resultater er at bare brannsjef blir igjen til å håndtere alle de andre funksjonene. Jeg etterlyser derfor mer samordning og styring av ressurser.   

Ålesund brannvesen har egen drone som ble satt i innsats tidlig.  

• Dronen var viktig både for å gi et bilde av situasjonen etter som brannen utviklet seg, men ikke minst var den viktig i etterslokksfasen hvor vi kunne gå rett på de varme punktene. 

• Vi burde rekvirert løftedronen fra Midt-Norge 110 for å løfte ut materiell. Det hadde spart oss for mye arbeid samtidig som vi hadde skaffet oss erfaring med slike droner. Dette kan være aktuelt som en regional ressurs.  

Medietrykket blir fort stort ved slike hendelser som truer bebyggelse. 

• Media ble håndtert svært godt av kommunen. Kommunikasjonslinjene mellom Ålesund brannvesen og kommunen fungerte godt og sikret riktig informasjon om status. Ute på skadested og ILKO ble kommunikasjonen ut mot media fordelt på fagområde mellom politi, brann, helse og Sivilforsvar.  

Brannsjefen er godt fornøyd med den innsatsen som ble gjort.  

• Det var ingen mannskaper som ble skadet under innsatsen. Vi var veldig bevisste på at vinden kunne snu raskt. Ingen bygninger eller objekter ble heller ikke skadet av brannen.  

• Jeg må berømme alle ansatte som jobbet godt både ute i felten og i stab, avslutter brannsjef Egeness.