NORSKE REDNINGSHUNDER SATSER PÅ USAR 

Man sier jo at hunden er menneskets beste venn. I et skred, et ras eller kollapset bygning er det ikke tvil om at redningshundene kan være den beste venn når kampen om å finne savnede er i gang.  

Emil Lerdahl,  
Brann & Redning 

Organisasjonen Norske redningshunder (NRH) har lenge satset på å spesialisere hundene til å utføre søk i USAR-områder. I oktober i år ble et hovedkurs gjennomført i Vestby med internasjonal deltakelse.  

• Vi var omtrent 50 deltakere og instruktører på kurset, med egne medlemmer og ekvipasjer fra Kroatia, Malta og Sverige, sier Mona Herjuaune som er instruktør, dommer og hundefører i Østfold og Follo distrikt i NRH.  

Her ble deltakerne testet i taktiske opplegg rundt søket, vurdering av sikkerhet og ikke minst hundesøket i så realistiske miljøer og forutsetninger som mulig og hovedmålet var å få godkjente USAR-ekvipasjer.  

Vi stilte Mona noen spørsmål om NRHs arbeid med USAR. 

 Hva kreves for å bli godkjent USAR-hund og hundefører? 

• Man må i utgangspunktet være godkjent enten i lavine og/eller ettersøkning først. USAR-utdanningen er en tilleggsutdanning. Man kan selvsagt starte å trene så snart man ønsker, men man får ikke godkjent før en av de andre godkjenningene er i boks. Så krever det selvsagt en hund som er miljøsterk og som tør å ta seg fram på vanskelig underlag og – ikke minst – melde – selv om det er mye støy, underlaget vanskelig og mye folk i området. Hundefører bør også tørre å ta seg fram i samme miljø naturlig nok, og bør også ha tenkt gjennom om de takler å stå i en tragedie der det er høyt stressnivå, takle å bo tett på andre over tid og så videre.  

Er det noen spesiell hund som egner seg bedre enn andre til å utføre USAR-relaterte oppdrag? 

• I utgangspunktet ikke. De mest brukte rasene hos oss er retrievere, schäfere, malinois, rottweiler og border collie. Så handler det til syvende og sist om hvor miljøsterk hunden er. Det går nok mer på individ enn rase når det kommer til USAR. 

Hva skiller en USAR-hund fra f.eks. en søkshund eller lavinehund, eller er det mulig å bruke en hund til mange forskjellige oppdrag? 

• En USAR-hund må være miljøsterk og både tørre og ha evne til å ta seg frem i vanskelige miljøer og bevegelige underlag. Den skal også melde i disse miljøene – så selv om alle de hundene som blir godkjent for USAR, også er godkjent lavine eller ettersøkning, så er de nok hakket mer miljøsterke. Samtidig er det vanskelig å si om det er så stor forskjell, for det er bare en liten prosent som går for tilleggsgodkjenning USAR. Det er fullt mulig å bruke en hund til forskjellige oppdrag, og vi ser at hunder skiller fint på miljøer. De fleste bruker bringkobbel i skogen, mens de har hals på USAR. Trener man i miljøer der for eksempel skog og industriområde ligger tett inntil hverandre, vil de fleste USAR-trente hunder melde med bringkobbel om figuranten ligger i skogkanten, mens den vil halse om den finner noen oppe på en container for eksempel. Det er flere hunder i NRH som er trippelgodkjent – altså godkjent både lavine, ettersøkning og USAR. 

Risikovurdering er jo veldig viktig når man arbeider i USAR-områder. Hvordan blir denne risikovurderingen gjort for hundene, og tar man en høyere risiko for disse? 

• Man vurdere alltid risikoen, også for hundene. Samtidig handler det om å redde liv. Så man vil alltid stå i en vanskelig situasjon om man skal sende hund eller ikke. Vi trener jo på evakuering, og da skal vi løpe ut, uavhengig av hvor hunden er.  Det vil si at om hunden – i en reell situasjon – er lenger inn enn deg, og det raser, så kan hunden gå tapt. Dette er ting vi må være mentalt forberedt på når vi reiser ut på oppdrag.  

Er kurs og opplæring for USAR-hunder og hundeførere i henhold til INSARAG guidelines (internasjonale USAR retningslinjer)? 

• Ja, vi følger INSARAG guidelines. Frem til og med jordskjelvet i Nepal, var vi en del av NORSAR. NORSAR knyttet sammen tre ulike fagfelt, representert ved Norsk Luftambulanse, senere Ullevål universitetssykehus, Oslo brann- og redningsetat (OBRE) og NRH, i et unikt samarbeid. Vi har også gjennom årene deltatt i flere godkjenningsøvelser for å være klare for internasjonale oppdrag, samt deltatt på øvelser i andre land flere ganger.  

Det satses på USAR i Norske Redningshunder og på sikt håper man å kunne bygge opp flere øvingsfelt der ekvipasjene kan øve (foto: Daniel Brodin). 

Er det andre ting dere ønsker å fremheve med NRHs arbeid med USAR? 

• Vi ser at vår kompetanse innen USAR når det kommer til katastrofer, både i inn- og utland, er veldig god. Vi har gode hunder og vi har hundeførere som er klare til å bidra og skjønner hva de begir seg ut på. Treningen er bra og variert, og det er et veldig godt treningsmiljø i Oslo-området per nå. Men vi håper å skape samme type miljø rundt i hele Norge, og i dag har vi en nasjonal USAR -koordinater og en regionkoordinator i hver region øst, vest, midt og nord. Videre jobbes det med å bygge opp gode treningsfelt i flere regioner for å simulere ras med ulike masser og med vanskelighetsgrader slik at hundene lærer seg å gå på små luktbilder.  

• Dette vil forhåpentligvis gjøre aktiviteten høyere også i distriktene, og det igjen vil gjøre oss ennå sterkere og bedre når det kommer til utdanning av nye USAR-ekvipasjer og USAR beredskap. Utover landegrensene er det flere samarbeid, og de ser mot oss, fordi vi har god kompetanse innen USAR, avslutter Mona Herjuaune.