Skarp øvelse med gassflasker i brann

HomeCBRNE

Skarp øvelse med gassflasker i brann

Skadested hvor gassflasker er involvert vil i mer eller mindre grad utgjøre en fare for innsatsmannskaper. Varmepåvirkede gassflasker innebærer et trusselbilde som raskt endrer innsatsen fra det helt enkle og håndterbare, til den andre ytterlighet hvor innsatspersonell blir utsatt for høy risiko. Spesielt acetylenflasker er lite forutsigbare og kan eksplodere alt fra noen minutter etter at spaltning har startet, og opptil 24 timer eller enda mer.

Dagens håndtering av varmepåvirket acetylenflasker resulterer oftest i en ”passiv innsats” med kjøling, avsperring og evakuering som tilgjengelige virkemidler.
Dette fører med seg unødig risiko for innsatspersonell og forulemping av tredjepart.
– Vi vil på det aller sterkeste advare mot å nærme seg en varmepåvirket acetylen gassflaske i den hensikt å flytte den til sikkert sted

Hensikten kan være edel, men risikoen er så stor at vi mener det er helt feil av brannmannskapene å gjøre det, sier Harald Hovde i AGA.
Varabrannsjef Eirik G.Evensen i Grimstad brann- og feiervesen har i lengre tid vært opptatt av problematikken og han har blant annet deltatt på kurs i regi av det svenske Räddningsverket som har omhandlet beskytning av varmepåvirkede gassflasker. Han ønsket derfor å sette fokus på farene ved gassflasker i brann, men også de mulighetene som ligger i uskadeliggjøring gjennom beskytning. Derfor ble det arrangert et kurs med teori- og praksisdel om nevnte tema i regi av Grimstad brann- og feiervesen 4. juni i år.
AGA ved informasjonssjef Harald Hovde var positive fra første stund og stilte velvillig opp med gassflasker og flere ressurspersoner på øvelsen.
Hovedmålet var å skape et bredere erfaringsgrunnlag for avgjørelser om ”aktiv innsats” mot gassflasker og bekjentgjøring av metoden lokalt. Deltakere kom fra brannvesen, politiet med skarpskyttere og ambulansetjenesten, totalt ca 30 stk.

Øvelsesforløp
Teoridelen ble innledet med en generell gassteori av AGA ved Harald Hovde med en påfølgende modul med ”aktiv innsats” av Eirik G.Evensen.
”Passiv innsats” med kjøling vil ofte kunne bli komplisert på grunn av vind, begrensninger i kastelengde på vannet og fordi det er vanskelig å se avdamping fra gassflaska.
Samtidig vil det ved sentrale spaltningsområder (eksempelvis fra tilbakeslag), føre til en forsinking før varmen igjen varmer opp mantelflaten på gassflaska slik at vi kan kjenne eller se avdamping. Massen i gassflaska vil isolere mot varmetap (les glødereir) og det vil gå noe tid før vi har mulighet til å bedømme hva som skjer i flaska.

Store vannmengder må til hvis vi ikke kan få senket flasken ned i vann/snø eller lignende uten personrisiko. I tillegg skaper stort forbruk av vann problemer for øvrig i forhold til sine omgivelser. Eksempelvis kan vi få spredning av farlig-gods spill, vannansamlinger på uønskede steder, utvasking av masser på skadested med følge at skadested flytter seg. En ”passiv innsats” vil ofte være mer komplisert enn vi i første omgang tror.

– Ofte vil dessverre avsperring med radie på 300 meter i minst 24 timer, være en riktig avgjørelse hvis man har mistanke om at en acetylenspaltning har startet. Å skyte  hull på en varmepåvirket acetylenflaske kan løse et slikt kinkig problem, men det er mange faktorer som må ligge til rette før man kan tillate seg å trekke av et rifleskudd. Det er derfor ikke så ofte at dette gjøres. For det første er det bare politiet som kan utføre et slikt oppdrag. De må ha fullstendig oversikt over antall flasker, hvilke gasser det dreier seg om, vurdere om de kan klare å legge inn velrettede skudd på alle acetylenflaskene, for deretter å vurdere faktorer som sikkerhet for personell, øvrig bebyggelse, bakgrunn, avstand, sikt, konsekvensene for andre gassflasker i nærheten etc.. Videre må skytteren være dyktig, ha et egnet våpen og bruke riktig ammunisjon. Det er viktig å notere seg at det er bare acetylenflasker som det er relevant å skyte hull på. For andre gassflasker er faren over straks temperaturen kulminerer, sier Harald Hovde fra AGA.

Den praktiske delen av øvelsen foregikk i et steinbrudd og her ble det først demonstrert effekten av en acetylen- og en oksygenflaske som ble varmet opp til de revnet (worst case demo). Oksygenflasken gikk lekk etter 14 minutter som følge av et brudd i ventilen. og ikke i selve flaskekroppen som var ønsket. Flasken traff bakken og ble bremset godt ned, ferden endte etter en forflytning på ca fem meter. Det var en tydelig grøft etter flasken og ventilen var sprekt.
– Industrigassflasker som oksygen, argon, nitrogen, luft etc. har ikke sikkerhetsventil og vil kunne eksplodere ved tilstrekkelig høy varme.

Vi har sett tilfeller av at ventilen smelter og trykket dermed avlastes, kanskje helt udramatisk. Dette må man imidlertid se på som unntak, sier Harald Hovde i AGA.
Acetylenflasken tente først etter 21 minutter og her vi fikk den effekten vi søkte. Det var tydelige rystelser i bakken helt ut til 180 meter, der vi lå i dekning. Flasken fikk tømt ut store deler av innholdet raskt (eksplosjon) og en påfølgende ildkule på anslagsvis 12 x 15 meter oppstod. Dette var heftig!

Acetylenflasken ble kastet ut av bålet og endte sin ferd ca 12 meter utenfor. Flasken fikk en revne på ca 30 centimeter på midten av mantlingen.

”Aktiv innsats”
Her ble det demonstrert ”aktiv innsats” mot tre acetylenflasker og oksygenflaske fra 112 meters avstand. Først ble det avfyrt tre skudd mot hver av de tre acetylenflaskene. Det ble brukt forskjellig type ammunisjon for å se på gjennomtrengning og antennelighet. Det er selvfølgelig alt for spinkelt grunnlag å trekke generelle konklusjoner, men sporlys punkterte flaskene og antente utstrømmende gass i alle tilfellene de ble brukt og det bør kanskje være førstevalget av ammunisjon for politiet? Etter antennelse sto stikkflammer ca 1.5 – 2 meter ut av hullene med høy intensitet, men allerede etter et par minutter var de nede i 20 – 30 cm og døde deretter mer og mer bort. Vi lot imidlertid flaskene stå for å brenne ut og den ene brant i hele 18 timer.
Seansen gikk som planlagt og illustrerte med all mulig tydelighet at punktering av acetylenflaske med beskytning er et effektivt og sikkert tiltak for sikring og av skadested.

Andre del av den  ”aktiv innsatsen” var mot en oksygenflaske for å demonstrere viktigheten av en sikker flaskeidentifikasjon. En oksygenflaske oppfører seg helt annerledes og skal normalt ikke beskytes. En punktert oksygenflaske på 200 bar blir som en torpedo som både kan snurre rundt, stupe kråke bortover eller gå rett frem som et prosjektil. Vår flaske fikk også slik jetdrift og flyttet blant annet steinen (100 kg) den stod oppstilt ved, ca 10 meter. Det ble også et krater der flasken sto med en diameter på en meter og 30 centimeters dybde.
”Kulehullet” ble 8,2 cm (!) i diameter pga. momentan oppheting/forbrenning av flaskestålet og tilstedeværelsen av 100 % oksygen.

Sikkerhet
For å gjennomføre en slik øvelse trygt og forsvarlig må det selvsagt gjennomføres en grundig analyse i forkant. De aktuelle tiltakene og vurderinger er ikke fokusert på i denne artikkelen, men er beskrevet i en egen rapport. Er det spørsmål om dette eller andre detaljer er det bare å ta kontakt.

Det var udelt positive tilbakemeldinger fra deltakerne om bruken av aktive innsatser og den økte sikkerheten en mindre eksponering for flaskene vil medføre ved ”aktiv innsats”. 
Det viser seg at det generelt er lite kompetanse på området i dag i de mindre og mellomstore kommunene. Dette medfører ofte en større risiko for innsatsmannskaper enn det som strengt tatt er nødvendig å utsette seg for. Når selv gasselskapene kan dokumentere hendelser med acetylengassflasker som eksploderer 48 timer etter nedsenking i vann og heller ikke kan bekrefte at man ved passiv innsats er ”perfectly safe” etter avsluttet innsats prosedyre, ja da kan man reflektere over hvorfor ikke aktive innsatser i større grad blir benyttet.

– Et slikt lokalt initiativ er positivt, sier overingeniør Erik Bleken i DSB. Ved å sette fokus på konkrete problemstillinger i regionen, øker kompetansen og slike tema bør bidra til økt samarbeid mellom nødetatene med planverk, øvelser og rolleavklaringer.
– ”Gassflasker skal lagres på et brannsikkert og godt ventilert sted, og de skal bringes i sikkerhet ved brann”, står det i retningslinjene. Dette etterleves ikke alltid, og ofte blir det brannmannens problem når det brenner, sier Harald Hovde i AGA.
Økt bruk av gass i samfunnet som energikilde og flere store gassulykker i Europa det siste året hvor innsatspersonell har omkommet, bør føre til en bevisstgjøring ute i det enkelte brannvesen. Hvilke gasser har vi i nærområdet, hvilke egenskaper har de og hva blir transportert gjennom kommunen?

Ellers takk til alle som bidro til en lærerik dag i juni!

Newer Post

COMMENTS