Det finnes ingen sikre verktøy, metoder eller taktikker i seg selv for å avgjøre hva man skal gjøre ved en brann. Sikkerheten rundt en innsats er basert på evnen og erfaringen brannkonstabelen og ledelsen har for å kunne gjøre slike vurderinger.
Å bedømme når 100 liter/min. på strålerøret er nok for å få et trygg arbeidsmiljø eller når 500 liter/min. ikke er nok, krever en god risikovurdering som av og til skal tas basert på mange ukjente faktorer. Derfor er det naturlig at en artikkel ikke klarer å dekke inn alle mulige scenarier og vurderinger, men dette er noen tanker jeg spesielt ønsker å få frem.
Utvikling og sikkerhet
En bolig for 50 år siden inneholdt til stor del organiske materialer. I dag er disse byttet ut mot syntetiske materialer noe som medfører raskere brannutvikling, mer giftig røyk og røyk som antenner lettere. For 30 år siden var en normal bolig ofte inndelt i flere mindre rom. I dag er det mer åpne planløsninger og en større sjanse for brannen til å spre seg lettere. Større rom betyr også at man må kunne kaste vanndråpene lengre, og i blant lengre enn hva enn spredt stråle klarer. Man må også bruke mer vann for å kjøle den større energimengden som en brann i et større rom klarer å produsere. Moderne bygninger er ofte satt opp av mindre holdbare materialer og byggeskikken har endret seg sammenlignet med eldre bygninger. Disse materialene klarer totalt sett en kortere tid med varmepåvirkning innen de kan kollapse.
Få likheter med virkeligheten
De tradisjonelle øvelsesobjektene som blir brukt i dag har ingen likheter med moderne boliger, hverken i konstruksjon, utforming eller innhold. For å kunne simulere virkeligheten i slike objekt må instruktøren være bevisst dette og legge opp øvelsene slik at det så langt som mulig viser hvordan ting egentlig er. Noe som ikke alltid er tilfelle. Kanskje er det også derfor brannkonstabler omkommer eller skader seg i tilsynelatende enkle bygningsbranner. Det er viktig å ikke undervurdere hvor raskt en brann kan forandre seg i ulike volum og størrelser på rom.
Uønsket ventilering medfører stor risiko
En kjellerbrann pleier ofte å beskrives som vanskelig på grunn av at den har en stor brannbelastning. Det stemmer ikke da en normal kjeller ofte har begrenset mulighet for oksygentilførsel. Brannbelastningen for en ventilasjonsstyrt brann styres i første rekke av mengden oksygen som tilføres brannen. Dersom et stort vindu i en butikk blir ødelagt eller en stor vindusflate i en stue sprekker, er det en potensiell fare for en enorm økning av brannbelastningen. En belastning som i tillegg øker dersom størrelsen på rommet er stort.
All potensiell uønsket ventilering ved ventilasjonsstyrte branner må kompenseres med høy evne til å kunne kjøle røykgassene. Ventilasjonsstyrte volum bør i første omgang kjøles før røykdykkere sendes inn for å minimere risikoen for antenning av røykgassene.
Store volum med kalde røykgasser
Større romvolumer og da spesielt med stor takhøyde kan medføre store mengder røykgasser. Man kan dessverre ikke nøyaktig avgjøre om de røykgassene er brennbare eller ikke. Dersom røykgassene er under 100 grader er det i tillegg vanskelig eller umulig å gjøre de mindre brennbare ved røykgasskjøling. I kalde røykgasser er det naturlig nok for lite varme for å danne vanndamp som skulle kunne minske risikoen for antenning.
Kalde røykgasser må derfor først og fremst ventileres ut for å skape en tryggere miljø. Kan man ikke ventilere, må det til en grundig risikovurdering før innvendig innsats kan starte.
Store volum med varme røykgasser
Dersom røykgassene er over 100 grader er det i praksis likevel vanskelig å kjøle og mikse gassene med vanndamp. Dette fordi man må klare å skape nok vanndamp. For å klare det er det best å slukke brannen slik at vanndampen fra selve brannslukkingen følger med røykgassene. Men det er ofte ikke mulig å direkte gå på selve brannen uten å først kjøle røykgassene på vei til brannstedet. Problemet er at for å kunne kjøle de røykgassene må man kunne danne vanndamp, noe som nevnt i sin tur krever høyere temperaturer på gassene. I tillegg må man kunne skape turbulens slik at mest mulig av den vanndampen sprer seg i hele røykgassvolumet. Spredt stråle i dette tilfelle vil gjøre liten nytte da vanndråpene ikke kan kastes tilstrekkelig langt og turbulensen og miksen med røykgassene blir for liten.
Høyere vanntrykk og mindre vanndråper skaper mer turbulens for å kunne røre rundt vanndampen. Verktøy som skjærslukkeren er bra til dette og kan kjøle og skape turbulens i relativt store volumer som butikker og mindre industrier. En kompakt stråle med mye vann kan også kjøle og skape turbulens i røykgassvolumet, men med et mye større krav til vannforsyning. Oppsummert bør alle større volumer og rom som er fylte med varm røyk, kjøles før en innvendig innsats starter.
I brannens utløp
At varme stiger er alle innenfor brannyrket bevisst på. Men det er få som i virkeligheten har opplevd å havne i brannens utløp. De få som har opplevd det lever ikke lenger for å kunne fortelle om det. Det går som regel bra å gå ned en trapp mot en kjellerbrann. Det kan være varmt, men ikke verre enn at det går hvis man ikke blir stående for lenge i trappen, som også er brannens utløp. En kjellerbrann brenner dog ineffektivt da den som regel må hente oksygen fra samme trapperom. Døren inn til kjelleren sammen med trapperommet fungerer da som både inn- og utløp for brannen. Men hvis en annen åpning etableres i kjelleren så kan den situasjonen forandres på noen sekunder. Brannen får da et bra innløp og varmen ved utløpet i trappen kan stige til katastrofale nivåer.
Men det er ikke bare problemet med at varmen stiger som kan medføre at man havner i brannens utløp. Vind kan også styre retningen på luftstrømmene og hvor utløpet havner. Når nye åpninger i konstruksjonen lages, eller når vindretningen snur, kan innløp bli utløp på noen få sekunder. Den angrepsvei som nylig var ganske enkel og trygg blir raskt livsfarlig å være i.
Generelt skal man aldri arbeide i brannens utløp uten en meget grundig risikovurdering. Situasjonen må hele tiden overvåkes da den kan endres raskt. Ved å stenge døren bak røykdykkerne minsker risikoen for å havne i brannens utløp.
Risiko og gevinst
Så hvilken risiko for røykdykkerne er akseptabel? At noen kan dø, at noen blir hardt skadet, eller at noen blir litt skadet? Og til hvilken pris? For å berge ett liv, for å berge mye eiendom eller for å berge noe inventar? Fra arbeidsgivers perspektiv er det ikke så vanskelig, ingen skal skades på arbeid. Det kan være lettere sagt enn gjort, men det er utgangspunktet. For arbeidstakerens perspektiv gjelder det samme, ingen vil skade seg eller dø på arbeid.
Det er umulig å fjerne alt av risiko i brannyrket, men man har en plikt til å kunne identifisere risikoene og håndtere dem slik at de kan holdes på et akseptabelt nivå i forhold til hva man kan oppnå med innsatsen. Har man tilstrekkelig kunnskap og skaffer seg et bra bilde over situasjonen, bør ikke en røykdykkerinnsats være en stor risiko.
Det finnes ingen enkle svar
Dessverre er brannslukking og røykdykking kompliserte oppgaver som ikke kan oppsummeres i korte artikler eller ved å bruke sjekklister på skadestedet. Man bør se på det som ens plikt å lære så mye som mulig for å kunne agere sikkert og effektivt i brannyrket. Hva er det jeg ikke vet som kan sette liv i fare, eller hva er det som jeg tror jeg vet, men som ikke stemmer, som kan sette liv i fare? Man må kontinuerlig utfordre seg selv til å gjøre bedre, mer effektive og sikrere innsatser. Først og fremst er det ledelsen i brannyrket som har tatt på seg arbeidsmiljøansvaret, og med det fører et stort ansvar for å sikre at røykdykkerne ikke går inn i et miljø som er så farlig at det kan skade noen eller koste liv. Men arbeidsmiljøet er også den enkelte røykdykkerens ansvar og den kan kun bli bedre ved å stadig vurdere og utfordre oss selv til å bli bedre.
Lars Axelsson, Firenerd
Oversatt av Emil Lerdahl, Brannmannen
COMMENTS