Blir DBE splittet i næring og samfunn?
Hensikten med det nye direktoratet er å legge grunnlag for et bredere fagmiljø på samfunnssikkerhetsområdet. Direktoratet skal legge grunnlaget for et godt forebyggende arbeid og beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning og samfunnskritisk virksomhet og være fagmyndighet innenfor brannvern og sivilforsvar.
Sivilforsvaret forankres i det nye direktoratet og organiseres regionalt i 18 kretser, istedenfor 40 i dag. Det nye direktoratet skal være ansvarlig for produksjon av sivilforsvarsstyrker som i fred vil være en sentral ressurs for politiet og de øvrige nødetater, fylkesmannen og kommuner. Det er et mål at politiet i større grad skal benytte seg av sivilforsvarets bistand til oppgaveutførelse innenfor redningstjeneste og skadestedsledelse.
Øvingssenter i Stavern
Det vil bli vurdert etablert et fremtidig beredskaps- og øvingssenter for politiet, øvrige nødetater og sivilforsvaret på nåværende Luftforsvarets skolesenter i Stavern. Anlegget ligger også til rette for administrativ virksomhet for politiet og sivilforsvaret.
Etter mange års diskusjoner angående sivilforsvarets fremtid og en mulig samordning av brannvesen og sivilforsvar, kan nå dette se ut til å bli en realitet. Men hvordan vil forslaget i stortingsmeldingen egentlig berøre brannvesen til daglig og hvordan vil vårt nye direktorat se ut?
Faglig feil å dele DBE
Direktor i Direktoratet for brann- og elsikkerhet, Tor Suhrke, stiller seg positiv til opprettelsen av et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet. Samtidig legger han ikke skjul på at det etter hans og DBEs mening vil være faglig helt feil å splitte Direktoratet for brann- og elsikkerhet i en næringsrettet og en samfunnsrettet del.
– Opprettelsen av et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerheter et riktig grep fordi det gir klarere ansvar til Justisdepartementet og en enhetlig linje herfra via det nye
direktoratet til redningsressursene regionalt og lokalt. Dette åpner for mer effektiv ressursutnyttelse i samspill mellom brannvesen og sivilforsvar, sier Suhrke.
Han tilføyer imidlertid at det er flere gode grunner til at hele det nåværende Direktoratet for brann- og elsikkerhet må inngå i det nye direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet.
– Fra et faglig ståsted er det vanskelig å forstå en deling mellom samfunnsliv og næringsliv. Elektrisitet og branner følger ingen slik grense. Kommunale brannvesen og de lokale eltilsyn utfører begge forebyggende arbeid overfor både næringsvirksomheter og samfunnsliv.
Regjeringen poengterer selv betydningen av et bredt fagmiljø og dette er vi også opptatt av. Gjennom de siste 15 år har det vært ikke mindre enn fire sammenslåinger og overføringer for å etablere et sterkest mulig fagmiljø i Tønsberg. Det er grunn til å frykte en svekkelse av sikkerhetsarbeidet hvis dette nå splittes opp, fordi fagmiljøene på myndighetssiden da kommer under kritisk størrelse og får mindre gjennomslagskraft. Man kan jo også sette spørsmålstegn ved om det er noen effektiviserings- og samordningsgevinst ved å omorganisere to direktorater til fortsatt å være to direktorater og hvor man må påregne mye dobbeltarbeid? sier direktor Tor Suhrke.
– Brannvesen og sivilforsvar under samme myndighetsorgan har man også i andre nordiske land?
– Ja, i Sverige organiserte man seg slik allerede på 1980-tallet og på 1990-tallet gjorde man det samme i Danmark. Det er verdt å merke seg at i begge disse landene har man valgt å ta med seg næringsdelen og ikke splitte mellom næring og samfunn, som det nå legges opp til her i landet.
Brannvesenets rolle
– Hva betyr egentlig denne meldingen for brannvesenet?
– Brannvesenet er ikke så veldig mye omtalt. Faktisk står det mer om sivilforsvaret enn brannvesenet, uten at man skal trekke noen slutninger ut av dette. Oppgavene og ansvaret for kommunale brannvesen vil være uendret. Brannvesenet skal fortsatt være den primære ressurs i brann- og redningssammenheng, og sivilforsvaret en forsterkningsressurs. Dette ansvarsprinsippet skal gjelde både i normalsituasjon og ved kriser og krig, forteller Suhrke.
Norges brannskole
– Får det konsekvenser for Norges brannskole når regjeringen nå foreslår å opprette et øvings- og beredskapssenter i Stavern?
– Vi må forvente at brannskolen blir berørt. I hvilken grad gjenstar å se, men det er ingen ting som peker i retning av at ikke Norges brannskole fortsatt vil ha en sentral plass i forbindelse med opplæring av kommunale brannvesen. Det er gjort store grunnlagsinvesteringer i Tjeldsund og skolen der vil fortsatt være en viktig institusjon i det fremtidige skolesystemet. I DBE støtter vi tanken om tettere og mer integrert utdanning av brannfolk, politi, sivilforsvar og personell i de øvrige nødetatene. Luftforsvarets skolesenter i Stavern vil kunne være egnet som et felles øvings- og beredskapssenter. Det vil åpne muligheter for et mer omfattende utdanningstilbud både til kommunale brannvesen og til sivilforsvaret. Norges brannskole i Tjeldsund har ikke tilstrekkelig kapasitet til å dekke opp de behov vi her står overfor, mener Tor Suhrke.
Stortinget 19. juni
Stortingsmeldingen skal etter planen behandles i Stortinget allerede 19. juni. I tillegg til dette skal Statskonsult på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreta en vurdering av departementstilhørighet og oppgaveavgrensning for statlige tilsyn. Denne utredningen skal være klar 1. juni og vil danne grunnlag for en ny stortingsmelding som legges fram til høsten.
Tilsynsmeldingen og Stortingets behandling av den vil gi svar på om det er aktuelt med den ytterligere styrking av det nye direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet, særlig i forhold til svært farlige produkter, transport av farlig gods og storulykker. Gjennomgangen av de ulike tilsyn skal også gi en avklaring når det gjelder lokalisering av det nye direktoratet og den organisatoriske tilhørighet for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.
COMMENTS