– Jeg er bekymret for det vi ser. Ting skjer veldig fort og næringsbygg og eldre, tomme lokaler skal brukes som flyktningemottak. Mange av disse er lite attraktive på det normale leiemarkedet, nettopp fordi standarden er dårlig. Teknisk sett tilfredsstiller de ikke dagens krav til brannsikkerhet, sier Jo Tangedal som er tilsynsleder i Oslo Brann- og redningsetat.
Tangedal mener man må tenke både kortsiktig og langsiktig for å få en bedre brannsikkerhet.
– Jeg forstår at vi må akseptere en noe dårligere standard i en periode, men hvilke kompenserende tiltak er gode nok? Holder det bare å si at man øker vaktholdet og setter ut ekstra slokkeapparater? Dette er begge tiltak som ikke helt uten videre erstatter et automatisk slokkeanlegg som ellers ville vært krevd. Målet må være at UDI og brannvernmyndighetene presser bygningseier til å gjøre permanente tiltak for denne situasjonen med flyktninger vil trolig ikke avta.
1000 personer i næringsbygg
Ved å bruke kontorbygg som mottak flyttes bygget fra risikoklasse 2 til risikoklasse 6. I Oslo tenker man å flytte inn mellom 500 og 1000 personer i et åtte etasjers kontorbygg. Tangedal er redd det blir mye synsing om hva som er godt nok og brannvesenet kan fort bli et gissel i denne situasjonen.
– Ved bruksendring av kontorbygg til asylmottak tar brannsikkerheten teknisk sett utgangspunkt i TEK 10 med brannkonsept og eventuelle fraviksvurderinger. Dette behandles av bygningsmyndighetene. Spørsmålet er om fraviksvurderingen tar høyde for den faktiske bruken av bygget. Dette må baseres på en risikovurdering av bruken/brukere.
– I denne sammenhengen må man se hele bildet utfra et samfunnssikkerhetsperspektiv. Her handler det om at et stort antall mennesker plasseres sammen på tvers av religion og kulturer med fare for at det blir voldsepisoder og flyktninger som tenner på i frustrasjon over sin situasjon. Resultatet kan bli stor slitasje på de ansatte, stor gjennomtrekk av ansatte, mangelfull opplæring i branninstrukser på grunn av stadig nye ansatte og frivillige samt mange feilalarmer fra brannvarslingsanlegget. Da vil det ikke holde å erstatte tekniske tiltak med organisatoriske når vi vet de vil svikte.
Store kontra små mottak
Oslo har i dag 4 flyktningemottak og man planlegger å bygge brakkebyer for opptil 3000 personer. Er så små anlegg bedre enn store anlegg med hensyn til brannsikkerheten?
– Store mottak kan være mer utsatt for konflikter, men jeg tror likevel at store anlegg kan være bedre. Her er slokkeanlegg enda viktigere, men samtidig kan det være mer profesjonelle aktører her. Brakkebyer med automatiske slokkeanlegg vil være helt grunnleggende for god brannsikkerhet, sier tilsynslederen.
Unntak fra forskrift
27. november 2015 ble det fastsatt midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av asylsøkere. Forskriften skal åpne for raskere etablering av asylmottak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan beslutte å unnta fra kravet om søknadsplikt for midlertidig bruksendring og midlertidig plassering av byggverk for asylmottak.
Forskriften gir også et midlertidig unntak fra krav om sprinkleranlegg, forutsatt at byggverket har brannalarmanlegg, rømningsveier og døgnkontinuerlig brannvakthold (oppfyller TEK 10- krav).
– Med dette unntaket flytter man ansvaret vekk fra eier, men hvem har da ansvaret? Er det departementet som kan godkjenne at et næringsbygg tas i bruk som mottak hvis det har alarmanlegg og vakthold eller har virksomheten det hele ansvar selv om bygget ikke tilfredsstiller kravene i TEK 10, stiller Tangedal spørsmål om.
Jo Tangedal er opptatt av at brannvesenet i det ganske land har en lik tilnærming til utfordringen med brannsikkerhet i flyktningemottak.
– Brannvesenet må selvfølgelig være på banen, men samtidig må vi ikke begynne å «godkjenne» bygg. Det er ikke vår rolle å vurdere brannsikkerheten før bruksendring er foretatt og en brannteknisk rapport foreligger. Så håper jeg at vi sammen med UDI kan finne gode løsninger som tilfredsstiller kravene til brannsikkerhet. Det som bekymrer meg mest nå er at midlertidigheten fort kan bli permanent, sier Tangedal.
Oslo Brann- og redningsetat har nedsatt en arbeidsgruppe med personell fra forebyggende og beredskapsavdelingen som vil arbeide spesielt med problematikken rundt flyktningemottak.
Eieransvaret står fast
Leder av enhet for forebygging i avdeling for brann og redning i DSB, Anders L. Blakseth sier unntaket fra forskriften ikke endrer på eieransvaret i brann- og eksplosjonsvernloven. Unntaket endrer bare på forutsetningene for bygget som fremkommer av tekniske krav gitt i medhold av plan- bygningslovgivningen.
– Eier og bruker har fortsatt ansvar for brannsikkerheten selv om det er gitt unntak fra sprinklerkravet. Unntaket fra TEK 10 er fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og det tar vi til etterretning. Det skal likevel gjøres en vurdering i byggesaken om vilkårene for å unnta fra kravet om automatisk slokkeanlegg er tilstede, men det er vanskelig å se for seg hvilke tiltak som fullt ut kan erstatte et sprinkleranlegg, sier Blakseth.
COMMENTS