En drukningsulykke i januar 2003, hvor en russisk fisker falt i vannet fra båt ved kai, satte prosessen i gang. Fiskeren, som falt i vannet, havnet under kaien men overflatereddere fra Tromsø brann og redning kunne ikke nå inn til han på grunn av ett skjørt under vannet.
Vedkommende fisker berget så vidt livet og fikk varige hjerneskader etter å ha blitt hentet opp av dykkere etter ca. 45 minutter.
Tromsø brann og redning med brannsjef Nils Ove Sollid i spissen, tok da intiativ til en innsamlingsaksjon for etablering av en redningsdykkertjeneste. Tjenesten ble da kostnadsberegnet til 1,9 millioner kroner.
Innsamlingsaksjonen, som ble startet, gikk ut på at det ble sendt ut 25.000 giroer til en mengde større bedrifter i byen, samt til byens borgere. Mens saken fortsatt var varm, ble det samlet inn 500.000 kroner, men det stilnet raskt etter hvert som tiden gikk. Ordføreren i Tromsø og fylkesordføreren i Troms gikk da inn med 750.000 kroner.
Innsamlingsaksjonen går den dag i dag, og kontoen fyller nå 750.000 kroner.
Kostnader og utdanning
Høgskolen i Bergen (tidligere Statens dykkerskole) ved kursleder Odd Sollesnes, var på plass i Tromsø i påsken 2005 og startet da det første redningsdykkerkurs som noensinne er arrangert så langt nord.
24 redningsdykkere var ønskelig. Da ville brannvesenet hatt seks dykkere pr. skift. Alle ansatte under 50 år, som ønsket denne type tjeneste, ble så sendt på diverse tester; medisinsk, basseng, og for dem da som var skikket, ett 10 uker langt kurs.
Ved oppstart av tjenesten i juni 2005, satt man igjen med 16 ferdig utdannede redningsdykkere.
Tromsø brann og redning går i dag døgnvakter, med todelt ferie. De ville da med 24 dykkere kunne hatt tre dykkere tilgjengelige på hvert vaktlag i ferietida. Målet til brannsjefen var å få hele korpset integrert i den nye tjenesten. Alle som deltok og besto det to uker lange teorikurset for redningsdykkere, fungerer i dag som linemenn.
Oppstart av tjenesten i Tromsø kostet om lag 1,3 millioner kroner. Da hjelper det på at kommunen årlig stiller med 300.000 kroner i tilleggsbevilgninger for drift av tjenesten.
Da ”Brannmannen” besøkte Tromsø i oktober 2006 holdt de på med utdanning av fem nye redningsdykkere ved Olavsvern Base i Tromsø. Her dykket de fra en flott kai i skjermete omgivelser så de slapp å ta hensyn til annen trafikk. Kapteinløytnant Tore Røymstad ved Olavsvern så det positive i at Forsvaret kunne hjelpe til med flotte fasiliteter til dykking.
Beredskap og utstyr
Tromsø kommune har ett innbyggertall på 64.000, og brannordningen er tilpasset et tettsted med mellom 50.000- 100.000 innbyggere.
Bemanningen i Tromsø brann og redning er 11 mann pr. vaktlag, men beredskapen tillater å gå ned mot ni mann før det kalles inn ekstravakter. Dette er så fordelt med seks mann på Hovedstasjonen i sentrum og fem mann på Tromsdalen brannstasjon, hvor blant annet redningsdykkerne er stasjonerte.
Ved brannmelding kalles det ikke inn ekstra folk i første omgang for å dekke opp redningsdykkerberedskapen. Brann og ulykker har første prioritet, men i tilfelle drukningssignal omorganiserer de seg om mulig og kaller eventuelt inn ekstra mannskaper via personsøkere.
Tromsø brann og redning bruker ett UMS-system for innkalling av mannskaper. Dette er en avtale som gir mannskapene 18.000 kroner i året. I tillegg til dette har redningsdykkerne ett risikotillegg pr. dykk ved skarpe hendelser.
Per dags dato har Tromsø brann og redning hatt 10-15 redningsoppdrag til sjøs pr. år. Samtlige oppdrag har blitt utført med overflateredning, noe som ble etablert i Tromsø i 1997/ 1998.
Hovedredningssentralen i Bodø er informert om at tjenesten er etablert i Tromsø, og beredskapen dekkes via bil, båt og helikopter.
Som dykkerbil brukes det i dag en ombygd tidligere Ford ambulanse, men det jobbes med innkjøp av ny bil til ca. 700.000 kr, som skal leveres i 2007.
I 2004 kjøpte de en tidligere ambulansebåt fra Vestlandet. Denne bygges nå om for brann, dykking og oljevern. For å kunne gjennomføre dette mottok de 800.000 kroner i bevilgning fra kommunen.
Fremtiden
– Vi sitter kun igjen med positive erfaringer etter det første året med drift av redningsdykkertjenesten. Samtidig må det sies at innføringen av tjenesten har skapt et betydelig merarbeid. Det har nok også gått på bekostning av brannfaget, men dette var som ventet i en overgangsfase, sier brannsjef Nils Ove Sollid.
Brannsjefen håper på en ny stor felles brannstasjon innen 2009. I dag er det to veldig slitne, men velfungerende stasjoner i byen.
– Det er dyrt og tungdrevet med to stasjoner i dag. En samling av styrken under ett tak vil dessuten gi større slagkraft, sier han.
Sollid ser for seg den nye stasjonen på en sjøtomt, både på grunn av redningsdykkerberedskapen og oljevernberedskapen. Da vil det enten bli en ren brannstasjon eller ett felles beredskapssenter for brann, politi og kystverket.
”Brannmannen” kan slå fast at det skjer mye spennende i Tromsø, og vil med dette ønske brannsjef Sollid og hans mannskap lykke til videre.
COMMENTS