Reddet uerstattelige kulturverdier

HomeBrann

Reddet uerstattelige kulturverdier

God organisering av museet, gode forebyggende tiltak og sterk innsats av brannmannskapene gjorde at kun to instrumenter gikk tapt da det startet å brenne i hovedbygningen på Ringve Musikkmuseum 3. august.

Ringve Musikkmuseum er Norges nasjonale museum for musikk og musikkinstrumenter med en samling på over 2.000 instrumenter fra hele verden. Museet ligger på Lade utenfor Trondheim sentrum. Hovedbygningen, som er fra 1880, er bygd i tømmer med utforet panel.
Brannen startet rundt klokka 10.30 og kom inn som automatisk brannvarsling til 110-sentralen i Sør-Trøndelag klokka 10.34. Rett etter kom første telefon fra stedet som meldte om kraftig røykutvikling fra hovedbygningen. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS sine fire stasjoner i Trondheim ble utvarslet og rykket ut med 21 mann, mannskapsbiler og tre høyderedskaper.
Robert Olsson var fagleder brann under brannen på Ringve. Han forteller om de vurderingene og tiltakene som ble gjort og erfaringer man sitter igjen med etter brannen.
    –    Da vi kom fram var det kraftig røykutvikling fra raftet og loftet og åpne flammer fra et vindu. Røykdykkere ble satt inn i innsats for å slokke brannen som vi trodde var innvendig, men her ble vi lurt for det viste seg at vinduet bare var en vindusramme som satt på utsiden av tømmerveggen. Det var ingen brann på baksiden, men det tok det litt tid å forstå. Samtidig ble høyderedskap satt til å ta hull i taket for å få ut branngassene.
 

Prioriterte lister
Det ble tidlig tatt en beslutning i samråd med museet om at instrumentene måtte reddes ut raskt.
    –    Vi satte av en stasjon til å bære ut instrumenter fra den delen av bygningen hvor det brant. Her hadde museet lister på hva som var prioritert å få ut og de tok hånd om dette når våre røykdykkere hentet ut instrumentene. Samarbeidet her fungerte veldig godt og det var en klar suksessfaktor for at vi klarte å redde ut så mye.
Brannen viste seg etter hvert å sitte hovedsakelig mellom tømmervegg og panel, noe som krevde mye riving av panel. Brannen satte seg også noe i bjelkelaget mellom første og andre etasje. 
    –    Da vi hadde fått oversikt over hvor brannen satt brukte vi skjærslokker og slokkespyd med godt resultat i ytterveggen. Vi kunne også brukt skjærslokkeren tidligere for å slokke brannen i bjelkelaget, det ser vi i ettertid. 
    –    Å sette lokalene under overtrykk ble vurdert, men vi turte ikke å gjøre det før vi hadde kontroll på brannen. Da overtrykksatte vi deler av bygget. 
 

Mål med innsatsen
    –    Målet med innsatsen var todelt, begrense brannen samtidig som vi reddet ut verdier. Det klarte vi å oppnå på en god måte, mener jeg, sier Robert Olsson. 
Forebyggende tiltak
Hovedbygningen var utstyrt med automatisk brannvarsling til 110-sentralen og vanntåkeanlegg. 
    –    Vanntåkeanlegget utløste sent og hadde ikke stor effekt mot brannen fordi denne stort sett satt i ytterveggen, men det bidro til å holde temperaturen nede i lokalene, sier Olsson.
 

Erfaringer
    –    Brannen viste oss at vi kan bli flinkere med de taktiske vurderingene ved branner i slike objekter. Her var det verdiene i bygget som var det viktigste, ikke bygget i seg selv og det kan kreve andre tiltak enn de man vanligvis bruker i innledningsfasen. Denne gangen var vi heldige at brannen startet på dagtid hvor personale var tilstede og kunne bistå med en gang. Hadde brannen startet på natta ville situasjonen blitt en ganske annen.    
 

Ettertanke
    –    Sett i ettertid må vi si oss fornøyd med resultatet. En brann som sitter i hulrom krever alltid noe tid å få slokt, men vi klarte å begrense brannen og redde verdiene. 
    –    En ting som fungerte godt var nødnettet som vi nylig har fått. Første enhet fra politiet ga en rask tilbakemelding i BAPS-talegruppen som gjorde oss godt forberedt på det som ville møte oss. Og sist men ikke minst var samarbeidet med museets ansatte helt avgjørende for at skadene ikke ble større, avslutter Olsson.   

COMMENTS