Det virkelige startskuddet for kritisk omtale av brannvesenet, kom etter brannen i Selvbyggerveien i Oslo hvor en ung kvinne omkom. Oslo brann- og redningsetat måtte tåle sterk kritikk i media for at kvinnen omkom og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) var også kritiske i sin rapport etter brannen. Denne saken er under etterforskning av politiet for å fastslå om det ble begått grov uforstand i tjenesten. De pårørende etter den omkomne kvinnen har uttalt at det kan komme på tale å reise erstatningskrav mot Oslo brann- og redningsetat. Avgjørelsen avhenger av politiets etterforskning i saken.
Snart rettssak mot brannvesen
Brannsjef John Kr. Overvik fra Frosta kommune i Nord-Trøndelag uttalte tidligere i år: «Jeg tror vi ganske snart får oppleve den første rettssaken mot et lokalt brannvesen fordi de ikke har gjort jobben sin».
I april brant tre barn og en kvinne inne i en boligbrann på Tautra i Frosta kommune. På Frosta er det 18 mann i beredskap, men ingen av disse har den nødvendige utdanning i brannvern. Da alarmen gikk til dødsbrannen i april, var ingen av de to gamle brannbilene i drift og man hadde lånt pumper av Sivilforsvaret. Det viste seg også i ettertid at varsling av brannen fra vaktsentralen var en halv time forsinket uten at man kan forklare dette. Overvik mener dødsbrannen på Tautra viser hvor lite det lokale brannvesen har å stille opp med når ulykken er ute. Brannvesen i distrikts-Norge har på grunn av lang utrykningstid og dårlig utstyr tapt kampen mot flammene før de når fram til brannstedet.
I kjølvannet av Tautra-tragedien etterlyste Overvik flere brannøvelser, utdanning av brannmannskapet og økte ressurser til brannvernberedskap. Politikerne i Frosta kommune har lovt å bevilge fire millioner kroner de neste to år. Disse midlene skal brukes til innkjøp av ny brannbil, ny brannstasjon og utdanning. På denne måten kan man si at brannen på Tautra har vært en vekker, sier Overvik.
Hva er DBEs syn?
Med bakgrunn i mediaoppslag og Overviks frykt for søksmål mot brannvesenet, tok vi derfor turen til DBE i Tønsberg for å høre med Hans Kristian Madsen hva som egentlig har skjedd og hvilket syn DBE har om tilstanden. Madsen har gjennomgått flere av de brannene som har gitt mediaoppslag og han har forfattet rapporter om hva som bør gjøres av tiltak i brannvesen for å bedre situasjonen. Madsen er i dag senioringeniør i DBE, men han har ett års bakgrunn som politimann og kjenner derfor godt til det operative beredskapsarbeid.
Har norske brannvesen blitt dårligere i utførelsen av vårt yrke eller er det bare media som har fått smaken» på oss?
Jeg tror det er galt å se på om brannvesenet er blitt dårligere eller bedre i utførelsen av yrket. Det er snarere media som er blitt mer opptatt av hendelser som også omfatter brannvesenets håndtering av sine oppgaver. Dette dreier seg om både de forebyggende og beredskapsmessige oppgavene og media velger ofte å rette sin oppmerksomhet på de hendelsene der det berettiget eller ikke kan stilles spørsmål ved innsatsen. Dette burde uansett føre til en «skjerping» i brannvesenet gjennom å sørge før kvalitetssikring i alle ledd. Brannvesenet må også raffinere tilliten og holdninger innad og det er vel berettiget å spørre om brannmenn er interessert i forandringer.
For å sette det litt på spissen, kan det se ut som at det må skje større branner eller ulykker før politikerne bevilger de nødvendige midler også til brannvernarbeid. Tyder ikke dette på at myndighetenes forskriftskrav er underordnet de økonomiske lover til daglig og at bevilgninger mer kommer som en følge av tra- giske hendelser?
Det kan være fristende å svare delvis ja på dette. Historien viser vel at det blir satt fokus på ulike problemsstillinger etter større ulykker og branner, men det er jo det daglige forebyggende arbeidet som det er vanskelig å måle i kroner og øre, som er det viktigste vi beskjeftiger oss med i brannvesenet i dag. Det er gjennom å lykkes med dette vi vil oppnå de største forbedringene i brannsikkerheten.
Har DBE de tvangstiltak som er ønskelige ovenfor kommuner som ikke oppfyller dagens krav og ønsker DBE i så fall å bruke slike
tvangstiltak?
Ja, vi har tvangstiltak dersom ingen andre løsninger nytter. Først gir vi pålegg, dernest tvangsmulkt. Det må aldri være tvil om at DBE ikke vil benytte mulighetene som regelverket gir dersom dette til syvende og sist viser seg å være nødvendig. DBE har også gjennom årene hatt flere «konflikter» med kommuner som ikke har oppfylt kravene. Ofte opplever vi nok at medias søkelys er med på å sette fart på en del saker.
Holder norske brannvesen høy nok standard kompetanse- og materiellmessig?
Det vil alltid være rom for å bedre kvaliteten i brannvesenet. Den dagen vi setter oss tilbake og sier oss fornøyd er det grunn til å følge ekstra godt med. Generelt sett synes standarden å være god, men det vil alltid være behov for utvikling.
Hva bør norske brannvesen først og fremst forbedre operativt?
Norske brannvesen har et stort forbedringspotensiale når det gjelder kommunikasjon. I dette mener jeg ikke nødvendigvis utstyret, men i hovedsak bedre informasjonsflyt. Klar ordregivning, rolleforståelse og situasjonsrapportering er langt fra godt nok i brannvesenet i dag.
Brannsjefen i Frosta har uttalt til media at det hare er et tidsspørsmål før brannvesen blir saksøkt for dårlig jobb på grunn av dårlig materiell og manglende utdanning. DBE fører tilsyn med brannvesen jevnlig og
det må være berettiget å spørre hvilken verdi dette tilsynet i så fall
har?
Vårt tilsyn avdekker mange ting som vi tar tak i, men det er umulig å avdekke alle detaljer ved et tilsyn. Når det gjelder materiellsituasjonen så er ikke denne slik det er beskrevet i media hvor det virker som norske brannvesen stort sett kjører rundt i veteranbiler. Det er mye gammelt reserveutstyr rundt omkring, men det viser seg at det er få tilfeller hvor materiellet svikter eller hvor det har noen betydning i forhold til blant annet dødsbranner. Fra 1. januar 1999 vil det bli tilsyn med full effekt med gjennomgang av nye brannordningsdokumenter. Jeg er ikke spesielt bekymret for at brannvesenet blir saksøkt for dårlig jobb på grunn av manglende materiell og utdanning selv om muligheten er til stede. Mye kan forebygges gjennom å sikre seg at helse-, miljø- og sikkerhets- regelverket er på plass og etterleves.
Tror DBE at vi vil komme i den situasjon at brannvesen vil bli saksøkt i framtiden?
Det er ikke mulig å si noe vettugt om dette. Det kan selvfølgelig skje, men det tror jeg vil være rent unntaksvis, og da kan det jo hende at man faktisk fortjener en prosess mot seg. Brannvesenet kan langt på veg selv forebygge søksmål ved å kvalitetssikre kunnskap og materiell.
DBE «etterforsker spesielle branner. Hva er bakgrunnen for denne «etterforskningen» og hvordan ønsker DBE og kanalisere erfaringene man gjør gjennom dette?
DBE etterforsker aldri branner, vi gransker.det er stor forskjell på dette. Bakgrunnen og formålet med granskningsvirksomheten er å sikre seg erfaringsmaterialet for å forsøke å forebygge at lignende ting skjer i framtiden. Vi bestemmer selv hvilke branner vi ønsker å granske, men vanligvis skjer vårt initiativ ut i fra mediaoppslag eller om det har vært branner med spesielt forløp slik som dødsbranner.
Madsen avslutter vår spørsmålsrunde med å si at han synes brannvesenet gjør en veldig god jobb. Brannvesenet er en «spydspiss» i redningstjenesten som sikrer skadestedet. I tillegg til å forbedre kommunikasjonsdelen, bør man bruke tid på realistiske øvelser og reelt samspill mellom aktørene på et skadested Arbeidet som Utrykningspersonellets Fellesutvalg gjør på dette området er i så måte veldig bra.
Lars Brenden «Brannmannen»
Publisert: 08-12-1998
COMMENTS