Resultatene fra brannforsøkene i Runehamartunnelen i høst har vekket oppsikt og vil sannsynligvis føre til nye EU-direktiver som vil sette klare rammer for hvordan eksisterende og fremtidige tunneler på best måte skal brannsikres. Selv om forsøkene i grove trekk ikke avdekker annet enn det fagmiljøet i mange år har advart mot så er den store forskjellen at vi nå har fått dokumentert våre påstander. Det EU nedsatte UPTUN-prosjektet som har som målsetning å kartlegge alle problemstillinger i forbindelse med tunnelbranner er utrolig omfattende og langt ifra ferdig. Resultatene fra forsøkene så langt har vært såpass oppsiktsvekkende at de har valgt å offentliggjøre dem selv om UPTUN’s intensjon i utgangspunket var at alle resultatene skulle publiseres først når prosjektet var ferdigstilt.
At forsøkene også vil får konsekvenser i ”tunnellandet” Norge har vi sett bevis på allerede. Aftenposten kunne i begynnelsen av november fortelle at resultatene fra tunnelbrannforsøkene i Romsdalen ville få følger for den planlagte Bjørvika-tunnelen og at de nå måtte vurdere hele prosjektet på nytt.
Testresultater
Av de fire forsøkene som ble gjort i Runehamartunnelen skal vi konsentrere oss om det første forsøket som viste de høyeste verdiene.
- Lasten i det fingerte kjøretøyet besto av 9,9 tonn med tre og plastpaller (18 % plast)
Målinger ble gjort av:
- Strålevarme,
- Gasser som O2, CO2, CO, og HCN
- Fuktighet og gasstemperaturer
- Ventilasjon
Tunnelen har ikke noen mekanisk ventilasjon så det ble derfor brukt to transportable vifter som ga 3 m/s.
Strålevarmen
: Varmen steg forholdsvis raskt og nådde sitt maksimum på 223 MW etter 17 minutter. Ved 20 minutter sank temperaturen gradvis til 170 MW før den ved 30 minutter sank ned til 20 MW. 45 minutter etter at forsøket startet var temperaturen nede i 5 MW.
Gasstemperatur
: Temperaturen i gassene var oppe i 1300 grader etter 13 minutter og steg til 1390 grader 0C 23 minutter etter forsøket startet. 30 minutter ut i forsøket sank temperaturen gradvis man var selv etter 60 minutter aldri under 300 grader.
- O2: Etter 10 minutter var O2 prosenten nede i 10 og nådde sin bunn på 6 % 19 minutter ut i forsøket
- CO: Co konsentrasjonen nådde sin topp på 2300 ppm etter 10 minutter og sank meget raskt (i løpet av 3 minutter) ned til 400 ppm. 50 minutter etter at forsøket startet viste forsøkene verdier på 100 ppm
- HCN: Målingene viste at HCN konsentrasjonen var oppe i et maksimum på 298 ppm.
Fuktighet og gasstemperaturer: Målingene ble gjort 458 m medstrøms fra brannen i en høyde av 2,9 og 5,1 meter fra bakkenivå. Målingene viste et maks nivå på 151 0C i 5 meters høyde og 137 0C to meter lavere.
Maks Vol % fuktighet var henholdsvis 34 og 19 %.
Ventilasjon:
Forsøket viste at viftenes effekt minket samtidig med at brannens intensitet økte. De to viftene som ble brukt ga en effekt på 3 m/s og dette var nok til at det var klar sikt (i mannshøyde) fram til brannen.
Ventilasjon, pulsering.
Da brannen var på sitt mest intense opplevde vi et fenomen som overrasket de fleste. Brannen begynte å pulsere kraftig med ca fire sekunders intervall. Dette fenomenet ble til en viss grad diskutert på seminaret, men det var uenighet om hva som forårsaket pulseringen. Pulseringen hadde etter undertegnedes mening lite å gjøre med pulseringen vi fra tid til annen opplever i en roms brann. Flammene slo rett og slett kraftig fra den ene retningen til den andre. Det var kun i det første forsøket fenomenet oppsto.
Tiltak
Ingen er i tvil om at det må iverksettes tiltak for brannsikring av tunneler. Spørsmålet er bare hvor og hvordan man på en kostnadseffektiv måte kan iverksette tiltak. Under seminaret ble problematikken med tunnelers bygningstekniske brannmotstand viet stor oppmerksomhet. Det er forsket en del på betongens beskaffenhet etter en viss varmepåvirkning over en viss tid og forsøkene har vist at
Norsk/Svensk samarbeid.
NBL (Norges branntekniske laboratorium) og SP (Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut) har samarbeidet tett under forsøkene og senior forsker ved NBL Kristen Oppstad sier dette om forsøkene og samarbeidet: Forsøkene ved Runehamartunnelen var en stor suksess i form av oppnådde resultat og det de viser også at vi er i stand til å forutsi hvordan branner utvikler seg, selv om brannen i forsøkene utviklet seg noe raskere enn vi hadde forventet. Samarbeidet mellom SP og SINTEF gikk svært bra. Det er derfor store muligheter for mer samarbeid i framtida, spesielt for tunnelforsøk og eventuelt framtidig bruk av Runehamar tunnelen.Mange tunneler og anlegg i Europa er konstruert for å motstå relativt svake branner, gjerne i størrelsen 20MW- 30MW. Dette er igjen basert på forskjellige branntester av kjøretøy som har gitt slike effektkurver. I brannmiljøet har man lenge diskutert muligheten for større branner og det har for oss hvert viktig å vise at branner kan være forskjellig fra 20MW-30MW. Derfor ble forsøkene ved Runehamar gjennomført og som viser at branner kan bli 200MW. Vi vet også at dette ikke er øvre grense, men at den sannsynligvis begrenses ved tilgang på luft. Seminaret i Borås satte fokus på dette og vi fikk meddelt at branner kan være vesentlig større enn tidligere rapportert. Det er viktig nå at man tar dette inn i vår totale kunnskap og vurdere hvordan man eventuelt skal handtere dette ved konstruksjon av nye tunneler. Det er ikke uten videre gitt at vi skal bruk denne brannlasten som designkriterium. I videre forskning vil det bli satt inn store ressurser for finne måter å bergrense og å redusere konsekvensene på ved slike branner.
Håpet er at vi kan komme fram til kostnadseffektive måter å kontrollere store branner og dermed enklere få aksept for at slike branner også inngår som en mulig hendelse i risikoanalyser. Valg av brannscenario har en kostnadskonsekvens som er en betydelig faktor for designkrav. Det er derfor viktig at alle krav balanser opp mot en total sikkerhet der man ser alle faktorer i sammenheng. Det er blant annet viktig å evaluere sannsynligheten når design-brannen skal fastlegges. I Norge spør vi ofte om bruken av PE-skum, hvorfor vi ikke har det med i UPTUN prosjektet. Svaret er at EU ikke vil støtte forskning på nasjonale problemstillinger. Bruk av PE-skum er begrenset til noen få land som har klimatiske forhold som krever frostisolasjon.
De sentrale resultatene fra UPTUN prosjektet vil bli publisert gjennom artikler og linker til våre nettsider. Det samme vil gjelde for noen videosnutter.
Publisert: 04-12-2003
COMMENTS