Saken har skapt stor debatt og fortørnelse blant mange i brann-Norge som stiller seg spørsmålet om man i fremtiden må regne med at kommunen kan bli anmeldt hvis en brannmann skader seg under en redningsinnsats. Hvordan skal vi da forholde oss i en redningsinnsats hvis ikke noen form for selvstendige vurderinger kan tillates, men alt skal gjøres etter «boka», spør mange seg og er redd for at de som redningspersonell kan komme i en uholdbar situasjon i fremtiden.
Det er en selvfølgelighet at brannvesen har internkontrollverk som legger rammene for arbeid på et skadested, men samtidig vet alle at arbeidet under en redningsinnsats er situasjonsbetinget og vurderinger må gjøres på kort tid for å ha mulighet til å redde menneskeliv. Skal brannvesen være nødt til å ha et internkontrollverk som i detalj regulerer all form for innsats, kan konsekvensen bli at redningspersonell ikke blir i stand til å gjøre det som er det primære, nemlig å redde liv.
Se for dere situasjonen hvor tre brannmenn kommer frem til et brannsted og får vite at personer er inne i huset. De pårørende står utenfor huset og forventer at brannmannskapene skal gjøre en innsats der og da. Kan så brannmannskapene på et selvstendig grunnlag gjøre en vurdering om at de skal prøve en livreddende innsats utifra sin bedømmelse av egen sikkerhet og brannbildet eller skal de vente på at et brannmannskap til skal ankomme for de gjør en innsats? Vi tror nok at de fleste brannmenn ville prøve å gjøre en livreddende innsats i en slik situasjon, uten særlig tanke for hva dette kan medføre i ettertid. Men blir konsekvensene at kommunen eller brannsjefen blir anmeldt om en brannmann skader seg i en slik situasjon, kan dette medføre at vi som redningspersonell sikrer oss selv så mye at vi ikke blir i stand til å gjøre vår jobb.
Anmeldelsen henlagt
Anmeldelsen om arbeidsulykke etter at brannmannen i Oslo ble røykforgiftet under en redningsinnsats, ble henlagt og sånt sett har ikke denne saken fått konsekvenser, men likevel er det interessant å spørre avdelingssjef Finn Abrahamsen i Oslo Politidistrikt hva de vil gjøre med lignende forhold i fremtiden.
– Den omtalte saken skulle det aldri vært gjort noe mer med, sier Abrahamsen. En slik sak skal registreres internt i etaten som en vernesak slik at man kan gå tilbake hvis arbeidstakeren får varige men av skaden i ettertid.
– En slik skade som oppstår under en redningsinnsats er ikke i nærheten av å være en straffesak og det ville være helt håpløst både for brannmannskaper og politi hvis man skulle bli anmeldt for å redde liv. Våre yrkesgrupper må kunne gjøre egne vurderinger for å redde liv og derfor er mitt råd til brannvesen at de forholder seg som tidligere. Den omtalte saken betyr ikke noen holdningsendring fra politiets side , sier Abrahamsen.
Organisering er viktig
Senioringenior Hans Kr. Madsen i DBE sier han forstår det moralske dilemmaet man kan komme opp i, men han poengterer samtidig viktighet av en riktig organisering av utrykningsstyrken.
– Alle kommuner skal ha en brannordning med en utrykningsstyrke på minst fire mann og da er det kommunens ansvar å sørge for at disse ikke går i innsats før alle fire er til stede. Vi er ikke fornøyde med løsninger hvor f.eks. to mann er kasernert mens de andre to er på hjemmevakt fordi dette kan bety at de to brannmannskapene som først ankommer et brannsted kan komme opp i nettopp slike vanskelige situasjoner. Men ønsker kommunen slike løsninger, må de selv ta et ansvar for at sikkerheten til mannskapene blir ivaretatt.
– Jeg synes det er helt greit at det innledes en etterforskning av internkontrollen i brannvesenet hvis man bryter forutsetningene med hensyn til organiseringen, sier Madsen.
– Brannvesenet skal gjøre innsatser som ligger innenfor regelverket og være trenet, øet og ha kompetanse til å utføre det arbeid som er pålagt brannvesenet. Hvis man skal avvike fra regelverket, må det gjøres en kvalifisert vurdering og spørsmålet er da om hvem som har kompetanse til å gjøre en slik vurdering. En brannmann med mye erfaring bør ha kompetanse til å vurdere dette, men har en brannmann med liten erfaring nok kompetanse til å vurdere om han kan avvike fra regelverket, spør Madsen.
– Samfunnet har også en generell nødrettsparagraf, men brannvesenet kan bare påberope seg å bruke denne i helt spesielle tilfeller. Som en beredskapsetat har brannvesenet et ansvar for å planlegge innsatser og en nødrettsparagraf vil bare kunne påberopes i helt ekstreme situasjoner.
– Jeg vil spille ballen tilbake til brannvesen og spørre om de faktisk trener nok på de situasjonene de kan forvente å måtte møte. Har man tenkt nok gjennom hvordan man skal kunne takle ulike risikomomenter i brann- og redningsarbeidet? Og er man flinke nok i brannvesen til å evaluere de innsatsene man har vært igjennom, spør Madsen.
– Dette handler egentlig om kvalitetssikring av innsatsen, sier Madsen som ønsker velkommen en diskusjon om sikkerhet i de enkelte brannvesen. Tar man en diskusjon i full bredde i det enkelte brannvesen om denne problematikken, vil man være bedre rustet for å unngå å komme i vanskelige situasjoner.
En kalkulert risiko
Politiyrket innebærer i likhet med brannmannsyrket en kalkulert risiko og polititjenestemenn må forvente å komme i dilemmaer mellom internkontroll og egen vurdering.
Hvor anser du at «lista skal ligge» for internkontrollen, spurte vi hovedverneombud for politi- og lensmannsetaten, Ole Valen?
– Vi må innse at både politi- og brannfolk har et yrke som medfører en sikkerhetsrisiko. For politiets del går politiloven og politiinstruksen veldig langt når det gjelder å redde liv. Gjennom internkontrollen skal risikoer vurderes slik at forholdene er lagt mest mulig til rette for en sikker innsats, men arbeidstageren har selv en mulighet til å avbryte arbeidet hvis han føler at det er fare for liv og helse. I dette tilfellet må han gjøre en egen vurdering på skadestedet og ikke gå på akkord med seg sjøl, sier Valen.
– For vår del er det veldig lite grunnlag for å bli strafferammet. Våre sikkerhetsinstrukser er veldig detaljerte i forhold til de situasjonene vi måtte komme opp i. Men det betyr selvfølgelig ikke at vi kan forberede oss på alt. Hendelsene med drapene på polititjenestemennene på Austbø er et eksempel på uforutsette tragiske hendelser som kan oppstå.
– Gjennom å jobbe aktivt med risikovurderinger vil man få en trygghet slik at man er bedre rustet til å vurdere situasjoner, sier Valen. Samtidig må arbeidstagerne være klar over at de selv må ta ansvar for ukloke avgjørelser, noe som kan bety problemer for dem senere i forhold til erstatning fra forsikringsselskap etter arbeidsskader.
Arbeidstilsynet er tilsynsmyndighet for å sjekke at bedrifter overholder kravene i arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften og de vil alltid bli informert om arbeidsulykker.
Vi forela problematikken for Arbeidstilsynet i Oslo, men på tross av god frist til å svare og purringer fra vår side, var ikke Arbeidstilsynet i stand til å mene noe om denne problematikken.
Publisert: 05-01-2001
COMMENTS