Øvelse Bjørn 2015

Storskalaøvelsen er forankret i SAMØV Buskerud (dekker politidistriktene Søndre og Nordre Buskerud), som er et forum for etater, virksomheter og organisasjoner med felles behov for å øve på sine oppgaver innen redningsberedskap. Forumet skal medvirke til styrket samarbeid, samordning og ressursutnyttelse på tvers av etats- og organisasjonsgrenser.  De skal ta initiativ til redningsberedskapsøvelser samt arrangere en årlig redningsfaglig samling.  For å sikre fremdrift og kontinuitet i arbeidet er det etablert en arbeidsgruppe med sekretærfunksjonen lagt til Buskerud sivilforsvarsdistrikt. Planprosessen for øvelse Bjørn startet allerede i januar 2014.

Hensikten med storskalaøvelsen var å øve alle involverte etater/aktører i hvordan man håndterer en alvorlig industriulykke og derigjennom styrke krisehåndteringskompetansen og kontrollere/forbedre planverket for en slik hendelse.

Overordnet målsetting for øvelsen:
Øve samvirkedimensjonen ved en industriulykke.
    •    Mestre etablering og drift av ILKO og de ulike stabene ut i fra kriteriene:
    –    Egensikkerhet
    –    Oversikt over situasjonen
    –    Hensiktsmessig plassering
    –    Utøve samhandling på en slik måte at det i størst mulig grad er felles situasjonsforståelse i innsatsleder KO (ILKO) og de ulike stabene.
    –    Mestre tverrfaglig kommunikasjon med samhandlende etater og innad i egen organisasjon.
    –    Informasjonsflyt opp-/nedover i egen etat og mellom etatene.
Etter øvelsen skal samtlige etater/aktører kjenne sitt ansvarsområde i en slik hendelse og håndtere dette på en profesjonell måte. 

Scenario:
Ved pågående lasting/lossing av hydrogen i Transportgata skjer det en lekkasje, som varsles, før det eksploderer. Noen skades mens noen omkommer. En gruppe elever fra ungdomsskolen er på besøk i et bygg som ligger inntil eksplosjonsstedet. Noen voksne/elever blir skadet.
Lokaler må evakueres, men man kan ikke med sikkerhet si at nærliggende bygg er tomt. En bedrift savner fem ansatte som de ikke kan gjøre rede for
På grunn av pågående evakuering, skjer en flussyre-hendelse i kjemikalieavdelingen i kjelleren. Noen blir skadet med behov for sanering. Dette for å trigge to hendelser samtidig.

    –    Vellykket og nyttig
Nils-Olav Tveiten er brannmester ved Kongsberg brann og redning (KBR), og syntes øvelsen var vellykket og nyttig for dem. Han har vært med under store deler av planleggingsprosessen, og mener at dette, sammen med flere innledende øvelser i forkant i lag med helse og industribrannvernet i teknologiparken, antakelig har gitt ett like godt øvelsesutbytte som selve hovedøvelsen.
Øvelse Bjørn besto av to hendelser som Kongsberg Brann og redning skulle håndtere.
1. Lekkasje av hydrogen med påfølgende eksplosjon
2. Kjemikalieuhell med natriumhydroksid (lut).

Nils-Olav var utrykningsleder ved hendelse 1 og hans svar og synspunkter vil ta utgangspunkt i den hendelsen.

Før øvelsen mente du at den største utfordringen antakelig ville være samhandling i ILKO. Sitter du igjen med det samme inntrykket etter øvelsen, og/eller var det andre ting du oppdaget som kan forbedres? 
- Det er sjelden at vi får øvet i en slik skala at det settes ILKO. Jeg var derfor i forkant litt spent på hvordan dette ville fungere i forhold til organisering/samhandling på tvers av etatene og samband ute på skadestedet. Jeg rapporterte til fagleder brann som var i ILKO. Min opplevelse av dette ute på øvelsen var at det fungerte bra, også på tvers av etatene. 
Det at vi med Nødnett har fått BAPS-kanaler, er meget nyttig med tanke på samhandling nødetatene imellom.

Hvilken opplæring har dere (KBR) innen emnet farlig gods/CBRNe? 
- Vår opplæring innen emnet farlig gods er i utgangspunktet kurs gjennom Norges Brannskole sitt system. Enkelte har også kurs/opplæring fra andre, eksempelvis Oslo Brann og redningsetat. Vi har også hatt noe samarbeid og øvelser med teknisk ansvarlig for energisentralene i Kongsberg Teknologipark, da med fokus på ammoniakk. 
- Det blir kjørt enkelte fagdager, hvor den siste var med Anders Dybwad fra CBRNe-senteret ved Ullevål Sykehus. Ellers har vi også samøvelser og et tett samarbeid med industrivernet til Kongsberg Teknologipark. 
- Vi er vertskommune for IUA, og øver også på utstyrsbruk og scenarioer i forhold til dette. 
Våre fire underbrannmestere har hvert sitt fagområde som de har fokus på. Et av disse er farlig gods og IUA. Underbrannmesteren skal få ekstra med kurs og opplæring innenfor sitt fagområde, og kunne bringe dette videre ut til mannskapene. 
 

Bred evaluering
Ble brannvesenet/personellet evaluert i henhold til hvordan man løste oppgavene? 
- Alle innsatsmannskapene fra brann og industrivernet hadde umiddelbart etter øvelsen en liten evaluering sammen. Deretter ble det holdt en felles evaluering for alt delaktig innsatspersonell fra øvelsen, men da med fokus fra ILKO og videre oppover i systemet. 
Vi i KBR hadde også en rask intern evaluering etter at vi kom tilbake til brannstasjonen.      For øvrig hadde vi også med oss en fra Drammensregionen Brannvesen som skal gi oss sin vurdering av vår innsats.
- Videre plan fremover for evaluering er at alle fra KBR, som hadde en eller annen form for innsatsledelse under øvelsen, skal levere sin rapport innen 15.august. Vi skal deretter møtes og samordne disse, og levere inn til øvelsesledelsen. Dette er noe som alle involverte etater skal gjøre. Øvelsesledelsen vil videre utover høsten lage en totalevaluering for Øvelse Bjørn 2015, som blir lagt fram på Redningsfaglig samling i februar. 
Et av målene med disse evalueringene vil jo da være at eventuelle avvik blir tatt tak i og lukket.
 

Mer fokus på farlig gods
Hva er de største forbedringspunktene du ser dere har? 
- Farlig gods er kanskje noe som vi burde ha et enda høyere fokus på, da dette er noe som kan gi alvorlige konsekvenser, og som er utfordrende å øve realistisk. Ved større hendelser med mye innsatspersonell er det nok viktig å tenke sektorisering av skadestedet, slik at arbeidet går effektivt og at presset på innsatsleder ikke blir så stort at en risikerer å miste oversikt.
Hvordan er samarbeidet med industribrannvesenet i teknologiparken? 
- Vi har et tett samarbeid. Industrivernet har støttestyrkefunksjon for oss på dagtid, og er da en ressurs som vi kan kalle ut ved behov. De kjøper øvelsestjenester med instruktør fra oss, ca. 40 øvelser årlig fordelt på fire vaktlag. Mange av disse øvelsene er samøvelser med vaktlagene fra KBR. 
 
Hvis en slik stor øvelse skal arrangeres på nytt, hva håper du blir fokusområdet? 
- Da håper jeg det blir en storskalaøvelse i tunnel. Det er påbegynt ombygging av ny E-134 gjennom Kongsberg. Dette innebærer ca. 12 kilometer med ny vei, hvorav ca. 4,5 km blir gjennom totalt fire tunneler. Den lengste blir ca. 2 kilometer lang.

Trenger mer kunnskap om CBRNe
Brannmannen fikk også noen ord med operativ leder Helse (OLH) Per-Willy Hegge fra Vestre Viken helseforetak i forkant av øvelsen.

Hva tror du blir den største utfordringen til Helse?
    –    Det er antakelig kunnskapen og ferdighetene rundt håndtering av CBRNe- problematikken og da med tanke på samhandling med de andre etatene.

Hvorfor tror du dette blir en så stor utfordring?
    –    Vi har stor mangel på trening og øvelser innen CBRNe og samhandling. Vi har ingen rutiner på dette området. Det vi har av opplæring er 1 fagdag à 6 timer med 3 kursdeltakere fra Vestre Viken helseforetak som har 230 ansatte. 1 av disse 3 er ansatt ved Kongsberg ambulansestasjon.

Hva håper du at dere får ut av en slik storskalaøvelse?
    –    Synliggjøring av behovet for planverk, opplæring og rutiner. Mer kunnskap og system.
    –    Øvelsen viste oss at vi som forventet ikke har tilstrekkelig med kunnskap om CBRNe hendelser, og at dette må prioriteres i fremtiden. Dette var i tråd med de forventningene vi hadde på forhånd, og er noe vi tar med oss videre, sier Hegge.