Mannskaper fra hovedstasjonen på Sandnes og brannstasjonen på Forus rykket ut umiddelbart med fem brannbiler og 13 mannskaper. Ved fremkomst, fem minutter etter melding, slo flammene ut av vinduene i 2. etasje. Det ble samtidig meldt om at det var to små unger inne i huset, en i 1. etasje og en i andre etasje.

To kvinner hadde kommet seg ut. Den ene var sterkt brannskadet, mens den andre hadde sannsynligvis fått bruddskader etter hopp i fra andre etasje. Begge to ble raskt tatt hånd om og kjørt til sykehus. Den ene kvinnen hadde omfattende brannskader og tilstanden var kritisk. Røykdykkere fant den ene ungen, ei jente, i 1. etasje og hun ble raskt brakt ut og tatt hand om. Røykdykkere fant den andre ungen, en gutt i 2. etasje, som var omkommet. Jenta døde senere av skadene.

Etterslokking pågikk utover formiddagen. Huset ble totalskadet. Brannårsaken er ukjent, men det er forhold som tyder på at brannen startet i 1. etasje ved trappa opp til 2. etasje. Brannvesenet foretok i februar 2000 en kontroll av brannsikkerheten i huset. Huset hadde røykvarslere og slukkeutstyr og god brannsikkerhet. Slike kontroller gjennomføres i alle boliger med ildsteder hvert fjerde år.

En vanlig dag på stasjonen

Dagen begynte som vanlig med samling i vaktskiftet klokka åtte. Vi samles i stua og prater om løst og fast. Noen går igjennom det som har skjedd sist vakt og det som står på planen denne dagen. Ingen ting tyder på at en tragedie er i ferd med å våkne. Etter hvert går alle hvert til sitt. Bilene skal kontrolleres og det er arbeid med fylling av pulverapparater som venter. Overbefalsvakta, Inge, skal ha kurs for brannvernledere ute i Vagleleiren, en øvingsleir for sivilforsvaret. Kontorarbeid venter på Brynjulf, som er branninspektør og leder på beredskap. En tilsynelatende normal dag har startet på brannstasjonen.

KI. 09.56 ringer alarmtelefonen. Rune, vikar fra forebyggende seksjon, tar telefonen. «Det brenner i et bus i Jadarveien, mye røyk ulmer ut». Rune registrerer meldingen på skjemaet vi bruker. Flere telefoner ringer og han slår husalarmen i det han tar neste telefon og rekker ikke å sende ut talemeldingen på høytalerne i bygget.

Selv sitter jeg på kontoret og hører husalarmen, men ingen melding. Uvanlig, veldig uvanlig. Jeg begir meg ut mot utrykningsgarderoben og treffer Brynjulf. Kjell, sjef for alarmsentralen aner at noe er på gang og går opp på sentralen. «Brann i Jadarveien» sier Bjarne, brannmester og utrykningsleder, mens han kler på seg. «Rune, du tar tankbilen». Brynjulf og jeg tar stigebilen og rasker med oss en radio.

Rune, på alarmsentralen, har det travelt. Mange ringer inn og varsler om brannen; «Nå står flammene ut av vinduet i 2. etasje, dere må komme!» Politiet og AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) varsles. Stavanger brannvesen blir bedt om å sende ut mannskapene fra Forus stasjon. Stor alarm blir sendt på personsøkerne til frimannskapene. 13 mannskaper fra to stasjoner er nå ute og på vei til brannstedet. Rett etter at vi har forlatt stasjonen ser vi den svarte røyksøyla som tragisk stiger mot himmelen.

Vanskelig innsats

Fem minutter etter den første telefonen er førstebilen framme. Flammene står ut av tre av vinduene i 2. etasje i murhuset. Martin og Terje er klare som røykdykkere og Reidar er røykdykkerleder. Politiet kom fram like før oss og møter oss: ((To barn er savnet, en i første og en i andre etasje», er beskjeden. «To kvinner har kommet seg ut og er hos naboen». Når tankbilen og stigebilen kommer fram er røykdykkerne allerede klare til å gå inn hovedinngangen på baksiden. Når drøra åpnes skjer det en overtenning i første etasje og flammene slår over de to røykdykkerne.

Jeg tar en runde rundt huset og ser problemene røykdykkerlaget har med å trenge seg inn. Bjarne og jeg blir fort enige. Her gjelder det livberging i første etasje. Håpet om a berge noen er liten, i alle fall i andre etasje. Ved kontakt med politiet får jeg greie på tilstanden til de to skadde. Ambulanse og lege trengs straks. «Kan dere finne ut hvor i huset de to ungene skal være?» På radio ber jeg Forus stasjon om å være klare til å røykdykke med en gang de kommer fram, slange vil ligge klar. Morten og Rune har koplet tankbilen til førstebilen og legger utlegg klart til neste røykdykkerlag. De skal inn terrassedøra i første etasje. Stigebilen settes opp mot 2. etasje, men foreløpig har vi verken vann eller mannskap til å betjene den.

Når mannskapene fra Forus ankommer, har vi fortsatt store problemer med å trenge inn i huset via hovedinngangen. Politiet opplyser nå at begge de to ungene skal ligge inne til høyre for hovedinngangen og i hver sin etasje. Dette formidles videre til mannskapene.
To røykdykkerlag er nå inne i første etasje og søker etter jenta. Varmen og røyken kompliserer søket. Røykdykkerlagene treffer på hverandre og søker videre. Laget fra Forus finner jenta omtrent der det ble opplyst. Hun bringes raskt ut og tas hand om av lege og ambulansemannskapene, men det viser seg seinere at det er for seint.

Røykdykkerne går inn igjen og jobber videre, men det er ikke håp om å redde gutten i 2. etasje. Etter hvert får vi kontroll på brannen i 2. etasje og røykdykkerne finner gutten omkommet. Politiet ber om at han blir liggende.
Rundt oss er pressen for lengst på plass. De gir oss arbeidsro. Publikum og elever fra skolen, på den andre siden av gata, følger med på brannen og det som skjer. Tragisk er det at to av elevene ved skolen bor i huset. Skolen tar hånd om elevene på skolene. De kjører et eget opplegg for alle elevene i dagene som kommer.

Innsatsen på brannstedet har vært forbausende rolig oppe i hele tragedien. Systematisk jobber vi oss ferdige og vi kan etter hvert reise tilbake til stasjonene mens det er mannskap igjen til etterslukking. Det blir gitt beskjed til politiet, ambulanser, lege, AMK og brannmannskapene om at det blir en gjennomgang av innsatsen kl. 14.00. HMS-avdelingen er på traden og tilbyr hjelp.

Lærdom

Et 40-talls mennesker er samlet i klasserommet på stasjonen. Så mange personer har vært direkte involvert i hendelsene. Likevel er ikke alle representert.
Kaffe, brus og wienerbrød står framme når de etter hvert kommer sigende inn i rommet. Tre personer fra et pleiesenter, som ligger vis a vis huset det brant i, kommer også. De var først framme og tok hand om kvinnene som hadde kommet seg ut. Forgjeves prøvde de også å trenge inn i brannen. Etter en diskusjon på forhånd har vi valgt å ha gjennomgangen uten at en utenforstående styrer framdriften. Gjennomgangen er systematisk og følger innsatsen fra meldingen kom inn til hver enkelt er ferdig med sin innsats. To timer tar det før vi er ferdige. Det har vært en rolig gjennomgang og
mange har bidratt med kommentarer og svar på spørsmål som har dukket opp. Noen har fortalt hva de har opplevd og hva som var belastende. Gjennomgangen var nyttig og oppklarende for alle.

Har vi lært noe?

Kanskje ikke noe vi ville ha gjort annerledes, men noe er det å ta med seg videre:

Dødsbranner skjer ikke bare om nettene.
Overtenning skjer stadig raskere.
Skadestedsleder, operativ leder sanitet og fagleder brann ble etablert raskt og med tydelige vester. Dette lettet kommunikasjonene enhetene imellom.
Sperring ble satt opp og ble respektert av media. Trykket kom etterpå og særlig var røykdykkerne ettertraktede intervjuobjekt. Røykdykkeren må sjøl avgjøre om de vil uttale seg.
Å få ut tankbil raskt roer starten på innsatsen. Særlig hvis det er lite folk og ikke enkelt å få fram vann til bilen i fra ledningsnettet.
Samarbeid mellom stasjoner/ kommuner er nyttig ved større innsatser. Røykdykkere er det alltid for lite av i startfasen.
Av og til taper vi kampen mot den røde hane og kampen mot tida selv om vi har mannskaper og ressurser nok.
Er det ikke på tide at alle hus som bygges i dag, bygges med sprinkelanlegg? De er ikke lenger stygge og vanskelig å montere og kan koples til vanlig vannledningsnett. Prisen er ca. 1 prosent av totale byggekostnader.
Hvorfor kan ikke alle huseiere montere et brannalarmanlegg og kople det mot en brannstasjon, eks. via et vaktselskap? I vårt omrade tilbyr NORalarm a/s en slik tjeneste. Alarmen går bade til vaktselskapet og til brannstasjonen. Vi er framme lenge før vaktselskapet. Dette kan også lett gjøres på mindre steder.

De to siste punktene er en grei måte å nå risikogrupper på, eksempelvis enslige eldre og personer som har vært på fest eller som røyker på senga.

Nå i etterkant ser det ut til at vi har kommet tilbake til det normale. Men hva er normalt på en brannstasjon? Dagen etter brannen hadde vi en unge som gikk gjennom isen samt en trafikkulykke med en svært hardt skadd. I begynnelsen av februar hadde vi en ny dødsbrann. Det er den fjerde på to måneder. For det var det fire år siden forrige dødsbrann, sa hva er normalt?

Publisert: 05-01-2001