I programmet kunne ordføreren i Sør-Varanger Alfon Jerijervi konstatere at ” Av alt det uviktige i livet, er fotball det viktigste”. En påstand som mange vil si seg enige i, men i dette arrangementet vil nok det sosiale samholdet og trivsel faktoren bli husket som minst like viktig. Til tross for at mange hadde lang reisevei var det i år påmeldt 15 lag med over 150 tilreisende. Det sier sitt om arrangementets popularitet at for eksempel representantene fra Narvik Brannvesen kjørte 16 timer på isbelagte vinterveier for å komme fram. Dette synes i hvertfall ”Brannmannens” utsendte med ”søringens” oppfatning av avstander var imponerende.
Nytt av året var det at Svalbard Brannvesen stilte med lag, og viste ettertrykkelig at de var å regne med i årene som kommer.
Brannmannens utsendte som etter flere arrangementer på sidelinjen fikk i år tillatelse til å delta aktivt i spillet. Brannskolen trengte folk og tok imot oss med åpne armer. Å si at vi styrket fjorårets vinnerlag er vel en overdrivelse, men man skal ikke se bort fra at underholdningsverdien steg betraktelig.
Turneringen startet kl.14.00 Fredag i Fjellhallen. Inn lånte minibusser kjørte kontinuerlig skytteltrafikk mellom hotellet og Fjellhallen med spillesugene brannmenn. Hver kamp startet og sluttet når den skulle, og tidsskjemaet ble holdt gjenom hele mesterskapet.
De innledende kampene startet med hardt, men rent spill og bar preg av at gutta syntes det var godt å komme i gang Enkelte lag hadde flere innbyttere enn andre, et faktum som utvilsomt hadde mye å si for kamputfallet for selv om hver kamp bare varte i 20 minutter var innsatsen 100% og det var nok flere enn undertegnede som ønsket seg et høyere o2 opptak der og da.
Selv om selvfølgelig alle hadde lyst til å vinne var humoren aldri langt unna og kommentarene, særlig fra tribunen satt løst. Noe som Brannmannens utsendte smertelig fikk erfare. En ting er sikkert, dette arrangementet hadde en høy underholdningsverdi på alle mulige måter. Dommerne som i de innledende kampene hadde en lett jobb fikk straks litt mer å gjøre under sluttspillet da ”alvoret” begynte. Stor var dramatikken i kampen Kirkenes – Banak da Kirkenes spillerne påsto at Banaks første mål ikke gikk mellom målstengene men derimot gjennom et nærmest usynlig hull i nettveggen Etter nærmere øyesyn viste det seg at hullet så absolutt var tilstede, men dommeren hadde dømt mål så det var ikke noe mer å gjøre med det.
Narvik som allerede tidlig i mesterskapet hadde markert seg som en av favorittene møtte Banak i finalen. Narvik gutta som mente at en seier ville gjort de 16 hjem reisetimene så mye lettere måtte gi tapt for Banaks hurtighet og individuelle ferdigheter. Banak kunne etter 20 spennende minutter gå av banen med en 4-1 seier i lomma. En seier som i følge Banaks Peder Rasmussen smakte utrolig godt etter fjorårets andre plass.
Nesten alt var glemt da utøvere, funksjonærer og andre inviterte gjester samlet seg i samfunnshusets festsal for bankett der arrangøren ble som seg hør og bør behørig takket for et glimrende mesterskap. Gaver ble utvekslet og Banak Rescue Team ble feiret som verdige vinnere av vandrepokalen. Fair play prisen gikk i år til Tromsø Brannvesen som etter siste plassen i turneringen tok revansje og vant banketten. Prisen for mest scorende gikk til Harstad. Etter maten var fortært forsatte festen ut i de små timer. Et slikt mesterskap er noe langt mer enn fotball. Her er det snakk om å møte kollegaer fra andre brannvesen, gjøre nye bekjentskaper og kaste seg ut i harde faglige diskusjoner. Vi tror faktisk de fleste problemene var løst innen sola sto opp Søndag morgen.
Brannmannens utsendte takker så pent for seg og ønsker Namsos Brannvesen til lykke med neste års arrangement. En tilstelning vi ikke vil gå glipp av for alt i verden, og vi deltar også gjerne aktivt. (Hvis noen vil ha oss på laget da)
Resultater
1 Banak
2 Narvik
3 Rana
4 Harstad
5 Svalbard
6 Bodø
7 Tana
8 Kirkenes
9 Brannskolen
10 Svolvær
11 Namsos
12 Lenvik
13 Fauske
14 Tromsø
Publisert: 06-03-1999
COMMENTS