Kursets målsetning er deltagernes mulighet til å øke kunnskap og ferdigheter og styrke samspillet mellom ulike etater som er involvert ved større ulykker/alvorlig sykdom. Brannvesenet er ofte det første utrykningspersonell som kommer til et skadested. Deres kunnskap om akuttmedisin og trening i grunnleggende førstehjelp er derfor viktig. For helsepersonell i kommunene er det ikke så ofte de opplever akutte tilfeller og det er derfor viktig at de er drillet på forhand. TAS-kurset sin rolle blir å drille de forskjellige etater slik at de kjenner hverandres arbeidsoppgaver og kompetanse.
TAS i Meldal
I forbindelse med Norsk Luftambulanses 20 års- jubileum i 1998 og en ny gaveaksjon i 1999 ga medlemmene en ekstra gave på til sammen 17 millioner kroner til TASprosjektet. Disse midlene benyttes nå til opplæring på kommunenivåer i hele landet og Meldal er av de kommunene i Trøndelag som er tildelt støtte til gjennomføring av kurs i år.
Felles øvelse
På kursets siste dag ble en øvelse avholdt hvor alle etater ble involvert. Ulykken var så omfattende at rådmannen besluttet å etablere kommunens kriseteam og stab. Staben ble etablert i rådhuset. Scenariene var skolebuss med 10 -15 passasjerer som hadde kjørt av veien i Bergslia. En konsekvens av ulykken var at vannforsyningen til bygda hadde blitt skadet.
– Vi avdekket noen mangler i våre rutiner, men det er jo derfor vi har øvelser. Vi brannmannskaper fikk prøvd oss skikkelig med vårt nye utstyr. Med bare noen måneder gammel brannbil var det minimalt med forhandstrening med klippeutstyret. Den biten av øvelsen var meget nyttig for oss. Vi har fremdeles en del å gå på når det gjelder samhandling mellom nødetatene, spesielt på sambandssiden. Sambandet internt mellom våre mannskaper og mellom etatene blir for tungrodd slik systemet er i dag, og vi gleder oss derfor til TETRA-systemet og håper hverdagen blir lettere når det nye systemet kommer, sier brannsjef Ove Smedplass som er godt fornøyd med øvelsen.
– Vi er også meget godt fornøyd med kurset vi har vært med på. Med så dyktige instruktører på akuttmedisin som NLA har samt deres evne til å undervise på vårt nivå, gjør at vi vil ha stor glede av de investeringer vi har gjort i forbindelse med kurset. Det blir fort penger når man skal kjøpe fri nærmere 20 mann fra jobb, men jeg anser det likevel for å være vel investerte penger. Vi føler at vi har fått bedre forståelse av de andre etaters arbeidsoppgaver og kompetanse på skadestedet. Likevel tror jeg vi har mye å hente på samhandling og klarering av arbeidsoppgaver på skadestedet, men nå har snøballen begynt å rulle og vi er på rett veg, sier Smedplass.
Entusiasme
– Fantastisk å få jobbe med en så kunnskapssugen og entusiastisk gjeng. Redningsmann og instruktør i NLA, Haakon Nordseth sier at han sjelden opplever en slik entusiasme når de holder kurs. Han sier at mange deltidskorps rundt om i landet er sulteforet på kurs og kunnskap. Nordseth forteller også at det er en merkbar forskjell på hel- og deltidskorpsene, og som han sier, det kommer nok av at heltidskorpsene oftere er gjennom undervisning og har høyere frekvens av skarpe tilfeller.
For egen regning vil jeg føye til at med Haakon som foreleser er det ikke lett å sove. Når en erfaren redningsmann med slike talegaver får fritt spillerom blir et alvorlig fag lettfattelig med eksempler og ufarliggjort med humor.
Tverrfaglig samarbeid
Det har i de senere år vært rettet stor oppmerksomhet mot kvaliteten på den akuttmedisinske beredskapen rundt om i landet. Medisinsk Råd i Norsk Luftambulanse vurderte i1997 at det var et behov for å sette fokus på akuttmedisinsk opplæring av primærhelsetjenesten. I tillegg ble det foreslått å vurdere ett opplæringssenter, evt. en mobil opplæringsenhet. I undersøkelser som ble gjennomført mot NLAs medlemmer ble det dokumentert en givervilje utover det medlemmer gir i dag via sitt medlemskap. Det ble på bakgrunn av dette besluttet å gjennomføre en innsamlingsaksjon, Alarmen Går, rettet mot NLAs medlemmer. Formålet i aksjonen var: Akuttmedisinsk opplæring av utryknings- og primærhelsetjenesten. Det kom inn over 9 millioner kroner fra medlemmene i aksjonen. Aksjonen ble gjentatt i 1999 med samme resultat.
Det er gjennomført en enkel spørreundersøkelse til 40 av landets kommuner fordelt på regioner slik at både by/sykehuskommuner og distrikts-‘ kommuner i fra hele landet dekkes.
Undersøkelsen ble sendt til fem profesjoner i hver kommune; kommunelege 1, ambulansepersonell, legevaktsykepleier/ledsager, brann og politi. Undersøkelsen viser at det er generelt høy interesse for akuttmedisin og stor interesse for mer kursing. Interessen er større i distriktskommuner. Ambulansepersonell er den profesjonen som best mener å takle akuttmedisinske tilstander. Samtlige mente at tverrfaglige kurs har høyest nytteverdi og at det er viktig å involvere lokalbefolkningen. Traumatologi/trafikkulykker har høyest prioritet.
Samarbeid gir bedre akuttmedisin Elin Stavli, regionleder ved NLA, sier til «Brannmannen» at hovedmålet med TAS er å styrke den akuttmedisinske beredskapen i landets kommuner gjennom å øke den akuttmedisinske kompetansen, og å fokusere på tverretatlig samarbeid ved ulykker.
– Vi stiller som krav til kommunen at både kommunelegen og alle tre redningsetater skal delta på kurset. Vi vil konsentrere oss om de profesjonelle etater som deltar i redningstjenesten, det vil si primærhelsetjenesten, ambulansetjenesten, politi og brann/ redning. I tillegg vil AMK og andre alarmsentraler involveres.
– Målet kan nås ved individuell trening av de forskjellige yrkesgrupper samt trening i samhandling. På denne måten vil man kunne øke den enkelte utøver og etats kompetanse, samt bevisstgjøre og styrke utøverens/etatens posisjon i redningstjenesten ved samtrening. Dette vil etter var mening best gjøres ved gjennomforing av TASprosjekter, uttaler Stavli.
Alle landets kommuner fikk tilsendt et søknadsskjema i januar 1999, men man kan fremdeles ta kontakt med NLA for nye kurs. Med de midler og ressurser vi har til rådighet, vil vi velge ut ca. 70 kommuner spredt over hele landet. Vi har pr. i dag gitt ca 110 av 180 søkerkommuner et tilbud gjennom 80 kurs med i alt 3500 deltagere. De resterende kommuner vil få tilbud om kurs i løpet av 2001 og 2002. Kommuner som er interessert, men ikke har søkt, kan fremdeles ta kontakt med NLA for å få kurs, avslutter Stavli.
COMMENTS