Underbrannmester Odd Jørgensen (nå pensjonist) og undertegnende fikk for ti år siden være med på et kurs til Sødre Elvsborg brannforsvar sitt øvelsesfelt på Gutasjø i Borås. Det var der dette startet for oss i Oslo brann- og redningsetat. Der skjønte vi at overtrykk var noe som måtte komme også til oss i Norge.
Historisk sett er ikke dette noe nytt. På begynnelsen av 1940-tallet ble prinsippet med overtrykksventilering brukt i Finland og det kom til Norge og Sverige på 1950-tallet. Dette ble beskrevet i en bok som ble gitt ut av Norges brannvernforening og som ble skrevet av daværende inspektør Leif Nossum. Teknologien var antagelig for tung å jobbe med så det ble borte fra vårt arbeidsfelt noen år etter.
På begynnelsen av 1980-tallet ble teknologien og metodene forbedret i den nordlige delen av Amerika og det har derfra spredt seg verden rundt.
Viftene som nå brukes er vifter som er beregnet til bruk for å fylle opp varmluftsballonger, derfor store vifter til store volum.
Min påstand er at overtrykksventilasjon er det beste som har skjedd røykdykkere siden tåkestrålerørene kom. Prinsippet er svært enkelt! Større trykk inne i bygget enn utenfor.
Det kreves mye trening av mannskapene og det vil ta tid å få hele korpset til å tenke likt.
Bruk av overtrykksventilering
Ved bruk av overtrykksventilasjon er det noen «nøkler» som må på plass:
- Vindretning og hastighet på vinden
- Skaffe utluft (det dobbelte ut som inn) der dette er mulig. Hvis det er mulig er det en stor fordel å ta hull med vindretningen og nær initialbrannen.
- Forsegle innluftsåpningen, som vist på bildet, eller man kan bruke et adapter til å dekke til med.
- Det må være kommunikasjon med røykdykkere og røykdykkere må trenge raskt inn i bygget og bruke vann i branngassene. Dette fordi vi blander luft inn i branngassene og dermed raskere treffer brennbarhetsområdet.
Overtrykksventileringen bør ikke vare lengre enn 3 – 7 minutter på fullt turtall, deretter bør turtallet senkes ned på tomgang.
Klarer vi å bruke termikken og vind på riktig måte, har vi på langt vei lykkes!
Ved bruk av vanlig konvensjonell røykdykking utsettes røykdykkere for ekstreme temperaturer spesielt ved røykdykking på loft og kjellerbranner.
Defensiv bruk av overtrykksventilering
Hvis det ikke ønskes bruk av overtrykksventilering i brannobjektet, er det mulig å bruke overtrykksviften defensivt. Det vil si å trykksette deler av bygget, som for eksempel siderom eller naboleilighet i rekkehus. Den korrekte måten vil da være å trykksette den delen som ikke er truet, slik at denne delen får et høyere trykk enn brannrommet. Da vil det heller ikke komme brannsmitte over til denne delen. Forutsetningen er da at det er tatt hull slik at trykket i brannrummet er redusert. Ved denne metoden skal det ikke lages utluft i den leiligheten det ikke er brann i.
Fordeler
Fordelen ved bruk av overtrykksventilasjon er mange, de viktigste er:
– Vi trykker varme branngasser vekk fra røykdykkeren og vi tilfører kald luft (kjølende effekt).
– Slokking er mer effektivt inne ved bruk av overtrykksventilasjon.
– Bedrer sikten og gjør mulighetene for gjenværende mennesker og dyr bedre.
Mindre brannvesen med få røykdykkere har stor nytte av vifter fordi det sparer mannskapene for den ekstreme varmepåkjenningen de blir utsatt for ved røykdykking.
Valg av vifter
Ved valg av vifter er volumkapasiteten viktig. Er det et brannvesen som har lite høyhus i sin kommune, går det bra å bruke vifter med små viftehus. Er det et brannvesen som har høyhus i sin kommune, bør de skaffe vifter med diameter fra 21″ og oppover.
I Oslo brann- og redningsetat har vi valgt å bruke viftehus som er 24″. Dette er fordi vi skal kunne ha lekkasje fra røykluker eller vinduer som står oppe i trappeoppgang. Disse viftene gir et volum fra 28 000 M³ til 30 000 M³ i timen
Oslo brann og redningsetat har til sammen 10 stk. bensindrevne vifter og 7 stk. elektrisk drevne vifter.
Det er også mulig å seriekjøre eller parallellkjøre vifter. Med denne metoden får vi mer volum, men trykket vil ikke øke noe nevneverdig.
Det finnes et hav av typer overtrykksvifter. De er delt inn i tre kategorier; elektriske, bensindrevne og vannturbiner. De som er mest naturlige å bruke i førsteutrykkning er bensindrevne vifter som ikke trenger noen ytre kilder for å virke.
Og det finnes de store viftene som går under betegnelsen MVU (Mobil ventilation unit) som ble beskrevet i Brannmannen nr. 4 2006. Jo da, vi misunner Norddal kommune!
Ulemper
Ulemper ved bruk av overtrykksventilasjon er støy. Det vi kan gjøre er å sette støykilden lengst mulig vekk fra basepunktet.
Ved ventilering av høyhus bør viften stå nede ved inngangspartiet. Dette fordi trykket er proporsjonalt. Det vil si at det trykket vi får i 3.etasje, er det samme trykket som vi har i 8. etasje. Det tar bare litt tid å bygge trykk hele veien opp.
Der hvor store deler av vinduene har gått i stykker over flere etasjer er det ikke hensiktsmessig å ventilere. Da får vi ikke ønsket effekt av ventileringen.
Er det glødebranner i for eksempel bjelkelag, kan viftebruk forverre situasjonen da det tilfører mer luft.
I starten av vår viftebruk ble det ofte referert til at vi trykket branngasser inn i hulrom som ikke var ønskelig. Dette «problemet» oppstår ikke, hvis vi klarer å tilstrebe oss det dobbelte med utluft som innluft.
Erfaringer
I Oslo brann- og redningsetat har vi meget gode erfaringer med bruk av overtrykksventilasjon. Vi har lykkes med viftebruk på «1890-gårder» eneboliger, branncelleleiligheter og ved buss- og båtbranner.
Jeg tror at det er med dette som med andre ting, at noen stasjoner og brigader som bruker dette verktøyet er flinkere enn andre.
Oslo brann- og redningsetat bruker overtrykksventilering i 90 % av alle førsteinnsatser.
Erfaringsmessig er parkeringshus noe av det som byr på mest hodebry ved ventilering. Da er det med stor fordel å ha tilgang på flere og større vifter.
Opplæring
Ved bruk av overtrykksventilering er det viktig at alle mannskaper har like gode kunnskaper om emnet. Hos oss i Oslo- brann og redningsetat har alle fra konstabel og opp til inspektører vært på kurs for å tilegne seg kunnskapen som skal til for å lykkes. Hvis det bare blir beslutningstagerne som har kunnskapen, så blir det ikke utført på tilfredsstillende måte eller omvendt.
Øvelse
Ved bruk av overtrykksventilering kreves det mye trening. Vi startet med enkle bygg med øvelsesrøyk og gikk deretter over til nedbrenningshus. Da vi fikk brannmeldinger som viste seg å være «tørrkok», var dette en ypperlig anledning til å ventilere bort røyken.
Kurs
I Oslo brann- og redningsetat ligger det opplæring i overtrykksventilasjon i alt fra
modul 1, grunnkurs og befalsutdanning trinn.1
Oslo brann- og redningsetat skal i 2007 lage et kurs som tar for seg overtrykksventilering, skjærslokker og IR- kamera. Dette kurset blir for interne og eksterne kursdeltagere.
COMMENTS