Hva gjør brannvesenet når kirken brenner eller vann renner over terskelen til museet? Folk flest, herunder forvaltere av kunst og kulturminner, har en forventning til at brannvesenet har en formening om hvordan slike situasjoner skal løses. De tror også at brannvesenet har kjennskap til hva som er verdifullt og høyest prioritert, og hvordan det skal berges.
Bjørn-Fredrik Falkenberg,
Brann & Redning
Brannvesenet på sin side forventer at forvaltere av kunst og kulturminner i det minste selv har en formening om hva som er verdifullt, høyest prioritert og hvordan det skal berges. De tror også at forvaltere har kjentpersoner som kan bistå nødetatene med viktig informasjon når virksomheten deres er truet, og de rykker ut for å hjelpe dem. Noe som ofte ikke er tilfelle. Men det må vel ikke være sånn?
Tidsskriftet Brann og Redning tok turen til RVR-seminaret som ble avholdt i Fredrikstad i juni. Vi tok en ekstra prat med Susanna Bjorklof, spesialkonsulent i Oslo Brann og Redningsetat rundt temaet «Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier» – Stortingsmelding nr. 35 (2008-2009) – nasjonalt mål for brannvernarbeid.
STARTSKUDDET – RISIKOKARTLEGGING OG BEFARINGER
Sommeren 2016 ansatte Oslo brann- og redningsetaten to studenter fra Høgskolen i Haugesund. De fikk i oppgave å kartlegge risikofaktorer for tap av uerstattelige verdier i kommunens cirka 60 museer. Resultatene tegnet et bilde som ble svært nyttig for videre arbeid. Ni av ti museer oppgav at de uerstattelige verdiene de forvalter, er av nasjonal eller internasjonal dignitet. Likevel viste det seg at kun en fjerdedel av museene hadde noen form for planverk for håndtering og berging av disse verdiene ved ulykker. Det kom også frem at kvaliteten og brukbarheten på de planverkene som fantes var svært varierende.
- Dette er oppsiktsvekkende med tanke på at bevaring av uerstattelige verdier er en kjerneoppgave for disse virksomhetene, sier Susanna.
Å LAGE EN MAL
Etter at brannvesenet hadde vært på befaring var det mange som ønsket å bidra og lage en mal. De som hadde lyst til å lage gode instrukser til brannvesenet lurte derfor på: Hvilken informasjon er det dere trenger om disse prioriterte gjenstandene? Hvordan skal informasjonen presenteres og gjøres tilgjengelig for dere?
- Det hadde vi svar på! Omtrent like mange svar som det finnes brannkonstabler i Oslo, viste det seg, ler Susanna.
Slik kan man jo ikke ha det, og det ble startskuddet for en prosess i Oslo brann- og redningsetat for å utvikle en mal. Denne skulle sikre at museene i hvert fall skulle få tydelig beskjed fra brannvesenet om hvordan en bergingsplan bør inneholde og se ut.
Både forebyggende avdeling, beredskap og 110 var involvert. Oslo museum stilte velvillig opp for testing av en prototype. Ryktet spredde seg og det var andre som også så nytten av et standardisert planverk for berging. Flere involverte seg og bidro, både brannvesen og forvaltere av kulturminner på ulike nivåer, og enkelte fagpersoner. Dette frembrakte mange innspill og diskusjoner.
- For oss i brannvesenet var det viktig å stå på vårt, slik at oppsettet skulle være rendyrket for vår organisering og vårt informasjonsbehov. Det å slippe til andre inn i prosessen var med på å belyse ulike perspektiver og problemstillinger, og ble svært fruktbart. Dette resulterte utvilsomt i en bedre mal med god forankring både i Brann-Norge og Museums-Norge, uttaler Susanna.
LANSERING AV MALEN
I april 2021 var første versjonen av mal for verdibergingsplan klar for lansering på Oslo kommunes nettsider. (https://www.oslo.kommune.no/brannvern-ildsted-og-feiing/verdibergingsplan/) Derfra kan alle som ønsker det, laste ned og bruke den i egen kommune. Malen er laget i PowerPoint og kommer også med en veiledning, med råd om fremgangsmåte og praktiske tips.
Hva vil man oppnå? Susanna har denne lista:
- Vi vil at prioriteringer er gjort av de som kjenner verdiene best, før situasjonen oppstår.
- Brannvesenet skal enkelt forstå hva og hvordan de best skal forsøke berge/sikre ved lik og gjenkjennelig struktur og symbolbruk.
- Verdibergingsplanen skal ha en inndeling og oppbygning ut fra objektets kompleksitet og brannvesenets organisering under innsats.
- Heve brannvesenets kompetanse på å håndtere hendelser i kulturhistoriske objekter.
- Skape en større bevissthet hos forvaltere av disse verdiene rundt risiko, prioritering og lokale tiltak som kan gjøres for å skape bedre sikring mot vann-/røyk-/ og brannskader.
VERDIBERGINGSPLAN
En verdibergingsplan hjelper brannvesenet å avgjøre hva som skal berges ved uønskede hendelser, og redusere tapene av kulturverdier. Ved brann og vannskader i museer, kirker, samlinger, arkiv og fredete bygg, er det stor risiko at uerstattelige kulturverdier går tapt. Rett informasjon, til rett folk, til rett tid kan bidra til at tapene reduseres.
Der det finnes en verdibergingsplan vil brannvesenet bruke den som et strategisk beslutningsgrunnlag i akutt fase ved uønskete hendelser. Verdibergingsplanen skal også legge til rette for brannvesenets berging av verdier under en innsats, når dette bedømmes som gjennomførbart.
Innhold
Verdibergingsplanen inneholder nødvendige og relevante opplysninger i et oppsett som brannvesenets innsatspersonell er kjent med, slik at mannskapene har forutsetninger for å gjøre en best mulig jobb.
Dette omhandler blant annet oversiktlig prioriteringsliste og plantegninger med plassering av verdier. Verdibergingsplanen inneholder også bergingskort med mer detaljert informasjon. Bergingskortene skal brukes av røykdykkere, og gir utfyllende instruks for berging og sikring av for eksempel enkelte gjenstander eller rom.
HVEM BØR LAGE EN VERDIBERGINGSPLAN?
Virksomheter som forvalter kunst og kulturminner bør lage en verdibergingsplan. Planen skal printes enkelsidig i liggende A3-format. Sidene lamineres og settes inn i en perm.
Verdibergingsplanen kan for eksempel oppbevares i et låsbart brannskap eller safe merket med «RVR» (restverdiredning) i tilknytning til brannsentralen. I tillegg kan man ha en utgave hos en kjentmann eller tilsvarende. Denne løsningen foretrekkes i Oslo og Asker og Bærum.
I visse brannvesen er det også mulighet å lagre en pdf av verdibergingsplanen i 110-sentralen, slik at den kan åpnes av mannskapet i brannbilene. Dette må avklares med lokalt brannvesen.
Oppdatering
Virksomheten som forvalter kunsten eller kulturminnene har ansvaret for at verdibergingsplanen er oppdatert og tilgjengelig for brannvesenet, både i utskreven og eventuell digital versjon. Virksomheten må altså ha rutiner for dette. Hvis det skjer noe, og planen ikke er oppdatert, skal den i utgangspunktet ikke brukes.
Under seminaret i Fredrikstad pratet undertegnede med representanter fra forsikringsbransjen. Jeg stilte spørsmålet om kravet om årlig (jevnlig) revisjon / oppdatering kan stilles til virksomheten av forsikringsselskapet – dette er jo ett levende dokument?
Svaret var at blir det ikke gjennomført vil en avkortning på forsikringen kunne inntreffe, noe som igjen vil tvinge virksomheten til å innlemme oppdatering i sin internkontrollforskrift. Dette var noe de absolutt ville se på.
Står man og trenger hjelp i akutte situasjoner, kan kanskje disse hjelpe?
- Beredskapstelefon Bevaringstjeneste: telefon 55251080 (tastevalg 3 – tekstil, skinn, møbler, metall, glass, keramikk)
- Beredskapstelefon NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning): tlf. 48110777 (malerier, bemalt tre, tapeter og bygningsfast kunst)
- Beredskapstelefon Galleri Tonne: tlf.nr 40413221 (maleri, kunst)
- Anne Bjørke (Konservator ansatt i Bergen Brannvesen): tlf.nr. 47758090 anne.bjorke@bergen.kommune.no