Det hele startet med en intensjonsavtale som ble inngått mellom Søndre Buskerud 110-sentral IKS, Søndre Buskerud politidistrikt alarmsentral og Sykehuset Buskerud HF i 2005. Det ble tidlig avklart at en eventuell samlokalisering skulle ligge i eller ved politihuset i byen. Det var ikke plass i bygget sånn det så ut på den tiden, så det ble tatt en avgjørelse på å bygge på en etasje på det eksisterende politihuset. 23. mars i år var ”ekteskapet” et faktum, da flyttet AMK også inn i bygget, selv om den offisielle åpningen var 16. april. Politi og brann har ”prøvebodd” og brukt lokalitetene i ca. ett år.

Dele kostnader
Bakgrunnen for hele samarbeidet hadde flere årsaker. Som en følge av implementering av nytt nødnett var alle tre eksisterende sentraler avhengig av enten å bygge om eller bygge nytt. Man så da at det kunne ligge noen gevinster i å slå seg sammen og dele på en del av kostnadene. Et annet, og viktig moment var ønsket og visjonen om å videreutvikle nødmeldetjenesten gjennom samhandling. Det er jo ekstremt viktig og flott at det blir satt på dagsorden. I noen debatter kan det virke som om man glemmer hvorfor disse sentralene er til, men det var absolutt i fokus i Drammen.

Utfordringer
Et slikt stort prosjekt møter jo også på en del utfordringer. Det som ble nevnt av de større utfordringene i dette prosjektet var tre forskjellige tekniske plattformer, ulike geografiske operasjonsområder, ulike etatskulturer og en ekstra sårbarhet når alle tre nødetatene for et område er samlet på samme sted.

Adskilt men felles
Det ble lagt noen føringer for prosjektet. Blant annet handlet ikke dette om felles nødnummer, alle de tre etatene skulle opprettholde sine eksisterende nødnummer. Sentralene skulle være adskilte, men vegg i vegg. Det skulle være mulighet for felles arenaer ved større hendelser og det skulle være fellesrom som kjøkken, garderobe, møterom, opplæringsrom etc. De skulle samarbeide om innkjøp, teknisk support og opplæring der det var mulig. Dette måtte også gås opp rutiner for ivaretakelse av taushetsplikten.
Enkelt fortalt kan det vel sies at alt skulle være felles, bortsett fra sentralene og en del kontorer.
Selv om sentralen opererer i hver sine rom med adskilte vegger er det glassdører mellom sentralene, så det er raskt og enkelt å stikke hodene inn til hverandre for beskjeder og ivaretakelse av en bedre samhandling.

Vokser
Siste ”skudd på stammen” for Vestviken 110 IKS er Vestfold 110 som de overtok 9. mars i år. Dette betyr at denne 110-sentralen nå dekker 490.000 innbyggere i 36 kommuner og 20 brannvesen. Vaktleder Kjetil Hovland mener de nå omtrent er ved en maksgrense når det gjelder antall brannvesen og geografisk nedslagsfelt i forhold til at de skal ha en totaloversikt. Alle tre sentralene i SAMLOK Drammen har ulike nedslagsfelt, men selvfølgelig også mye felles. 110-sentralen har det største dekningsområdet både når det gjelder antall innbyggere og areal. De dekker Buskerud og Vestfold fylke i sin helhet og Jevnaker i Oppland.

Målsettninger
SAMLOK har noen klare målsetninger. For de ansatte handler det om et utviklende arbeidsmiljø, som bygger på gjensidig respekt for hverandres kultur og verdier. Når det gjelder innovasjon sier de følgende; nytenkende og utviklende hva angår samarbeidsform og felles tekniske løsninger. Videre mål er forbedret tjenestekvalitet til innbyggerne igjennom samhandling og felles rutiner.

Positive ringvirkninger
Lise-Mette Lindland som representerte helse og AMK under vårt besøk, forteller engasjert at de gode samarbeidet de har på sentralene vil gi positive ringvirkninger også ute på skadestedet. ”Og da gjør vi hverandre bedre”, skyter daglig leder Kristian Rosvold i Vestviken 110 inn. De har allerede etter så kort ”ekteskap” flere eksempler på at de har dratt nytte av hverandre ved denne felles lokaliseringen.
AMK har et krav om at alle deres operatører skal hospitere hos de to andre nødsentralene. De ønsker seg at det også skal bli slik for de ansatte på 110- og 112-sentralene. Da vil nok operatørene bli enda bedret rustet til å se helheten av bilde, og derved også levere et enda bedre ”produkt” ut i andre enden.

Bukseseler og belte
Med så mange kompetente personer samlet på et sted er det masse gode ideer og tanker som kommer frem. Mye av dette går på sikkerhet. Det blir da fra tid til annen spøkt med at det kanskje blir mye med både bukseseler og belte, men det er nok en linje og et nivå som det er fornuftig at det blir lagt på i en slik samlokalisering. Her er det ikke rom for noe særlig feilskjær, det vil fort få store konsekvenser.
Brannmannen må si at vi ble positivt overrasket over alle de gode effektene ved denne lokaliseringen. Ønsket er vel at dette kan bli en løsning for flere.

Helt uavhengig av debatten om felles nødnummer -112, kan dette arbeidet gjøres. Det vil gi mange positive effekter til publikum som skal betjenes og ikke minst til mannskapene som sitter på sentralen og er ut i felten. Når eller hvis det blir et felles nødnummer ligger ting allerede godt lagt til rette for dette i Drammen. Der er det blant annet planlagt slik at det ikke er noen bæresøyler som hindrer flytting og justering av vegger i området hvor sentralen ligger. Så det er bare mindre byggtekniske justeringer som skal til om alle en gang i fremtiden skal inn i et rom, men som sagt er det ikke dette som er bakteppet for jobben som er gjort i Drammen.
Brannmannen ønsker lykke til videre med SAMLOK i Drammen, og synes også innbyggerne i dette distriktet er heldig som får være en del av dette som sluttbruker!

Du kan se og lese mer om Vestviken 110 IKS på www.v110.no

Fakta:

Søndre Buskerud 110-sentral etablert 1. april 2004.
Endret navn til Vestviken 110 IKS 1. januar 2009.
Samme dato slo de seg sammen med 110-sentralen på Ringerike.
21. april 2009 flyttet inn i nye lokaler på politihuset i Drammen.
9. mars 2010 overtok Vestviken Vestfold 110.
Fem vaktlag av tre personer, vaktleder og to operatører.
Fire dagtidsansatte. Daglig leder, operativ leder, tekniker og marked.
Vikarpool på 10 stk. med brannfaglig bakgrunn.
Organisasjonen er ledet av et representantskap bestående av en representant fra hver av eierkommunene.
Styret med seks medlemmer.
Betjener 36 kommuner og 20 brannvesen.
Ca. 490.000 innbyggere.

Visjon for SAMLOK:
En samlokalisert nødsentral skal gi bedre tjenester med økt trygghet til befolkningen, og være et fyrtårn i utviklingen av nødmeldetjenesten i Norge.

Håvard Bakken,
Brannmannen