HVORDAN FÅ SYNLIGGJORT ALL VÅR AKTIVITET?
Det er ikke noe nytt at brannvesenet og statistikk hører sammen, med fokus på brannårsaker, innsatstider, antall skadde/ omkomne, bygningstyper, utsatte grupper, men det er også mye annet man kan få ut av statistikken.
Jørgen Lie,
Brann & Redning
Når vi ser på hendelseslista til 110-sentralene som er utarbeidet av DSB, er det faktisk en del andre oppdrag og gjøremål som det ligger en forventing fra myndighetene om at vi skal dokumentere og logge i BRIS.
Artikkelforfatteren har undersøkt litt rundt i ulike brann- og redningsvesen og funnet at det jobbes mye «dugnad» der ute og at det er lite fokus på å dokumentere arbeid og oppdrag som ikke omfatter akutte oppdrag. Med det menes oppdrag hvor beredskapsstyrken benyttes til «vaktmestertjenester», serviceoppdrag, hjelpetjenester både internt og eksternt, brannforebyggende arbeid mm.
Dette er jo uheldig når statistikken danner mye av grunnlaget for ROS-analyser eller nytte-kostnadsanalyser, hvor utfallet og anbefaling risikerer å være basert på feil grunnlag, siden statistikken som brukes er underrapportert.
Befaringer og tilsyn som beredskapsstyrken gjennomfører skal loggføres i BRIS. Dette er med på å gi et riktig bilde av aktiviteten som gjennomføres av beredskapsstyrken (foto: OBRE).
NØKKELBOKSER OG BRANNFOREBYGGENDE ARBEID
De fleste brann- og redningsvesen kjenner til nøkkelbokser. Det er jo en jobb som brann- og redningsvesenet og kommunen bruker ressurser på, og det skal derfor logges og være med på statistikken. Dette var det mange som ikke hadde noe vane for å logge i BRIS, selv om flere utførte et stort antall slike oppdrag igjennom et år.
I BRIS finner man dette under kategorien Andre oppdrag:
- Oppdrag som ikke passer inn i andre kategorier, for eksempel innlåsing, opplåsing av bil, innlegging av nøkler i nøkkel boks, mottak av helikopter, andre dykkeroppdrag enn redning av personer, finne nøkler/mobiler som er mistet i container/rister, utvendige vannlekkasjer, eller hjelp til å tilbakestille brannsentral.
Hver høst florerer det av bilder i sosiale medier av brannfolk og brannbiler som besøker barnehager og bidrar til å skape gode holdninger hos de unge lovende. Men det hjelper lite, for det er jo ikke i sosiale medier myndighetene henter statistikken fra.
Det samme problemet dukker opp når brannmannskapene skal ut på befaringer på nybygg, tunneler, brannsmitteområder i kommunen eller skal sjekke ut fremkommeligheten. De fleste oppdrag står som regel ikke i logg, bilen står i «ledig ute» og arbeidet og tiden som legges ned dokumenteres ikke.
Befaring i tuneller. ( Foto: OBRE)
Sjekk av fremkommelighet: Underrapportering av aktivitet som beredskapsstyrken gjennomfører vil gi et mangelfullt bilde og føre til at analysegrunnlaget blir feil (foto: OBRE)
Under kategorien Brannforebyggende oppdrag skal dette loggføres:
- Oppdrag beredskap gjennomfører tilsyn og befaringer, for eksempel besøk i barnehager, hjemmebesøk, sjekke framkommelighet eller rømningsveier i diskotek.
Kategorien Beredskapsoppdrag dekker dette:
- Oppdrag der eksempelvis brannvesenet er utkalt til å dekke beredskap på flyplass eller mottak av helikopter på fast landingsplass, og større arrangementer som brannvakt på konsert.
Interne hjelpetjenester er kjent for de fleste brann- og redningsvesen:
- Flaggheising og andre oppdrag for kommunen mm.
Serviceoppdrag som man kanskje kalte «vaktmester oppdrag» i gamle dager er fortsatt noe mange utfører i forhold til kommunens behov. Flere opplevde at vakttelefonen ( les mobiltelefon) på brannstasjonen benyttes av andre tjenester i kommunen, fremfor å be om hjelp via 110-sentralen. Løfteoppdrag for hjemmetjenesten, bistå teknisk i kommunen med kran eller annet utstyr, eller bistå med å kjøre lege hjem til en pasient fra den lokale legevakta er noen av eksemplene som blir nevnt. Mange utfører derfor en del oppdrag «under radaren». Her ligger det et potensiale i å bli flinkere til å dokumentere aktiviteten man utfører, så myndighetene ser hva som brukes og hvor ofte.
Samtidig får man også en logg og årsak til hvorfor man ikke er på brannstasjonen om noe uforutsett skulle oppstå på oppdraget, eller om man skulle få en sammenfallende hendelse som ville gitt lenger utrykningstid enn om brannbilen var på stasjonen. Det kan også være lurt å sette seg inn i de ulike statusene i Locus i forhold til forspenningstid om man er interessert i å bruke dette mer systematisk.
Status åtte, «Beredskap» (mørk blå) og status ni «Beredskap annen stasjon « (lys blå) er uansett statuser som blir brukt fremfor å stå i status fem, «ledig ute» når man er ute på overnevnte hendelser, eller dekker opp beredskap på en annen brannstasjon.
Sett opp imot de timene vi har til rådighet igjennom arbeidsdagen, er det viktig å belyse hva annet som også tar opp tiden vår på når vi er på vakt, enten man er heltid eller deltid.
Screenshot av Vision som viser at bilene O-61 og O-62 er sideforflyttet til andre stasjoner og ligger i logg.
MYE AKTIVITET, MEN LITE DOKUMENTERT
Som en oppsummering vil jeg statuere et eksempel jeg har brukt til flere for å belyse viktigheten og alvoret med å ha fokus på dette med logging. I løpet av et døgn på jobb har vaktlaget vært på tre barnehagebesøk, mens sjåføren på tankbilen har vært på to ulike adresser i kommunen og sjekket nøkler i nøkkelsafer. I tillegg har det vært en unødig ABA. Ettermiddagen er rolig, men da dere skal spise middag på kvelden ringer mobiltelefonen til brannmesteren, som etter noen sekunder utbryter «Vi må dra til nabobrannstasjon for å dekke opp». Et besøk som skulle ta fire timer, og det ble lite søvn den natta.
Da det nærmer seg vaktskifte på morgenen hjelper det lite å prøve å overbevise påtroppende vaktlag om alt dere har gjort, for selv om dere har vært flinke og lagt ned mange timer på både barnehagebesøk, kjørt på nøkkelbokser og tilbrakt store deler av natten våkne i nabokommunen, er det kun en ABA som står registrert på vaktaget det siste døgnet. Alt det andre dere har gjort er utført uten å opprette logg og for de som jobber med statistikk, vil det gi inntrykk av at vakta har vært rolig med unntak av den unødige ABAen tidligere på formiddagen.
Det er med andre ord ingen tvil om at logging er viktig og at kravene myndighetene setter til dokumentasjon har sin hensikt. Her har vi alle et felles ansvar om å sørge for at aktiviteten og ressursbruken dokumenteres bedre. Om vi gjør det, så hjelper vi både oss selv og myndighetene med å lage riktig statistikk for å kartlegge den faktiske aktiviteten i brann- og redningsvesenet i Norge.
Artikkelforfatteren ønsker å trekke frem Oslo Brann- og redningsetat, som i de siste årene har fått en god struktur og har gode rutiner for å dokumentere og logge oppdrag og aktiviteter som legger «beslag» på beredskapsressurser. Befaringer, henting av beredskapsmatereiell/pumper, bistand med nøkkelbokser, besøke barnehager og sideforflytting, er oppdrag som opprettes med egen logg. Godt samarbeid mellom 110-sentralen og vognlederne bidrar til at man får en mer adekvat statistikk, samtidig som man bruker de verktøy og systemer myndighetene vil at vi skal bruke for å dokumentere aktiviteten.