Enklere og tydeligere regelverk
Gjeldende forskrift har en forholdsvis komplisert struktur og høy detaljeringsgrad med 43 bestemmelser. I nytt forslag er dette redusert til 23 bestemmelser.
Forslaget til ny forskrift tar sikte på en ytterligere harmonisering av regelverkene for nybygg og for bygg i driftsfasen. Forskriften stiller bare selvstendige krav til røykvarslere og manuelt slokkeutstyr i boliger og fritidsboliger, plikt til kontroll og vedlikehold av fyringsanlegg og et minstekrav til sikkerhetsnivå i byggverk som eies av virksomheter. I tillegg til dette har forskriften enkelte organisatoriske krav til eiere og brukere av byggverk.
I gjeldende forskrift skilles det mellom plikter for eier på den ene siden og virksomhet/bruker av byggverk på den andre. Denne begrepsbruken kan føre til et utydelig skille mellom plikter og en uklar ansvarsfordeling mellom flere virksomheter som eier og bruker det samme byggverket. I forslaget til ny forskrift er denne uklarheten rettet opp. Målet med dette er at det skal bli enklere for den enkelte aktør å finne ut av hvilke plikter vedkommende har, og hvordan disse pliktene kan oppfylles.
Større frihet og ansvar for virksomhetene
Forslaget vil gi en tydeligere ansvarsfordeling og mer hensiktsmessig samhandling mellom virksomheter og brannvesen. Det tas sikte på å styrke betydningen av virksomhetenes internkontroll for brannsikkerheten i bygget. Detaljerte krav til organiseringen av det forebyggende arbeidet i virksomhetene er fjernet, for eksempel kravene til brannvernleder, brannøvelser og vaktordning. Men virksomhetene må etablere og dokumentere et tilfredsstillende system for å forebygge brann. Virksomheten som eier byggverket skal sørge for ivaretakelse av bygningstekniske krav, og bruker får hovedansvaret for bruken av byggverket. Eieren skal samordne de brannforebyggende tiltakene. Disse endringene skal gi virksomhetene frihet til å finne individuelle løsninger som er tilpasset deres egne forutsetninger, samtidig som de blir ansvarliggjort for resultatene.
Større frihet for kommunene
Det er store forskjeller i virksomhetenes evne og vilje til å ivareta brannsikkerheten i byggverk de eier eller bruker, og dermed stor variasjon i brannobjektenes reelle risiko. I forslaget er frekvenskravene både til tilsyn og feiing fjernet og erstattet av bestemmelser som forplikter kommunene til å gjøre en lokal vurdering av risiko og sårbarhet, planlegge og gjennomføre egnede tiltak og evaluere tiltakene. Kommunene er gitt en spesiell plikt til å kartlegge utsatte grupper. Den økte friheten for kommunene balanseres dermed av en forventning om at de etablerer og dokumenterer et tilfredsstillende system for vurdering og håndtering av den reelle risikoen i kommunen, og at kommunene har et særlig fokus på utsatte grupper.
Styrking av den generelle aktsomhetsnormen
Det generelle kravet til aktsomhet mot brann er slått fast i brann- og eksplosjonsvernloven § 5. Gjeldende forskrift har i tillegg krav til aktsomhet ved spesielle aktiviteter, men ulempen er at reglene gjerne blir forstått slik at det ikke er krav til aktsomhet ved andre aktiviteter. Utfordringen med dette blir særlig tydelig ved forbudet mot å gjøre opp ild utendørs i perioden 15. april til 15. september når det er svært varierende risiko for brann i skog og mark, også i andre perioder av året. I forslaget er de særskilte reguleringene av aktsomhetskravet derfor fjernet, med unntak av forbudet mot å gjøre opp ild. Disse endringene er ment å understreke den enkeltes ansvar for å unngå brann, og skal sammen med informasjonstiltak og andre tiltak øke kunnskapen om brannforebygging og redusere brannfarlig atferd.
Brannmannen spurte to ledere av brannforebyggende avdelinger om deres synspunkter på forslaget;
Et godt verktøy, men uheldig å fjerne krav
Torgeir Dybvig er leder av brannforebyggende avdeling i Hedmarken brannvesen.
Hva er bra med forslaget?
– Det mest positive med forslaget til ny forskrift er at brann- og redningstjenesten står friere til å prioritere hvor man setter inn innsatsen. Man blir ikke så opphengt i å gjennomføre antall tilsyn som vi er i dag. Vi kommer fortsatt til å gjennomføre mye tilsyn, men nå kan vi velge frekvens og virkemidler selv. Slikt sett får vi et godt verktøy til å gjøre det forebyggende arbeidet.
Hva savnes/er dårlig i forslaget?
– Jeg savner at det går fram tydeligere hvor vi skal hjemle oppfølging mot private, som for eksempel hybelhus. Det framstår uklart for meg i forslaget.
– Jeg stiller også spørsmål om hvorfor man fjerner krav om brannvernleder og ikke viderefører konkrete krav til øvelser i bedrifter og virksomheter. Det mener jeg er uheldig. Det er bra at eiers ansvar tydeliggjøres enda mer, men samtidig vet vi at det er en utfordring at enkelte eiere er lite ansvarsbevisste og at ansvaret er nærmest pulverisert. Med risikoanalyse som utgangspunkt for hyppighet av øvelser må vi regne med store forskjeller her. Risikoanalyser kan gi de resultater en selv ønsker.
Vil en slik forskrift kunne føre til endringer internt i brann- og redningstjenesten?
– Ja, jeg er sikker på det. Det er positivt at alle avdelinger rettes inn mot et felles mål. Evalueringer kommer som et krav og det betyr av vi sammen må se på gode beredskapsmessige og forebyggende tiltak. Vi må tenke annerledes og bruke ressursene vi har i brann- og redningstjenesten for å få best mulig effekt, sier Dybvig.
Veiledningen bør gi konkrete anbefalinger
Jon Børge G. Horneland er leder av forebyggende avdeling i Molde brann- og redningstjeneste.
Hva er bra med forslaget?
– Det er positiv og fornuftig at det legges opp til at brannvesenets forebyggende arbeid skal baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for å fastsette satsingsområder og prioritere tiltak. Dette legger til rette for at vi kan bruke ressursene på mer målrettede tiltak basert på lokale prioriteringer og risikoer. Dette vil være en velegnet tilnærming for en mer treffsikker ressursbruk i det forebyggende arbeidet, men forutsetter at brannvesenet er stort nok til å kunne bygge opp og vedlikeholde et nødvendig kompetanse- og fagmiljø.
Hva savnes/er dårlig med forslaget?
– Forslaget til ny forebyggendeforskrift legger opp til et forebyggende arbeid basert på helhetlige og tilpassede planer basert på risiko- og sårbarhetsanalyser, systematiske evalueringer, samt kunnskapsinnhenting fra uønskede hendelser. For at dette skal kunne følges opp etter intensjonene kreves kompetente og robuste fagmiljøer. Dagens kommune- og brann-Norge er ikke organisert på en slik måte at det ligger til rette for en kvalitetsmessig lik og god oppfølging av den nye forskriften.
– Større frihet og færre konkrete krav til bygningseiere og virksomheter kan slå uheldig ut. For å unngå uklarhet, avklare hva myndighetene normalt anser som en minimumsløsning, samt for å forenkle oppfølgingen av dem som ikke evner eller har vilje til å etterleve krav, bør det i veiledningen til ny forebyggendeforskrift i langt større grad gis konkretiserte anbefalinger. Videre savnes det at anledningen til å ta effektive grep i form av en del nye konkrete risikobegrunnede krav ikke i større grad benyttes i forbindelse med ny forebyggendeforskrift. Typiske eksempel på krav som utvilsomt ville gitt en betydelig sikkerhetsgevinst er påbud om seriekopling og tilkopling til strømforsyning for røykvarslere, samt krav om montering av komfyrvakt for boliger og fritidsboliger. Som mange andre er også vi i Molde kritisk til bortfallet av krav til slokkevannsforsyning.
Vil en slik forskrift kunne føre til endringer internt i brann- og redningstjenesten?
– Større grad av involvering av feiere og beredskapsstyrke i en helhetlig oppfølging av utpekte risikoer/satsningsområder vil være en naturlig følge av den nye forskriften, mener Horneland.
COMMENTS