Ressursene har aldri vært bedre

Ifølge DBE henger dette sammen med en langsiktig satsing på å styrke brannvesenet på områder hvor effekten på brannsikkerheten er størst innenfor de gitte økonomiske rammer. Strategien har vesentlig vært en styrking av kompetansen og det forebyggende arbeidet. 
Og nettopp på disse områdene ser man i dag en vesentlig forbedret situasjon. I tillegg er det en større interesse for samarbeid om brannvernet mellom kommuner. 
DBE har nylig avsluttet en fire års runde med tilsyn av alle brannvesen og da er det interessant å spørre hvordan ”tilstanden” er i dag. Direktør Tor Suhrke og avdelingsdirektør Finn Mørch Andersen i DBE stilte opp for å svare på ”Brannmannens” spørsmål.

Hvordan er kompetansen i brannvesenet i dag ?
– Vi ser at kompetansen generelt stadig blir bedre og på enkeltområder veldig mye bedre, men fortsatt er det etterslep og store avvik i enkelte kommuner. Disse avvikene må lukkes før DBE gir seg. Vår erfaring er at når saken har gått så langt at vi har blitt nødt til å gi varsel om tvangsmulkt, så er dette nok i seg selv for å få ting på plass. 
– I det forebyggende arbeidet mangler fortsatt noe kompetanse, men dette er til stor grad på grunn av utskiftning av personell. Siden de forebyggende kursene startet opp i 1996 har mer enn 400 personer fått nødvendig kompetanse. 
– Den største utfordringen på beredskapssiden er å gi deltidsmannskapene nødvendig formell kompetanse innen rimelig tid. Vi er for øvrig meget tilfredse med at deltidsreformen nå er skikkelig fundamentert i statsbudsjettet, sier direktør Tor Suhrke. Når det gjelder kapasitetsproblemene ved Norges Brannskole så kan et nytt direktorat gi økte muligheter. Det nye direktoratet vil da i tillegg til brannskolen ha tre sivilforsvarsskoler og en større samordning av utdannelsen bør skje.

Vi ser en nedskjæring mange steder på beredskapssiden i brannvesenet. Hvordan er situasjonen etter DBE`s oppfatning?  
– Beredskapen er etter DBE`s vurdering tilfredsstillende de aller fleste steder. Det er imidlertid jevnlig enkeltsaker der DBE går inn og påpeker svakheter overfor aktuelle kommuner. Dette gjelder imidlertid få av landets kommuner. 
– De siste tallene viser at antall heltidsansatte brannfolk har økt med ca 300 de siste år opp til ca. 2900 mens antallet deltidsansatte har blitt redusert fra 10.500 til ca. 9500 idag. Resultatet er at en del depoter og bistasjoner har blitt nedlagt, men noen stasjoner har også blitt opprettet. På grunn av større kostnader til deltidsmannskaper enn tidligere, vil vi nok i fremtiden se at kommunene vurderer mer strengt behovet for stasjoner utover kravene.

Kommunenes brannordning skal være basert på forskriftenes minimumskrav samt risikoanalyser. I dag reduserer imidlertid kommunene beredskapen kun på grunn av dårlig økonomi og ikke redusert risiko. Hva er da risikoanalysen verdt?
– DBE baserer seg på at kommunene bemanner utifra risikoanalyser, men vi har ingen mulighet til å kontrollere de lokale forhold knyttet til dette. Risikoene i kommunene kan være redusert, men også uendret. Hvis kommunene kutter i beredskapsstyrken må de faglig kunne dokumentere dette og kunne vise til tiltak i forhold til risikoene. I fjor sendte DBE varsel om bot på kr. 300.000 til Halden kommune for flere avvik fra brannordningen, blant nedskjæring i utrykningsstyrken. DBE aksepterer ikke at kommunene avviker fra vedtatte brannordning før annen ordning er tilfredsstillende dokumentert.
– Det er i dag et tungt press mot brannvesenet for å kutte ned mot minimum, men samtidig er brannvesenet i enkelte tilfeller mer skjermet enn andre kommunale etater. Imidertid kan slike nedskjæringsprosesser føre til at man starter å se på ulike samarbeidsformer.

Stadig flere kommuner hevder at det blir vanskeligere å rekruttere deltidsmannskaper mye på grunn av de økte kravene som stilles til disse. Er dette en bekymringsverdig situasjon?
– Etter vår oppfatning er dette generelt sett ikke noe stort problem i dag, men i tettsteder kan det være et problem. Med stor utrykningsfrekvens kan en jobb som deltidsbrannmann være uforenlig med hovedarbeidsplassen. I akuttsituasjoner kan kommunene tvangsutskrive mannskaper, men løsningen på dette må være at kommunene gjør det attraktivt å være i brannvesenet. Samtidig kan man si at økte krav fører til færre deltidsmannskaper, men bedre utdannede mannskaper.

Kommunene sliter med økonomien og mange tilleggsoppgaver har av den grunn blitt tillagt brannvesenet. Ser man noen endringer i dette?
– Det er i dag en større rendyrking av beredskapsmessige oppgaver og vi ser at brannvesenet har en stadig større andel av andre redningsoppgaver enn brann. For eksempel er det flere antall utrykninger til trafikkulykker enn til boligbranner. Akuttmedisinske oppgaver kan også øke fordi brannvesenet er overalt og raskt fremme. Samlet sett betyr dette en endring i brannvesenets hverdag.

DBE har nå gjennomført tilsyn med alle landets brannvesen. Hva er verdien av dette? 
– Det har ikke vært noen sterk drivkraft i brannvesenet for å styrke det forebyggende arbeidet. Ved å sette inn et press fra sentralt hold, har nå gjennomføringen av antall lovfestede tilsyn økt fra 50 til 70 prosent.
– Vårt tilsynsarbeid ovenfor kommunene er systemrettet og basert på gjennomgang av dokumentasjon. På forhånd ber vi om rapporter på tilsyn på objekter som vi velger ut. Vi gjør også verifikasjoner av HMS-arbeid og øvelser. Men vi kan ikke detaljkontrollere alt og derfor må vi stole på kommunene. Samtidig må vi balansere i forhold til kommunenes selvstyrerett.

Ti år etter at et strengt forebyggende lovverk kom, har Norge har fortsatt en høy brannskadeerstatning og mange branndøde. Betyr dette at DBE har ”bommet” på sine mål og tiltak?
– Vi har lykkes i å forhindre branner med mange omkomne og vi må helt tilbake til 1986 for å finne en brann med mer enn fire omkomne. At vi har unngått dette over en så lang periode, er etter vår mening resultatet av strengere tilsyn med særskilte brannobjekter. Og dette har brannvesenet tatt særdeles alvorlig. 
– Brannskadeerstatningene er imidlertid fortsatt veldig høye og vi er langt unna målet. Det som er positivt, er at det har vært en vesentlig reduksjon av storbranner etter 1990 noe som viser at problemet kan påvirkes gjennom strengere tilsyn. Også antall boligbranner har blitt redusert, men erstatningssummene etter boligbranner er økende på grunn av de store verdiene i dagens boliger. Boligbranner er i dag vår største utfordring og vi har nedsatt en intern gruppe som vil teste ut tanker og ideer til tiltak. Deretter vil vi komme opp med en plan som skal iverksettes fra 2004. Vi vil i denne sammenhengen se problematikken over et stort spekter og spille på vår kompetanse innen elsikkerhet og produktsikkerhet også, avslutter herrene Suhrke og Mørch Andersen.