Lørdag 29. august kom nødetatene nattestid tilfeldig over en illegal fest i et nedlagt og gjenmurt fjellanlegg sentralt i Oslo. På denne festen ble mange alvorlig rammet av kullosforgiftning og bare flaks gjorde at dette ikke ble en nasjonal katastrofe. Denne illegale festen med ett så stort skadepotensiale har vært omtalt verden over i mange medier.
Anders Raaer
Brannmannen
Brannmannen samlet de tre innsatslederne fra politi, helse og brann for å høre deres historie om denne hendelsen som var så farlig nær å bli en nasjonal katastrofe.
Innsatsleder i politiet Arve Røtterud, fortell oss litt om hvordan dette oppdraget startet?
– Oppdraget startet ved at en politipatrulje kjørte tilfeldig forbi i Uelands gate og ble vinket inn av en publikummer. Vedkommende sto sammen med en person som var delvis bevisstløs. Patruljen, som var en UEH-patrulje, ba om ambulanse til en som de hadde kommet over og som var delvis bevisstløs. Operasjonssentralen ba patruljen selv ringe 113 for medisinsk veiledning. Da samme patrulje like etter meldte om flere skadde, ringte 112 til 113 og orienterte de om oppdraget og behovet. Patruljen gikk da i politiets talegruppe på nødnettsambandet og ba om flere ressurser da dette oppdraget eskalerte.
Hvilket utfordringer møtte dere på da hendelsen var et faktum?
-En utfordring for politiet i denne hendelsen er jo blant annet søket etter skadde i et forurenset miljø. Politiet tok seg inn i fjellanlegget da de på det tidspunktet ville hjelpe flere personer som ropte etter hjelp. Det kom samtidig ut mange festkledde mennesker og patruljen fikk forståelse av at det her hadde vært en fest og mistanken gikk til en rave-fest. Da det ble ropt om hjelp inne på stedet ville de inn og lete etter skadde. I dette søket ble de oppmerksomme på rommet innerst i grotten og det ble samtidig meldt på samband at det var mistanke om kullos. Mannskapene trakk seg da ut av grotten. – En annen ting som ble utfordrende for politiet var å holde kontroll på de evakuerte. Det ble meldt fra leder ambulanse og etter hvert IL Helse at man ønsket kontroll på disse og at det var ønskelig at alle fikk en tur til sykehus med tanke på det forurensede miljøet de hadde vært i. Da mange fortalte helse og politi at det hadde vært brukt mye narkotika på stedet, forsvant disse evakuerte for oss før vi fikk pratet ytterligere med de på samleplass skadde. En årsak til dette er jo at de har hatt narkotika på seg.
Hvilke tanker som innsatsleder politiet gjorde du deg når du skjønte omfanget?
– Mine tanker som innsatsleder var mange på vei til stedet. Jeg ble omdirigert fra Skullerud sørøst i Oslo da patruljen på stedet meldte at behovet var større enn først antatt, så jeg ankom først etter noen minutter. Jeg hørte politipatruljen melde fortløpende fra stedet og lyttet hovedsakelig på det som kom for å ha dette med i min situasjonsforståelse. Jeg tenkte at dette ble et oppdrag som eskalerte fort fra den første meldingen, og at her kunne vi fort få et stort innsatsområde. Jeg etablerte ILKO rett utenfor grotten ved min ankomst, og fikk leder ambulanse og utrykningsleder fra OBRE til min posisjon. Vi gikk gjennom status pr nå og hva som var fremtidige arbeidsoppgaver. En leder for samleplass skadde og en leder for de evakuerte var noe jeg tidlig tok grep i, men allerede nå hadde antallet minket veldig her. Det ble meldt opp til 80 personer tilstede ved politiets ankomst, men tallet på de vi faktisk fikk kontroll på, ble langt lavere.
Kullosforgiftning er farlig, hvordan var opplevelsen for politiets innsatsmannskaper med denne type «trussel»?
– Da det ble meldt kullos på samband, gikk denne meldingen til samtlige på stedet. En utfordring var at det ikke var dekning inne i grotten, slik at en person måtte gå frem til grotte-åpningen og formidle meldingen «kullos» face to face. Da trakk de seg ut de som var inne i grotten. I ettertid har vi snakket om dette i debriefer og at dette gjør situasjonen vanskelig for oss, spesielt uten pustevern. Likevel ville mannskapene igjen gjort de samme vurderinger og gått inn i grotten, for der og da visste man ikke at det var kullos. Patruljen ville redde liv og hørte at det var mange som trengte hjelp. – Denne hendelsen ble innledningsvis driftet av leder ambulanse og eldstemann fra politiet. IL Helse ble vel varslet etter hvert, mens IL politi ble omdirigert fra et annet oppdrag. IL brann kom når akuttfasen så å si var over, men sa på felles debrief at de meldingene han fikk fra sin utrykningsleder, ikke ga han «høye skuldre», men at tilbakemeldingene var rolige. – Da jeg ankom samlet jeg leder ambulanse og utrykningsleder til min posisjon og ba om en status. Her snakket vi kort om de arbeidsoppgavene vi hadde foran oss. IL Helse ankom etter hvert. Jeg opplevede samvirket på stedet som veldig godt og at vi fikk gjort de oppgavene vi hadde som prekære. Vi skulle nok ha satt enda bedre markering på samleplassene, men disse menneskene glapp for oss og jeg vil tro at mannskapene på stedet tenkte at «de er oppegående og da er det ikke så prekært å holde på de». Men når IL Helse sa at Ullevål sykehus ville ha inn alle festdeltakerne, så ble dette en umulig oppgave. Vi fikk høre på felles debriefen at mange festdeltakere hadde meldt seg dagen etter til lokal legevakt.
VANSKELIG TILGANG TIL PASIENTENE
Hans Kristian Jørgensen fra Prehospital tjeneste i Oslo og Akershus var innsatsleder fra helse denne natten.
Ambulansetjenesten i Oslo er godt rustet, men en slik hendelse nattestid kan fort bli krevende. Hvilke tanker gjorde du deg som innsatsleder på vei til skadestedet?
– Den initiale nødmeldingen inn til AMK beskrev en overdose på en enkelt pasient, men da det etterhvert kom meldinger om flere bevisstløse pasienter innen et lite geografisk område så tenker man fort at det kan være noe annet som er årsaken. I det de første enhetene melder tilbake om flere bevisstløse personer i et lukket miljø er jo en av de første tankene at det her kan dreie seg om en gassrelatert hendelse, på linje med bevisstløse personer i andre typer lukkede rom, for eksempel siloer eller lignende. – Utrykningsveien frem til skadested var i dette tilfellet kort, og det er derfor begrenset hvor mye man rekker å forberede seg på vei ut, men man rekker å tenke at Ullevål sykehus blir å regne som primærmottaker av disse pasientene fordi de er det eneste sykehuset på østlandsområdet med trykkammer. Det er dette som er behandlingen sammen med tilførsel av oksygen. – Ambulansetjenesten i Oslo har på døgnbasis en egen ambulanseenhet med CBRNE-kompetanse og ekstra måleutstyr, og det ble raskt klart at det dreide seg om en CO-hendelse når ressursene ankom utsiden av grotta. Vi har et godt samarbeid med OBRE som gjorde at deling av og samarbeid rundt utstyr fungerte godt på skadestedet. – Videre ble det også raskt klart at det var mange personer tilstede, og da tenker man naturligvis på transportkapasitet og hva man har av ressurser tilgjengelig, og om man eventuelt burde forsøkt å sikre tilgang til buss eller andre transportmidler som kan frakte mange pasienter samtidig.
Grotten med alle festdeltagerne i er jo mer utfordrende enn vanlige bygg og andre objekter. Hvordan var det å håndtere pasienter i et slik miljø og hvilke utfordringer møtte dere?
– Det ble jo relativt raskt avklart at det dreide seg om en CO-hendelse, og det som kanskje er spesielt utfordrende er at vi i slike situasjoner ikke nødvendigvis får umiddelbar tilgang til pasientene. Vi er avhengige av ressurser med trykkluft som kan hente ut pasienter fra et slikt miljø, og denne tjenesten er det OBRE som er primærleverandør av, samtidig som politiet i Oslo også har enkelte ressurser med tilgang til dette. Dette viste seg å være til stor hjelp. – Samtidig er det viktig å påpeke at festdeltagerne var veldig flinke til å hjelpe hverandre ut, og at de aller fleste som var i grotta var i stand til å evakuere seg selv. Dette gjorde arbeidet til nødetatene betydelig lettere. Når situasjonen først ble som den ble, så har festdeltagerne gjort en god innsats med å hjelpe hverandre ut av en farlig situasjon. – Å håndtere de kritiske pasientene er utfordrende ved en slik hendelse, men samtidig er det pasienter vi har kontroll på og som vi får transportert. En større utfordring er opprettelse av sampleplasser for selvevakuerte og det å klare å holde oversikt over og holde disse pasientene samlet. Disse er oppegående, men kan være preget både av CO-forgiftning, alkohol og eventuelt andre rusmidler, og var en relativt stor ansamling av folk. Dette kombinert med at arrangementet i tillegg var et ulovlig arrangement gjør at personer ikke nødvendigvis ønsker å bli værende på stedet. Det viktigste for pasientene er å starte oksygenbehandling, og at vi klarte å prioritere hvilke pasienter som det hastet mest med og som vi måtte transportere først. – Totalt transporterte ambulansetjenesten 18 pasienter til to forskjellige sykehus. Hovedandelen gikk til Ullevål sykehus, mens de øvrige ble transportert til Lovisenberg. Av disse ble fem av pasientene på skadestedet umiddelbart betegnet som kritisk skadet, men alle som hadde vært inne i grotten var å regne som potensielt alvorlig skadde pasienter. Dette gjenspeiles også i at vi aktivt var ute i media og oppfordret personer som hadde deltatt på festen, men som hadde forlatt stedet, til å ta kontakt med helsevesenet
GOD TILGANG PÅ RESSURSER
Med et så stort antall pasienter så kan det fort bli krevende å få pasientene fraktet til sykehus. Hvordan løste ambulansetjenesten dette?
– Vi er heldige med god tilgang på ressurser både sentralt i Oslo, men også i ambulansetjenestens område utenfor de sentrumsnære strøkene. Dette gjør at AMK raskt kan frigjøre og trekke inn ressurser fra Romerike, Follo og Bærum, men også andre naboområder. I tillegg dreier det seg om korte avstander, noe som gjør at denne ressursforflytningen går relativt raskt. – I tillegg hadde grottens plassering betydning i form av at vi hadde svært kort vei til Ullevål sykehus og de andre sykehusene i Oslo. Dette gjør at man har kort utryknings- og transporttid og at man relativt raskt får frigjort ambulanseressurser som så kan returnere til skadestedet og få tildelt nye oppgaver. – AMK var i tillegg tidlig ute med å varsle sykehusene i Oslo når man forstod at dette var en hendelse hvor omfanget var i ferd med å eskalere. Igjen er vi heldige som har flere store sykehus i umiddelbar nærhet, men det er jo også noen utfordring med dette i og med at sykehusene får minimalt med tid til å mobilisere og å forberede seg på mottak av mange pasienter. Hvilket utfordringer opplevde du som innsatsleder Helse som mest krevende? – Det er snakk om korte avstander, og en utrykningstid på tre minutter til en potensiell masseskadehendelse. Man får ikke så mye tid til å forberede seg selv eller innsatsen, før man står i en lite oversiktlig situasjon med mye mennesker og mange skadde personer. I tillegg har man svært mange pasienter som skal transporteres, og det å få oversikt og kontroll over situasjonen, pasienter, ressurser og hjelpemidler i den initiale fasen var utfordrende.
Nødetatene i Oslo har et godt samarbeide spesielt på innsatsledernivå. Hvordan fungerte dette i praksis denne natten?
– Jeg syns at de enkelte innsatslederne og den enkelte nødetat er gode hver for seg, men vi ser også at vi klarer å samarbeide godt på tvers av etatene, både når det gjelder personell, behandling og utstyr. Vi var flinke til å spille hverandre gode. Jeg ønsker også å berømme politiet som var inkluderende fra første stund når det gjaldt mediehåndtering og det å ta i mot våre innspill og oppfordringer rundt informasjon til de selvevakuerte som valgte å forlate stedet. For oss var det viktig at helsevesenet sto som avsender fordi det kan gjøre noe med troverdigheten for publikum.’
MEGET GOD SITUASJONSBESKRIVELSE
Brannmester Kjetil Riise på Hovedbrannstasjonen var fungerende innsatsleder denne natten.
Kjetil, fortell oss hvordan utvarsling og oppdraget var sett fra IL brann sitt ståsted?
– Spørsmål som knyttet seg til denne utvarslingen var om deler av det var under vann eller om det var farer i forhold til fall og dermed behov for sikring med tau. Det ble meldt om mulig kullosforgiftning og derfor ble kjemikaliedykkere varslet. Slik jeg oppfattet oppdraget synes jeg 110-sentralen hadde sendt riktig og tilstrekkelig med ressurser på dette oppdraget. Totalt 16 mannskaper fordelt på mannskapsbil, CBRNE-bil, redningsdykkerbil, redningsbil og innsatsleder. Ut i fra meldingen 110-sentralen fikk inn, synes jeg de løste det veldig bra. Hvordan det egentlig så ut inne i denne grotta er jo et godt spørsmål når en 110-operatør skal vurdere situasjonen. Jeg vil gi skryt til 110-sentralen vår for deres situasjonsforståelse. – Min situasjonsforståelse var at det var flere bevisstløse personer i en grotte og det var usikkert om flere lå bevisstløse inne i grotta. Denne situasjonsforståelsen ble raskt endret for mitt vedkommende som innsatsleder. Det bygger på en meget god situasjonsbeskrivelse fra brannmester på 0-91 da han kom til stedet. O-99 virket rolig og ga en situasjonsbeskrivelse som ga meg et godt situasjonsbilde på stedet. Arbeidsoppgaven vår ble da å dobbeltsjekke grotta med to røykdykkere, lyssette området for bedre oversikt og starte utlufting av kullos fra grotta. – Politiet hadde vært inne med første enhet på stedet og med flere operatører fra beredskapstroppen med pusteluft Det var de som dro ut de bevistløse og de gjennomførte en veldig god innsats for å redde liv. Politiet og helse var på stedet ca. 15 minutter før OBRE og evakueringen var da så godt som gjennomført ved ankomst av OBRE sine ressurser. Dette ble en tverrfaglig hendelse der oppgavene gikk på tvers av fagområder. Som fagmann innen brann og redning hva er dine tanker om en slik fest? – Mine tanker til å gjennomføre en fest i et slik lokale er det lett å si noe om. Etter 22 år i OBRE og selv har jeg levd i 50 år i Oslo så skjønner jeg konsekvensene av dette. Ingen av de normale sikkerhetstiltakene som vi har rundt oss hver eneste dag var tilstede. Fra inngangen som var eneste vei inn og ut, måtte man krabbe inn et hull i en fjellvegg hvor det er 2-3 meter ned til bakken på innsiden. Dette burde jo egentlig få alle til å skjønne at dette ikke kan være lurt. Brannmannen takker de tre innsatslederne for god innsats med å skildre hendelsen fra den enkelte nødetat.
FAKTA
Karbonmonoksid (CO), eller kullos som det også kalles, er en giftig gass uten farge eller lukt. Karbonmonoksid dannes ved ufullstendig forbrenninger, som vil si forbrenning av materiale der det er begrenset tilgang på oksygen. Kullosen dannes i branner, propandrevne apparater, eksos (fra aggregater, biler, motorsag o.l.) og kullgriller. Karbonmonoksid som dannes under brann kan føre til forgiftninger. Mest kullos dannes i den fasen av brannen hvor det ikke er røykdannelse. Grilling innendørs, i telt og bobiler kan også føre til karbonmonoksidforgiftning. Ufullstendig forbrenning av propan kan gi store mengder karbonmonoksid, i tillegg til at oksygenet i rommet forbrukes. Feil bruk og feil på gassvannvarmere til hyttedusjer har i flere tilfeller ført til kullosforgiftning. Grunnen til at gassvannvarmere er spesielt problematiske, er at de har et høyt gassforbruk og at de brukes i små rom som bad. Annet gassdrevet utstyr, som kjøleskap og gasskomfyrer, danner også kullos hvis forbrenningen er ufullstendig. Karbonmonoksidforgiftninger forekommer i tillegg når folk har jobbet i rom med aggregater. Dette skjer typisk i rom med dårlig utlufting, kjellere og lignende.
Kilde: https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/giftige-gasser/
Arrangørene av grottefesten hadde med bensinaggregat for å gi strøm til lyd- og lysutstyr. Det skapte kullosen som forgiftet deltagerne på festen (foto: OBRE).
COMMENTS