Bakgrunn
Charlotte forsvant den 9.7. fra Årdal. Etter mage søk i elven Fardøla – der benklærne ble funnet – med alpingrupper, redningsdykkere fra Førde Røde kors og frivillige, samt søk i vannet der elven renner ut sto man fortsatt uten funn. Lensmann Kristen Olav Grøttebø ville sjekke ut noen steder i elva som ikke hadde vært søkt enda på grunn av risikoen for redningsdykkerne. Dette var potensielle steder for fotfelle, eller steder der kroppen kunne bli hengende fast.
OBRE fikk en forespørsel om vi kunne komme og vurdere disse stedene. Jan Egil Greenwood og Lars Fossum reiste over til Årdal og fant at det var flere mulige steder der Charlotte kunne sitte fast i den strie strømmen. Det ble derfor bestemt at vi skulle prøve et søk når vannstanden ble lavere.
Sterk støtte fra Hydro
Lensmannen hadde i samarbeid med Hydro laget en imponerende plan for å fjerne vannmassene fra flere av de stedene som vi ønsket å gjennomsøke. Hydro garanterte også for alle utgiftene. Et stort rør skulle lede vannet fra et elveløp og over til et annet. Dette sammen med mange sandsekker på 1000 kg og enda flere på 400 kg skulle plasseres ut i elven for å lede vannet bort.
For å kunne sett planen ut i liv trengte vi så lav vannstand som mulig. Denne sommeren hadde det vært uvanlig mye vann i elven, det ble derfor bestemt at vi skulle avvente værmeldingene.
Aksjonen starter
22.8. så prognosene for været bra ut og aksjonen ble satt i gang. Dagen etter reiste fire redningsdykkere fra OBRE og en brigadeleder i en fullpakket bil over fjellet fulle av forventninger. Kvelden ble brukt i KO til å finpusse planene for neste dag.
Igjen imponerte ledelsen oss med en godt gjennomtenkt og tilrettlagt plan.
KL 06.00 neste morgen var redningsdykkerne fra OBRE i gang med søk på de stedene som vi ikke kunne fjerne vannet fra, mens mannskaper fra Hydro jobbet med å senke sandsekker ned i elven for å fjerne vannet fra de mest interessante stedene. Over 40 godkjente forankringsbolter var blitt boret ned i fjellet de stedene vi ønsket for sikring av redningsdykkerne eller der det trengtes for forankring av røret og sandsekkene. I tilegg ble mange nye bolter boret inn i løpet av dagen på steder hvor vi trengte sikringspunkter.
Et helikopter var til vår disposisjon hele dagen. Det hadde en stor jobb med å legge ut sandsekker etter anvisning fra oss. Noe det gjorde med glimrende presisjon. Sikten i vannet var helt utrolig god, det som gjorde det vanskelig for oss var at vannet blir hvitt av luftboblene når det er sterk strøm og fall. 1000 kg. sandsekker ble først senket ned i elven for å tørrlegge venstre side av elven, dette fungerte bra. Redningsdykkerne fikk en lett jobb med å søke når strømmen var fjernet.
Røret ble så senket ned i elven for å lede strømmen bort fra elvens høyre side. Ved hjelp av røret og mange sandsekker fikk vi også fjernet det meste av strømmen fra det høyre løpet og vi fikk omsider sjekket det mest spennende stedet – under en kjempe stor underkuttet stein. Det var ikke vanskelig å merke at det var skuffelse i alle på stedet da det ble slått fast at Charlotte ikke var under steinen. Resten av området ble gjennomsøkt før vi flyttet fokus lenger opp i elven. Her var det ikke samme sannsynlighet for funn, og det ble gjort et litt enklere søk. Det ble allikevel tidkrevende da elven er utilgjengelig i et veldig bratt terreng. I dette søket var Redningsdykker fra Førde Rødekors også med. Vi hadde også god hjelp med tausikring fra et lokalt brefører lag.
Slitne
Kl 20.00 ble søket avsluttet uten funn. Det var fire slitne redningsdykkere som endelig tok av seg draktene etter 14 timer i tørrdrakt. Solen skinte, og været var topp, noe som gjorde at det ikke var mye tørt i tørrdraktene, underbekledning kunne vris opp av egen svette. 7 liter veske ble drukket uten å late vannet!!!
Utfordring
Sikkerheten er selvfølgelig i første prioritet på slike krevende jobber. Det som var spesielt i denne jobben, sammenlignet med andre elveredningsjobber var at det var veldig bratt og lite vann. Risikoen for drukning var minimal, men vannmassene kunne lett dra redningsdykkere over fosser og konsekvensene ville være fall og alvorlige slagskader. Det var minimalt med dykking, mesteparten av søkene ble gjort med maske og snorkel. Det var også bratt og tau ble brukt som adkomstvei og sikring. Derfor var vi nødt til å følge OBRE sine prosedyrer på tauredning og kun bruke eget godkjent utstyr. Brefører laget ble satt inn i våre rutiner og ga oss god hjelp under hele aksjonen.
Kroppsele ble brukt utenpå våtdrakt og under vesten, minst to og noen ganger tre tau ble brukt som sikring. Tauene hadde forskjellige vinkler for å kunne styre redningsdykkeren og for å dra en eventuelt pinna(fastkilt) redningsdykker løs fra begge sider av elven. Muligheten for hurtig frigjøring var da borte for redningsdykkeren, men vi anså at 100 % sikker sikring som viktigere en hurtigfrigjøring i disse spesielle situasjonene. Gruppen fra OBRE hadde mye kompetanse innen forskjellige områder som kunne komme til nytte.
- Stein Johnsen – redningsdykker og grottedykker som var med på redningsaksjonen i Plura, hans kompetanse på dykk i trange miljøer var fint å ha med,.
- Truls Aronsen – redningsdykker og instruktør på OBRE sine tauredningskurs, ansvar for Tausikring i høyden.
- Jan Egil Greenwood – redningsdykker med god kompetanse på elveredning.
- Lars Fossum – redningsdykkerleder og instruktør i elveredning, dykkerleder på stedet.
- Jørn Arklet Omre – brigadeleder, ansvarlig leder fra OBRE.
Kjempe innsatts
Lokalsamfunnet, frivillige, Hydro og lensmannsetaten viste et kjempe engasjement og alle sto på hele tiden – ikke en klage å høre hele dagen. Det var en drøm å være redningsdykkerleder på et slikt skadested.
Bevertningen var upåklagelig, masse mat, frukt og drikke. Til og med is ble vi servert.
COMMENTS