Tidligere inneholdt en rekke skumvæsker perfluorerte sulfonater (PFOS) som siden 2007 har vært forbudt brukt i brannskum. PFOS ble blant annet brukt i hydraulikkoljer, rengjøringsmidler, elektronisk utstyr, brannslukningsmidler og skismøring. PFOS brytes ikke ned og kan binde seg til proteiner i blod, akkumuleres i kroppen og oppkonsentreres i næringskjeden. PFOS er giftig ved gjentatt eksponering og reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr er påvist. PFOS kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljø.
En kartlegging av Avinor sine brannøvelsesfelt har vist høye konsentrasjoner av PFOS i grunnen. Avinor har nå mottatt pålegg fra miljødirektoratet om utarbeidelse av tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn ved Kjevik lufthavn.
Lite påvirkning
Svenske myndigheter har tidligere gått ut med advarsel om å bruke skum fordi skumvæsker inneholder miljøfarlige stoffer selv om de er i små mengder. I Norge dukket spørsmålet opp nylig da store mengder fisk døde i vassdrag ved et avfallsanlegg i Vestfold hvor brannvesenet hadde brukt skum til slokkingen.
Brannmannen tok kontakt med toksikolog Trine Reistad i Avinor for å få noen svar på hvor restriktive brann- og redningstjenesten bør være ved bruk av skum.
Hvor giftig er bruken av brannskum for miljøet når man snakker om relativt små mengder skum?
- Brannskum som i dag benyttes i Avinor inneholder kun små mengder toksiske stoffer og ingen miljøgifter. Brannskum har imidlertid den egenskapen at det forbruker oksygen ved nedbrytning og dermed kan skape oksygenfattig forhold i omkringliggende resipienter. Ved periodevise oksygenfrie forhold vil det ikke være tilfredsstillende leveforhold for fisk og mange bunndyrarter og dette kan føre til fiskedød. Skummets påvirkning på resipienten og fisk som lever der vil avhenge av vanntilførsel og hvor store mengder skum som har vært brukt. Når man snakker om 3 og 6 prosents innblanding av skumvæske vil det være lite sannsynlig at de giftige tilsetningsstoffene har innvirkning på miljøet. Vi snakker jo også her om at dette er en engangs påvirkning på akkurat dette stedet og ikke en langtidspåvirkning. Bruken av skum må i tillegg ses i sammenheng med annen risiko. Betyr bruk av skum en raskere redusering av annen forurensing, som utlekking av tungmetaller og andre miljøgifter, kan det være hensiktsmessig, sier Reistad.
Avinor har selv hatt stort fokus på å finne skumvæsker som er minst mulig miljøfarlige. Avinor har i dag 14 aktive brannøvingsfelt hvor all avrenning av overflatevann, rester av skum og brennstoff går til renseanlegg.
Høye miljøkrav
I 2012 ble skumvæsken Moussol faset inn på alle Avinors lufthavner. Det ble da satt høye miljøkrav ved anskaffelsen. Nå står Avinor foran en ny anskaffelsesprosess av brannskum og har lagt lista enda høyere for miljøkravene.
- De miljøkravene vi setter i dag er langt høyere enn tidligere. Skumvæsken skal selvfølgelig ikke ha PFOS eller lignende stoffer som PFAS, men heller ikke andre miljøgifter. Vi krever nå at produsenten dokumenterer absolutt alle bestanddeler av skumvæsken og vi setter et krav om at produktet ikke skal inneholde stoffer på «kandidatlisten». Dette er stoffer som ikke er forbudt, men som det knytter seg stor bekymring til. Vi krever også at alle produkter er testet i forhold til blant annet økotoksitet, biobrytnedbarhet, bioakkumulering og effekt på avløpsvann, sier Reistad.
Hun er godt fornøyd med at leverandørene nå leverer stadig mer miljøvennlige produkter.
- I anskaffelsesprosessen ser vi nå at tidligere tilbydere har gjort nye tester og leverer produkter med bedre miljøegenskaper. Det viser at det lønner seg å stille høye krav fra oss som forbrukere og at vi kan være pådrivere i en prosess mot produkter som er bedre for miljøet.
Det vil også vurderes i hvilken grad produktene er helseskadelige for de som kommer i kontakt med brannskummet.
- Den skumvæsken vi bruker i dag, Moussol, har ikke risiko knyttet til helse, men på generelt grunnlag anbefaler vi minst mulig eksponering av skumvæske for brukerne av skum.
Hva kan brann- og redningstjenesten se etter når de kjøper skum?
- Produktdatabladet omtaler tester knyttet til miljøfare, men er ikke laget for at brukerne skal forstå det. De mest miljøfarlige stoffene finnes ofte i så lave konsentrasjoner at det ikke er krav til at de oppgis i databladet. Uten spesiell kompetanse er det vanskelig å vurdere miljøfaren ved ulike stoffer, sier Reistad som mener at brannmyndigheter bør samordne krav til brannskum slik at man lettere kan kjøpe inn de minst miljøfarlige skumvæskene.
Skum:
Skum brukes stadig mer til brannslokking på grunn av gode slokkeeffekter, men hvor miljøfarlig er skum?
Avventer svar
Studie av slokkevann og skumvæsker
I april i 2014 startet Myndigheten for Samhällssäkerhet og beredskap i Sverige (MSB) en studie av slokkevannets effekter på miljøet. Hensikten er å lære mer om innholdet i ulike skumvæsker og hvordan det kan påvirke for eksempel grunnvannet og vegetasjon samt arbeidsmiljø og helse hos de som kommer i kontakt med middelet. I studien inngår en kartlegging av skumvæsker på det europeiske markedet. Resultatet kommer til å spres via en serie workshopper som påbegynnes i starten av 2015.
MSB skriver på sine hjemmesider blant annet dette om bruk av skum:
Det forekommer enkelte oppfatninger om at noen skumvæsker er miljøvennlige. Å kalle dem miljøvennlige synes vi er å gå for langt. Det vi kan si er at ulike sorter har ulik grad av å være miljøfarlige. Miljøeffektene er avhengige av produktenes sammensetning. Avhengig av de mer eller mindre negative effektene bør både vi selv og brann- og redningstjenestene være tilbakeholdne med bruken av skum. Det finnes situasjoner og branner hvor bruk av skum er nødvendig, men det bør skje etter en vurdering av andre mulige metoder.
MSB oppgir at de selv bruker følgende skumvæsker på sine øvelsesanlegg i Revinge og Sandö:
- På Revinges øvelsesfelt; Unifoam BioYellow samt One Seven.
- På Sandö brukes bare One Seven.
Publisert: 07-03-2015
COMMENTS