Den endelige veiledningsteksten har vært etterlyst av mange. Arbeidet har tatt lengre tid enn opprinnelig forutsatt, men senioringeniør Trond Dilling i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener at dette har vært nødvendig og riktig.
– Dette har vært en nyttig erfaringsperiode. Foruten samordningen i forhold til plan- og bygningslovgivningen, blant annet i samarbeid med BE, har vi gjennom kommunikasjonen med brannvesen, bygningseiere og aktører i ulike bransjer fått mange konstruktive innspill og tilbakemeldinger, sier Dilling.
Det er ikke gjort noen prinsipielle endringer i forhold til utkastet til veiledningstekst som hittil har vært lagt til grunn, men den endelige teksten skiller bedre mellom eieres og virksomheters ansvar og internkontrollrutiner. Eieres og virksomheters ansvar i forhold til kontroll, ettersyn og vedlikehold av branntekniske installasjoner, er også bedre forklart i den nye veiledningsteksten.
Gammel bygningsmasse
Etter høringsutkastet til veiledningen har det fremkommet diskusjoner når det gjelder håndteringen av gammel bygningsmasse. Hvordan skal dette tolkes, spurte vi Trond Dilling.
– Når det gjelder gammel bygningsmasse så forutsettes det at brannobjektet er lovlig bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med de krav og forutsetninger som fremgikk av bygnings- og brannregelverket som gjaldt da bygningen ble oppført. I tillegg skal brannobjektet oppfylle de tilleggskrav som fremgår av någjeldende brannlovgivning om forebygging av brann. Opprusting av rømningsveier, installasjon av brannalarmanlegg, ledesystem osv. vil være aktuelle tiltak, og organisatoriske tiltak må vektlegges i langt større grad.
– Men vi ser at dette kan bli problematisk når det gjelder blant annet de såkalte 1890-murgårdene. Ja, for kravet er at alle bygninger skal opp på dagens sikkerhetsnivå innenfor praktiske og økonomiske rammer. For bygninger som eventuelt ble oppført før byggeforskrifter ble innført, eller etter bygningslovgivning fra 1800-tallet, blir dette en utfordring fordi man ikke kan sette direkte likhetstegn mellom de gamle bygningene og dagens byggeforskrifter. Dette gjelder også kulturminner og verneverdige bygninger. Her må eierne av slike objekter om nødvendig bruke private rådgivere som kan prosjektere gode løsninger. Det er ikke brannvesenets jobb å finne disse løsningene, men å påpeke eventuell manglende sikkerhet. Håndteringen av gammel bygningsmasse, er utvilsomt et vanskelig tema, sier Dilling. En trøst kan være at Riksantikvaren, i samarbeid med BE, har iverksatt et prosjekt for utarbeidelse av en temaveiledning for bestående bygg. DSB med flere deltar i prosjektets styringsgruppe. Temaveilederen vil ta for seg brannvern, men også andre byggtekniske detaljer.
Forskriften med veiledning kan føre til mer jobb for rådgiverbransjen. Da ny byggeforskrift kom i 1997 var den basert på det europeiske byggevaredirektivet, som åpnet for at kvalifiserte rådgivere nå kan velge å analysere seg frem til branntekniske løsninger for nye bygg, men også ved store ombygginger i bestående byggverk. Finner brannvesenet ved tilsyn i bestående byggverk store avvik, må eier selv kunne velge å la en kvalifisert rådgiver finne branntekniske løsninger med byggeforskriften (TEK – 97) som utgangspunkt.
– En annen vesentlig ting vi har fått avklart, er en forståelse hos BE om at brannvesenet ikke er bygningsmyndighet. Det betyr at etter at brannvesenet har stilt spørsmål ved et byggs bruksforhold m.m., må bygningsmyndighetene foreta tilsyn i langt større grad enn vi har sett til nå. Dette gjelder spesielt bygninger som er oppført etter byggeforskrift fra 1997.
– Det har også hersket en del misforståelser rundt ferdigattester. Noen har oppfattet det slik at ingen kan rokke ved en ferdigattest, men BE har i sin veiledning til forskrift om saksbehandling og kontroll lagt føringer for at bygningsmyndighetene i kommunen må føre tilsyn med byggverk, selv om ferdigattest er gitt. Dette er også omtalt i veiledningen til forebyggendeforskriften.
Dessverre erfarer vi (blant annet gjennom brannvesenet) at det er mange grove feil ved nye bygg, sier Dilling.
– Fra DSBs side ser vi at brannvesenet har fått bedre og bedre kompetanse til å gjennomføre tilsyn av branntekniske løsninger. Nå skal brannvesenet utføre tilsyn, få eier og/eller virksomhet til å dokumentere tilstrekkelige organisatoriske rutiner og bygningens tekniske status, finne avvik og pålegge retting om nødvendig. For å rette avvik kan det i mange tilfeller være nødvendig med ny byggemelding. For brannvesenet kan dette bli ryddigere enn tidligere, men det kreves et godt samspill mellom byggeregler og brannforskrifter og et bedre samarbeid mellom bygningsmyndigheter og brannvesen, som bør dra nytte av hverandres kompetanse forbindelse med saksbehandling, tilsyn, reaksjon osv., avslutter Dilling.
Den endelig veiledningsteksten er lagt ut på www.dsb.no
COMMENTS