Dette er utdrag av konklusjonene i evalueringsrapporten.
Brannen om bord i MS Nordlys hadde karakter av en svært hurtig utviklet brann som kunne hatt et vesentlig mer alvorlig utfall. Hendelsen førte til at to fra besetningen omkom og to ble hardt skadd. Værforhold og skipets posisjon bidro til at mannskap og passasjerer kunne gjennomføre en hurtig evakuering, hvilket begrenset ytterligere tap og skade på liv og helse. Det er DSBs oppfatning at rederi og redningsressurser, inkludert Ålesund brannvesen (ÅBV) har hatt et høyt fokus på forebygging og beredskap. Redningsledelsen fikk raskt tilført ressurser, og det ble satt i beredskap ytterligere ressurser som kunne stilles til disposisjon lokalt ved behov.

DSB ser et behov for en gjennomgang av grunnlagskriterier for etablering av lokal redningssentral og bruk av den kollektive ledelse. Hendelsen med MS Nordlys er i tid og rom av et volum som burde underbygge behov for en koordinering gjennom de etablerte mekanismer som definert for redningstjenesten.
Evalueringen viser at ÅBV hadde nytte av å etablere innsatsledelse etter retningslinjene fra ELS.
Det er under evalueringen fremkommet problemstillinger som DSB vil gjennomføre en grundigere vurdering på.
Hendelser om bord på fartøyer har etter sjøfartslovgivningen en særskilt status sammenlignet med tilsvarende hendelser ved eksempelvis et risikoobjekt på land:

Hvordan er ansvarsforholdet for å beslutte hvor et brennende skip skal legge til kai, når passasjerer og mannskap er evakuert eller kan evakueres på sjøen? Myndighet til å beslutte strandsetting/nødhavn vil, slik DSB ser det, kun delvis komme til anvendelse.
Hvilket grunnlag regulerer hvem som kan gi tillatelse til at bergningspersonell kan entre et skip, hvor mannskap og innsatspersonell har forlatt/evakuert? Hvor går grensene for ivaretakelse av arbeidsgiveransvaret, og gjennom dette ivaretakelse av arbeidsmiljø for innsats- og bergningspersonell?

DSB kan ikke se at hendelsen medfører behov for endring i eksisterende lovverk, eller avtaler som regulerer brannvesenets bistand og innsats ved branner og andre ulykkessituasjoner til sjøs. Tilsvarende har det heller ikke fremkommet informasjon som medfører at DSB bør initiere endringer for RITS-ordningen. Det vil være behov for å innarbeide en beskrivelse av hvem og hvordan den brannfaglige lederstøtten skal gis til enten skipets kaptein eller stedlig koordinator i tilfeller hvor flere RITS-brannvesen og/eller flere nasjoner er i innsats over tid.

Hendelsen viste betydningen av gode forebyggende tiltak og betydningen av et tett samarbeid mellom brannvesen og i dette tilfellet rederiet. DSB har grunn til å konkludere med at innsatsen til tross for at den krevde liv, må kategoriseres som vellykket relatert til brannvesenets innsats.